Har ikke menn nesting behov i det hele tatt?

[Miss Misantrop]

Eller er det bare min mann som ikke er interessert i å lage barnerom, kjøpe klær, vogn og bilstol? Hvis flere er som min mann lurer jeg veldig på hvordan menn tror at dette skal ordne seg sånn rent praktisk.

 

Oppgitt smil fra en misantrop

[Anonym bruker]

er ikke mann, men må bare svare deg fordet om. min har pusset om barnerommet, kjøpt ny bil slik at vogna og bilstolen jeg kjøpte skulle passe inn. han sa når vi var på bil jakt at jeg skulle nok ha våre med på valg av vogn og bilstol. da kunne vi kansje sluppet å kjøpt en så stor bil:P

men når det kommer til klær og tilbehør gidder han ikke bry seg.. bare jeg ikke handler for mye elle for dyre ting..

 

syns min mann kunne våre litt meir engasjert når det jeller spark og bevegelse fra bebisen i magen:P hehe.. bare meg som blir for engslig når jeg ikke kjenner så mye liv.. men det blir vel bedre når bebisen har kommet ut.. sikkert ikke så lett å egnasjera seg så mye i noe han ikke ser..

[Blir augustpappa09]

Ta med mannen din på 3D-ultralyd;) Da får han sett nurket.. Kanskje litt lettere å bli engasjert da?!?

[Anonym bruker]

Jeg tror redebygging i større grad forekommer hos kvinner. Mange menn klarer ikke engasjere seg fullt ut før barnet er født. Noen menn viser nestingen på andre måter enn på tradisjonelt "kvinnevis" ved at de passe ektra godt på kvinnen.

 

Det finnes også menn som engasjerer seg i innkjøp og oppussing, men det er like vanlig at de ikke gjør det. Det er vi kvinner som bærer barnet og som på mange måter bærer med oss graviditeten hele veien. Det er vi som er i kontakt med den lille, og som er nødt til å forholde oss til at det vokser et barn i kroppen vår 24/7. Det gir oss nok en nærere tilknytning enn hva det gjør for mannen som tår på utsiden og betrakter det hele. for han kan det virke både nært og fremmed på samme tid.

[Anonym bruker]

Problemet er vel å slippe til. Jeg følte aldri at det var nødvendig at jeg brukte tid på det, da samboer allerede hadde hele planen i hodet.

 

Ellers er det vanskelig å forholde seg til en gravid kvinne, og det kommende barnet. Er jo ikke akkurat sånn at vi merker det på kroppen.

[Anonym bruker]

Huffda...det hørtes kjipt ut og ikke få ta del i planene.Kunne aldri fallt inn meg og ikke ta han med i planene.Hos oss er det faktisk han som har bestemt hva slags vogn vi skal ha....fint det..for jeg var helt enig der.Det er vi heldigvis ofte..enige.Foreløpig så er det ikke så mye utvikling i klær og sånt,er jo en liten stund igjen.Jeg vil ha med mannen på alt jeg...vogn vet vi hva vi skal ha...sete har han fått på jobben...Nei,det kunne aldri fallt meg inn å utelatt min kjære fra dette.Han skal få være med på så mye av opplevelsen som det går ann for hans del,uten at det er han som går med barnet i magen.

[Anonym bruker]

Kvinner som er gravide er som roboter. Min styrtes iallefall av hormoner. Det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Det tok omtrent ett år etter at barnet ble født før hun ble noenlunde normal igjen.

 

Hun ville også ha meg med på alt, men hele tiden på sine premisser og etter sitt initiativ. Ikke så veldig fristende, spesielt ikke når reaksjonene til den blivende mor er så uberegnlige at ett hvert innspill må veies nøye for at ordene ikke skal feil tolkes.

 

Og du skriver "Han skal få være med ... ". hmm.. høres kjent ut..

 

[Anonym bruker]

Hehe...mulig det er sånn med din "frue,samboer eller hva det måtte være".

 

Men jeg er ikke typen til å gjøre ting på mine premisser...mulig det kjennes sånn ut for din del.Men her har vi vært å ordnet med ting og sett på ting når han vil og når han kommer med forslagene.Jeg nevner ikke ting en gang før han gjør det.Her er ingenting handlet inn heller fordi han syns det har vært for tidlig enda.Å det er greit for meg..:-)Tro det eller ei.

Å dette er fordi jeg vil han skal føle at han også er en del av det så mye som mulig,her går vi for likestilling..eneste forskjellen er at jeg går med barnet i magen...jeg er da for pokker meg ikke noe monster,robot eller hva du mener og ikke vil jeg bli oppfattet som det heller.

 

Min mann sier tillomed at blir det ikke mer enn dette,du er jo ganske så normal....så skal nok dette gå bra.

Gudene skal vite at han har ALDRI vært redd for å si hva han mener heller om han syns jeg er helt på bærtur med ting,uansett om ting blir tatt opp feil av meg eller ikke.Å gudskjelov sier jeg,det er iallefall bedre at sannheten kommer frem enn at han er redd for å si noe til meg om noe for å være redd for reaksjonen.

 

Det er ikke alle som tar av helt heller da.....jeg er ikke den typen til å være noen robot av noe som helst.Her blir ingenting gjort på MINE premisser...Han er med på alt,vi er å titter når han føler for det og han har lyst...ikke når jeg bestemmer det.Sånn var det med bryllupet og sånn er det nå....det er tross alt VI som skal ha barn...ikke bare jeg.

Hadde du kjent meg eller møtt meg,så hadde du forstått det ganske raskt.

Er ikke alt som er som det høres ut som vet du kjære deg.