Gå til innhold

Hva er det med folk som tror de kan si hva som helst til folk?!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har jeg ofte lurt på.. er de dumme?? Har en mormor som er sånn, hun er 70 nå men har vært sånn hele livet.. hun bare durer på, sier alt hun tenker høyt. Så sitter hun der og lurer på hvorfor familien ikke vil besøke henne oftere, og snakker dritt om meg til mamma og motsatt.. blir så oppgitt.

 

Ting hun finner på å si:

- At andre har lagt på seg, ser tjukke ut..

- At en har stygge klær på, lite kledelig farge på klærna, for stramme/vide klær, for utringet, for kort...

- At huset en bor i ikke er fint nok/stort nok/har rett beliggenhet

- Vennene til barnebarna er ikke bra nok

- Sier folk er bleike, ikke ser bra ut, har for mye sminke osv...

- Legger seg opp i andres økonomi, jobb, utdannelse, partnervalg

- Skryter av seg selv (hun har gått ned i vekt, får masse komplimenter av venninnene om sitt ungdommelige utseende, sier folk tror hun er 10 år yngre)...

 

Forstår dere hva jeg mener? Dette var bare eksempler.. hva skal en si til slike folk, skal de bare få si hva de vil selv om de sårer andre? Hun har jo positive sider også, men de drukner jo i alt det negative.. Hun er kjempesnill mot barn, det er mot voksne hun holder på slik.. baksnakker også alle hun kjenner.

 

 

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hun sier forresten ting som dette rett ut til familien, men bak ryggen på de hun ikke kjenner så godt..sier ikke slikt til andre enn de nærmeste. virker som verdens hyggeligste på folk som ikke kjenner henne så godt.. hun er veldig sosial også, er aldri hjemme og ute på noe nesten hver kveld..

 

HI

Skrevet

Hva du sier til sånne folk? Du sier rett ut:

EIER DU IKKE OPPDRAGELSE??

HØRER DU IKKE DIN EGEN STEMME?

DU SETT DEG SELV I SPEILET I DET SISTE?

SNAKKER DU SÅ STYGT OM ANDRE?

 

Selvsagt sier vi ikke sånt til sånne folk. Men de burde hørt det.

 

 

Skrevet

Jeg gikk på skole sammen med ei som er/var sånn. Hun var veldig stolt av at hun "alltid sa sannheten" (det var det hun kalte det). I virkeligheten pushet hun sin, ofte brutale, oppfatning på folk som ikke var interessert i hva hun måtte mene. Hun trodde oppriktig at hun var grei som gikk bort til folk, gjerne noen hun ikke kjente, og sa sånne ting som bestemoren din sier. Hun kunne gå bort til folk i kantina og si "du begynner å bli rund så du burde ikke spise dressing", eller "den genseren gjør at det ser ut som om du har puppene festet i halsen".

 

Hun eide rett og slett ikke hverken oppdragelse eller sosiale antenner, og nå som hun var ute av sitt vante miljø (på høyskole i en annen by), og møtte mennesker som ikke aksepterte sånt, så ble hun raskt satt på plass. Vi bestemte oss for å "plukke det av henne", og begynte å svare henne enten med samme mynt "...og du ser ut som en sau med det håret", eller ved å si hva det gjorde med oss "når du sier sånt så blir jeg usikker og lei meg", eller hva vi mente " Tror du virkelig jeg bryr meg om din mening? Frekke faen!"

 

Det virket, for etter en stund så ble hun litt mer dempet, litt mer taktfull og litt lettere å omgås. Hun ble også rimelig sjokkert da folk tok igjen med henne, for hun hadde alltid tolket den lamslåtte stumheten til "ofrene" som et stilletiende samtykke eller takknemlig ettertenksomhet.

 

Så mitt råd er: bli enige om å ta igjen. Eller sett ihvertfall foten ned for egen del og si "jeg gidder ikke prate med deg når du baksnakker/fornærmer meg/ sårer meg, osv" og så gjør du alvor av det og går din vei om hun fortsetter. Om hun så baktaler deg til andre må du kanskje regne med, men da har du ihvertfall gitt beskjed om at du ikke finner deg i sånt prat.

Skrevet

tror det må være min farmor du snakker om jeg!

 

"jeg er så gammel jeg kan si hva jeg vil" føyer hun til når hun får en reksjon på frekkhetene sine.

Skrevet

Kjenner meg igjen i du med veninna!

Jeg hadde også en veninne som var syklig opptatt av ærlighet. "jeg sier bare det jeg mener" "Det er bare sånn jeg er" "Ærlighet varer lengst"... Det er ikke alltid det passer seg å være ærlig.

Hun påpekte det ALLTID når hun var uenig i andres meninger, og klarte aldri å være stille. Mente hun at noen hadde dummet seg ut, syns hun det var greit å bryte ut i latter og håne personen... ÅRH! Irriterende..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...