Begynner å få litt panikk jeg..

[Må jeg ha nick? *Nr3påvei*]

dette sv.skapet har til nå gått kjemperaskt..

og det ser ikke ut til å slakke ned på slutten heller..

gruer meg ikke til fødsel eller noe sånt..

er bare så mye som må gjøres klart, før den lille i magen kommer..

42 dager +/- er jo ingenting..

noen andre som blir grepet av "panikk" nå og da?

*Oj! det nærmer seg til baby kommer!!*

[Gjest]

Ikke enda, men jeg har fortsatt over 80 dager til termin da. Husker sist gang fikk jeg helt panikk mot slutten. Skikkelig! Den dagen riene begynte fikk jeg faktisk sammenbrudd, måtte ringe mannen og få ham hjem (dette var før jeg fikk skikkelige rier på kvelden), bare gikk rundt i ring på gulvet og hulket, var totalt utenfor og rett ut panisk. Mannen klarte å roe meg ned da heldigvis og alt gikk jo kjempefint, men usj så ekkelt det var, ikke likt meg i det hele tatt. Håper å slippe det denne gangen.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

jeg har ikke panikk på den måten. Men jeg fikk en skikkelig reaksjon for noen uker siden. Tror det virkelig gikk opp for meg at jeg skal ha en baby til. Var nemlig på besøk hos noen som nettopp hadde fått og fikk holde den lille. Og da fikk jeg sånn følelse: hva er det jeg har gjort, jeg som har så stor jente nå? skal jeg virkelig begynne helt på nytt? Og alle de tankene som jeg hadde sist: klarer jeg dette, vil jeg forstå hva den lille vil osv. De tankene kom tilbake. Men det gikk heldigvis raskt over.

Men jeg kjenner at jeg ikke er like opptatt av å ha alt i hus denne gang. Og jeg stresser ikke med å få ryddet på plass klær osv. enda. Men har fortsatt 67 dager igjen, så jeg har jo god tid enda!

[Mamma´n til lillemor]

Jeg har 52 dager til termin og mye som ikke er på plass enda. Vi er til og med uten bad, og vet ikke når det blir ferdig..... Men er i grunnen ikke stresset. For to uker siden så slo det meg at jeg ikke har lange tida igjen på jobb før permisjon, og begynte å småstresse litt med alt som skal være klart og overføres til vikaren min. Men nå som jeg skal jobbe 4 uker til kjenner jeg at jeg har kontroll og er i rute.

 

Jeg er førstegangs, så kanskje jeg ikke har panikk fordi jeg ikke aner hva jeg går til. Jeg synes jeg forbereder meg så godt jeg kan, men det er ikke lett. Jeg vet jo ikke hva jeg har i vente med hverken fødsel eller å få den lille i hus. Vi får ta det som det kommer.

[Svale <3]

Har 7 dager til termin, og føles som om dette har kommet veldig brått på..

Alt er egentlig klart, bortsett fra hodet mitt..

Men men, det går seg vel til.

[**micke**]

jeg har 36 dager igjen til termin og er til tider litt grepet av panikken ja! vi har heller ikke bad for øyeblikket, eller vaskerom - håper det blir ferdig før den lille bestemmer seg for å komme! men vi var hjemme hos mamma i helga og fikk vasket det meste av babytøyet, og det hjalp litt på. en ting å krysse av på lista i hvert fall!

 

vi kan vel aldri bli helt forberedt uansett... i hvert fall ikke oss som hopper ut i dette for første gang! hehehe

 

jaja... en ting om gangen! lykke til jenter!

[Ayka 09+13+14]

Jeg har 16 dager igjen,og begynne så smått å kjenne at panikken tar meg... Det har på en måte vært et langt svangerskapt (var først plaget med kvalme/oppkast,så har jeg gått med en konstant vond rygg siden slutten av januar),men nå når terminen nærmer seg,føler jeg meg ikke klar i det hele tatt! Alt av utstyr er på plass,men psykisk så har jeg enda flere mnd igjen til termin Har bare ikke rett innstilling enda...kan liksom ikke se for meg at JEG snart skal føde! At VI snart er foreldre... *hjeeeeeeeeeeelp*

 

Godt jeg skal til JM i morgen...kanskje hun kan hjelpe meg litt til å bli "klar i hodet" til å bli mamma

[**micke**]

hehehe... kjenner meg igjen på det også ja!! SURREALISTISK er et dekkende ord!!!

[Megawhat har ♀ + 2 nyankomne]

Må si meg enig her, dette svskapet har gått superfort. Har egentlig en del dager igjen, men siden jeg venter to - så blir jeg satt igang før tror de. Så jeg har slingringsmonn på to uker på terminen i juli.. litt ekkelt å ikke vite mer. Derfor har jeg bare halvannen mnd igjen tenker jeg.

 

Men tankene mine går mest til storesøsteren her som da snart er fem år. Hvordan hun tar det å få to søsken på en gang, hun er jo vandt til å ha meg helt for seg selv hele tida.. Blir en utfordring. Og bad skal pusses opp i juni og ny trapp skal inn... puh.. jeg bare fortrenger det til vi starter. Ellers er det meste klart allerede - klær, vogn, senger, bilseter etc... men føles absolutt ikke klart! Redd jeg blir overrasket over hvor hardt det blir med to på en gang, så jeg koser meg liksom ekstra med freden og roen nå og klager ikke på alt maset i magen

 

Vet jo fra sist at man klarer det utroligste, og vi vokser sikkert med denne oppgaven også... blir bare en enorm omveltning i huset fra juli av, litt uvant å tenke på. Men vi ønsker dette veldig, så håper jeg får tid til å kose masse med disse og - at det ikke bare blir hard jobbing og soving...