Savner venninner som bryr seg.(langt innlegg)

[Anonym bruker]

Jeg er med i en venninnegjeng som har holdt sammen i noen år nå. Vi har alle gått i samme klasse 1-3 år. Vi er nå spredt over hele landet, og noen av oss har mer kontakt enn andre. Poenget mitt er at selv om vi har kontakt føler jeg det er mest overfladisk kontakt. Jeg er gift, og er den eneste i gjengen som er det. Per dags dato er det ingen av dem som har fast følge. En av dem har hatt kjæreste tidligere, og en av de andre igjen har hatt one night stand. Så de to har jeg noen felles erfaringer med (jeg har ikke hatt ONS selv da, men er jo ikke jomfru). Noe av det kjipe er at disse to bor i andre deler av landet. Dermed treffes vi ikke så ofte. Hun som var forloveren min bor heller ikke i nærheten der jeg bor. Hun er faktisk den enste som virkelig bryr seg, og spør hvordan det går og faktisk mener det. Mannen min er syk og går jevnlig til undersøkelser på sykehuset selv om han er såpass oppegående at han er i full jobb. Forloveren min er den eneste jeg kan snakke med når det gjelder hvordan han har det, hvordan vi har det osv.

 

Jeg har nevnt det for dem at de holder på å finne diagnose på mannen min, men selv om en av "venninnene" mine er sykepleier bryr hun seg ikke om å spørre om hvordan det går med den saken. Ingen av dem spør heller hvordan det går i forholdet mellom meg og mannen min, eller hvordan jeg egentlig har det. Selv om jeg nå nylig krangla ganske heftig med en av dem (som jeg har kjent kortest) brydde en av de andre seg såpass lite om det at hun foreslo at jeg og hun andre kunne ta bussen sammen når vi skulle hjem etter et besøk. Under selve besøket hadde trivselen min ikke vært særlig god nettopp på grunn av hennes tilstedeværelse. Før det besøket visste jeg at hun skulle komme, og vurderte sterkt å ikke gå på grunn av det. Men tenkte som så at en gang kommer jeg nok til å møte på henne uansett, så det kan like godt være nå. Selv om alle de andre som var tilstede den kvelden utmerket godt visste om krangelen vi hadde hatt virket det som at de ikke tok hensyn til det på noen måte. Hun jeg krangla med har jeg nå både sletta fra facebook, og sletta tlf.nr. til. huff. Jeg og mannen min flytter snart nå til et sted ikke langt herfra. Og så er det ikke så lenge til vi blir foreldre. Så da blir forskjellene mellom meg og de jentene enda større. I den gjengen er det slik at enten så er alle med eller så er ingen med. Og mannen min blir svært sjelden invitert med på grunn av at han er gutt. Jeg savner rett og slett å kunne ha noen venner som tåler å ha en gutt/mann i nærheten. Noen venninner som kan være sammen med meg uten at man må være hele gjengen. At man f.eks. bare kan være sammen en og en. Sorry at det ble et langt innlegg, men følte bare jeg måtte få det ut.

[Anonym bruker]

Hvis du skal flytte så se på det som en gylden mulighet til å "starte på nytt"! Meld deg på barselgruppe der du skal flytte, da treffer dere par i samme situasjon. Ofte følger man hverandre etter fødselen og blir en "gjeng". Barnsang og åpen barnehage er også fine steder å treffe damer på samme sted i livet :-) Lykke til, jeg vet akkurat hvordan du har det !

[Anonym bruker]

Ja, jeg får gjøre det.Vet du hvor man finner barselgrupper? Hvordan man melder seg på? Barnsang høres interessant ut, selv om jeg ikke har noen god sangstemme så får jeg bare bite tenna sammen..