Hvorfor velger ikke folk adopsjon istedenfor abort?

[Anonym bruker]

"Nei, det hadde jeg aldri i livet klart!" er svaret de fleste kommer med da.

Fordi de har gått i 9 mnd, og født barnet.

Men det er jo den nøyaktig samme ungen de i såfall hadde tatt bort i 2. eller 3.mnd hvis de hadde valgt abort. Hva er da egentlig den store forskjellen?

 

Hvorfor ikke velge adopsjon? Og hjelpe et barnløst par?

Er dere klar over hvor mange ufrivillige barnløse det er i landet vårt som står i kø for å adoptere barn i andre land, kanskje i flere år, før det dukker opp et barn?

[Anonym bruker]

Du svarer jo på ditt eget spørsmål, og det er at de har gått gravide i 9 mnd og født ungen. Det er faktisk en levende unge som kommer til å bli voksen, og som kommer til å eksistere utenfor livmoren.

 

Når man tar abort er den potensielle ungen kun et lite embryo man ikke har noen tilknytning til, og etter aborten eksisterer den ikke lenger...trenger ikke tenke på hvor den er, hva den tenker på, hvordan den har det, hvordan den ser ut, hva den skal bli når den blir stor osv.

 

Adopsjonskøen blir jo ikke noe kortere selv om det kommer flere norske unger på "markedet". Det ligger heller ikke i norsk kultur å adoptere bort barnet sitt slik som i andre land.

[Anonym bruker]

Påtide å gjøre noe med denne kulturen vår kanskje?

[Anonym bruker]

Så det hadde du seriøst klart å gjennomføre, HI!? Eller du har kanskje vært i en slik situasjon selv?!

[Anonym bruker]

Fordi det ikke blir ansett som et reelt alternativ. Tidligere var jo dette noe som skjedde, men da ble man sendt bort som "hushjelp" til barnet ble født, og så kunne man komme hjem. Mange levde med sorg og savn hele livet.

jeg tror dette kunne blitt et alternativ dersom man hadde hatt en kultur for det - men hvor mange vil gå rundt med stor mage og måtte fortelle omverdenen at de skal adoptere vekk ungen? Også er det dette følelsesmessige perspektivet, for jeg tror nok at mange selv tror sorgen over et bortadoptert barn er større og verre enn et abortert foster/embryo.

Å si at man vil adopter vekk barnet sitt er en veldig stor avgjørelse å ta, en abort er noe det er lettere å få støtte til.

 

Jeg synes det er uendelig trist med alle abortene som skjer hvert år. Jeg tror nok at mange av dem er helt unødvendig fordi man er sløv med prevensjon - for det er ikke 14000 gummier som sprekker i året, for å sette det litt på spissen;)

 

[Anonym bruker]

Når man først føder et barn så ønsker man vel at det skal ha et så godt liv som mulig. Om man har såpass selvinnsikt at man vet at man selv ikke kan gi barnet et godt liv,- så er det ikke dermed sagt at det vil få et godt liv hos noen som adopterer det. Å "gi bort" barnet sitt føles nok veldig utrygt for mange fordi man "Mister kontrollen" over barnets ve og vel på en måte..

 

Tror kanskje løsningen for noen hadde vært mulighet til å ta del i barnets liv selv om de adopterte det bort,- uten å måtte ha noe forsørgeransvar....

 

Og jeg har tidligere nevnt at døden ikke alltid er så ille i forhold til alternativet....Å avlsutte et svangerskap vil derfor for mange være det sikreste i forhold til at de vet barnet ikke kommer til å lide et helt liv... Man vet at man ikke har satt til verden en liten gutt eller jente som ikke har det særlig bra,- så lenge man ikke vet hvordan barnet har det,- så vil mange kanskje grue for det....

 

For å si det kort,- tror ikke alle som tar abort gjør det av egoistiske grunner,- noen gjør det nok for det kommende barnet sin del også. Man vil ikke lage et barn som ikke får det godt.....Er det virkelig så vanskelig å skjønne for abortmotstanderer..Å risikrer å gå med dårlig samvittighet resten av livet er for noen mindre viktig enn at en liten gutt/jente må lide for at mamma satte til verden et barn til feil tid......SOm faktisk KAN være alternativet...Om man velger å sette barnet til verden så "Leker" man jo med dette barnets liv..Hva om mors- og omsorgsfølelesn ALDRI kommer? Hva kan man da tilby babyen? Om man rett og slett bare får et hat til ungen som forverrer en allerede vanskelig livssituasjon eller ødelegger fremtidige planer.... Det KAN skje, og det er nok frykten for dette osm gjør at mange velger abort..Ikke fordi det er enklest for en selv..Alle vet jo at man kan slite senere etter abort, men velger altså alikevel...FOr barnet sin del,- og for sin egen del,- like mye....

[Gjest]

Dersom jeg hadde kommet i en situasjon der abort hadde vært et alternativ, så hadde jeg valgt dette fremfor adopsjon fordi jeg ikke ville utsatt barna mine for nok et svangerskap. Jeg er en av dem som tydeligvis ikke takler så godt å gå gravid, får masse plager som gjør at jeg omtrent ikke fungerer som mamma på slutten av svangerskapet, de skal slippe dette flere ganger (vurderer seriøst sterilisering nå etter dette svangerskapet). I tillegg ville de lurt på hvorfor, og det ville vært vanskelig å forklare dem. En tidlig abort ville de aldri visst om, og det ville ikke ha gått utover dem.

[Anonym bruker]

Det hadde jeg aldri gjort. Er så lei dere abortmotstandere, alt er så enkelt for der. "Det er bare å adoptere det vekk"

Tror dere ikke kvinnene hadde blitt glad i, og mye mer tilknyttet dette barnet om man skal bære det frem, og se og føle det etter fødselen, for så å sende det vekk.

Dere er så trangsynte at jeg får helt angst!

Da er det mye bedre å fjerne det tidlig.

[Anonym bruker]

Må vel innrømme at jeg synes innbitte abortforkjempere er like ille som motstanderne.

[Anonym bruker]

Ikke pokker. Hvem er det som DØMMER hvem her da?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei som valgte adopsjon istedenfor abort. Hun hadde allerede valgt abort før, og følte ikke at det var noe hun ville velge en gang til. Hun adopterte bort barnet sitt, og angret ikke på det. All ære til henne.