Ronja65 Skrevet 19. mai 2009 #1 Skrevet 19. mai 2009 Ja her er det full drama for tiden.... En gift nabomann har forelsket seg i en skilt alenemor... og jeg kan ikke hjelpe det men jeg synes synd på alle tre parter. Møtte konen i dag.... hun var helt ferdig... møtte også elskerinnen og hun er også helt ferdig.... mannen har flyttet hjemmefra og hør hverken av seg til konen eller elskerinnen....Han har det visst kjempetøfft og vet nok ikke helt hva han skal gjøre.... Hvorfor er livet noen ganger så vanskelig?.. Konen er villig til å ta han tilbake... noe som jo er beundringsvært i seg selv..... Det snakkes jo selvfølgelig i nabolaget.... men jeg stiller meg neutral og velger å ikke ta parti.. noe jeg har sagt til både konen og elskerinnen som begge er gode naboer. Ja...hjelpe meg.....
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 19. mai 2009 #2 Skrevet 19. mai 2009 Oi, bor du i Wisteria Lane? Frustrerte fruer:-) Uff ikke gøy når sånt dukker opp i nabolaget. Men jeg ville gjort som deg, holdt meg nøytral. Vanskelig å ta parti, selv om jeg er av den oppfatning at man får avslutte det man holder på med før man begynner på neste "prosjekt".
Attpåklatten :-)™ Skrevet 20. mai 2009 #3 Skrevet 20. mai 2009 Dritkjip situasjon....... Er oppe i noe lignenede, men nok hakket vanskeligere da det gjelder nærere relasjoner. Vi er nå stående midt oppi et kaos som tredjepersoner og har gitt klar beskjed om at dette får vedkommende personer rydde opp i og gjøre på en renslig måte (selv om det er for sent..). Det er lettere å være nøytral når man ikke har nære bånd til menneskene det skjer med, men når en blir en som vet om det som skjer og det er tre mennesker involvert, så er det iallefall to for mange mener jeg. Når det er barn som blir dratt inn i dritten i tillegg er det bare trist. Og hvor mange forhold som starter på dette viset, vil holde over tid? En tid som skal være fylt med glede, spenning og gode følelser blir istedet fylt med negative ting. Lurer på hvordan man da klarer å ta vare på forelskelsen?
Attpåklatten :-)™ Skrevet 20. mai 2009 #4 Skrevet 20. mai 2009 I tillegg tok da mannen til hun som er ute og kjører kontakt med oss fordi han skjønte det var noe som ikke stemte! Derfor er det ekstra ubehagelig å være venner i en sånn situasjon. Den hun har innledet et forhold til er singel og som også er en "venn" av dem... Det jeg ikke skjønner i en sånn situasjon er at et menneske over lengre tid kan holde to "partnere" for narr. Å ha et forhold på si uten å få dårlig samvittighet og å være så feig at man ikke klarer å avslutte noen av dem??? Din nabo har jo tydeligvis fått panikk og stukket fra begge. Ikke spes imponerende det heller. Alle mennesker opplever å møte andre gjennom livet som man får en slags forelskelse for, noen kanskje flere ganger. En ville jo være naiv om en tror at partneren ikke har det akkurat likedan. Men det er stor forskjell på å holde det på kile i magen når man ser den andre-planet, enn å leve det fullt ut.
Reveenka Skrevet 25. mai 2009 #5 Skrevet 25. mai 2009 Uff, dette er jo en tragedie for alle parter. Og ekstra vanskelig, tenker jeg, siden det skjer i et nabolag hvor alle kjenner hverandre. Det er vel for mye å håpe på at det kan ordne seg til beste for alle parter, her må jo en eller flere være den "tapende part". Fint å være nøytral, det gjør nok en allerede vanskelig situasjon litt lettere å bære for de involverte.
♥Snulder Skrevet 25. mai 2009 #6 Skrevet 25. mai 2009 IIIIIIk!!! Jeg er bare sååå glad for naboer og venner holder seg til sine;=DD
Gummelillan Skrevet 26. mai 2009 #7 Skrevet 26. mai 2009 Huff, nesten så jeg blir glad for at jeg ikke kjenner alle naboene like godt her.... Men har levd lenge nok og erfart tilstrekkelig til å forstå at det ikke finnes enkle svar her. Håper de finner ut av det før de har såret så mange flere..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå