Trenger flest mulig råd

[I love my boys]

Jeg har en stedatter på 17 år. Hun har fått tung kjærlighetsorg. Hun var forelsket i en gutt i sin skole og han har dumpet henne rett før 17 mai og har hatt helvete siden da. vi alle prøver å hjelpe henne og trøste henne på forskjellige måte men allikevel er hun utrolig lei seg.

 

Hva skal en ungdom gjøre for å komme forbi dette? eller hva skal vi gjør for henne? hvordan kan vi helpe henne. Hun har en sterk følelse for ham ennå.

 

Stakkars. Jeg er veldig glad i henne.

[AneB]

Jeg skulle ønske min stemor var som deg!!!

 

Ikke si: "det fins flere" "det går over" "han vet ikke hva han går glipp av" og alle de der velmenende frasene som jo er sanne!

Kanksje prøve å gjøre noe hyggelig sammen med henne? Få henne ut av rommet og ut i verden igjen...Men også gi henne tid til å sørge. Kjærlighetssorg kan jo være helt jævlig!

[AnonymeAnine]

Åh, stakkar... Kjærlighetssorg er så j*vlig! Prøv å få henne med på ting for å holde henne aktiv, det hjelper jo alltid når man er deppa. Ellers så må det vel bare gå over av seg selv.

[I love my boys]

Ja jeg vet det vi har alle gått gjennom dette før. Det er jævlig tung følelse. Man glemmer det etter tid men nå. Hun gidder ikke gå på skole, gidder ikke å være sammen med sine venner og kamerater. Moren hennes vil hjeple henne men hun er opptatt med sin nye mann og sine egne problemer. Hun sier akkurat det du frarådet meg. har lite tid for henne. Skulle ønske hun bodde sammen med oss.,

 

Men ellers takk for rådet. TDet hjalp mye.

[I love my boys]

Takk for rådet. Nå vet jeg hvordan kan jeg holde henne opptatt når de kommer til oss.

[Ranveig R]

Einig med dei andre - prøv å finne på ting som kan få tankane litt vekk frå temaet. Bedre det enn å prøve å trøste med "tomme" ord og fraser, det hjelper så lite likavel. Det GÅR jo over, men det kan ta lang tid, så det er ikkje akkurat så mykje trøst i det her og no.

 

Ein ekstra klem og forsikring om at dåke bryr dåke kan vel alltid fungere, viss ho er av den typen som godtar slikt.

 

Prøv å involvere ho i det som foregår i huset. Det er nok tungt for ho å gjere noko anna enn å sitte på rommet, men det blir bedre når ho først kjem seg ut litt.

[Gjest Sauen er fødeklar!]

Jeg tror det hun trenger er en hun kan snakke med. La henne gråte, snakke om sorgen, være sinna og hyle og skrike, og vis at du forstår henne. Kanskje du kan fortelle om egne kjærlighetssorger? Styr unna "oppmuntringene", nå trenger hun forståelse og medfølelse=)