Anonym bruker Skrevet 18. mai 2009 #1 Skrevet 18. mai 2009 føler dere veldig kjærlighet for deres barn?jeg er jo glad i ungen min.men føler ofte det er veldig slitsomt.å hopper nærmest i stolen når jeg får litt fri ungen er fem mnd...bor med mine foreldre å får avlastning der også.er en ganske ensom sjel.å skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det.orker aldri noe liksom.livet går sin tralte gang.føler alle mødre er super sosiale..med barselgrupper.å masse venne besøk.. skulle ønske jeg følte en overvelvende kjærlighete..
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2009 #2 Skrevet 18. mai 2009 du må glede deg over barnet! og når det blir litt større og snakker og du får mer og mer respons bli det bedre. jogg deg en tur om kvelden og få litt energi, så blir du gladere!
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2009 #3 Skrevet 18. mai 2009 takk for svar:)litt skrivefeil i innlegget over.. når blir ting lettere?er det bare jeg som har det sånn.en ensom fjompe nisse har jeg blitt,som er livredd for å ha alt ansvaret for ungen min.bare klamrer meg til andre.uff
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2009 #4 Skrevet 18. mai 2009 flytt for deg selv! ta ansvar for barnet ditt selv! så lenge du bor hos dine foreldre å de hjelper deg med barnet tar det lengre tid for deg å knytte bånd! har du ansvaret alene så blir du også mere knyttet til han:) du kan fortsatt få litt fri innimellom vet du:)
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2009 #5 Skrevet 18. mai 2009 hmm tror du det?? men jeg bor her for å spare penger.alt er så dyrt i dag å lettere blir det hvis jeg legger meg opp litt..skal prøve å kjøpe meg noe til meg å ungen..det bare skremmer meg forferdelig å bo helt alene å ha alt ansvaret.... ps.jeg har bodd alene før i flere år.å er nesten 30 år,kremt.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2009 #6 Skrevet 18. mai 2009 hehe det går nok bra skal du se! de første 14 dagene alene med et barn kan være litt stressende, men få inn rutiner fort så blirr det tryggere for både deg å barnet ditt:)
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2009 #7 Skrevet 18. mai 2009 "Du må glede deg over ungen din" og "jogg så du får mer energi" er veldig enkle og lite innsiktsfulle råd, spør du meg. Jeg ville gjort følgende: - Ta kontakt med lege for å utrede blodprosent, jern, B-12, stoffskifte osv. Ubalanser i diverse nivåer er ikke uvanlig en stund etter fødsel. Hormonforandringene i seg selv kan også gjøre deg sliten. Få også utredet om du lider av en mild svangerskapsdepresjon. - Får du nok søvn? Søvnmangel og det å bli vekket i hytt og pine kan både gi svekket energi og depresjoner. - Du er alene om barnet i den forstand at du og barnefar ikke er sammen? Det har selvsagt en psykologisk innvirkning. Det er tøft å ha aleneansvar for et barn. Å få barn snur også livet ditt på hodet enten du er alene eller ikke. For mange er det et lite sjokk å ha fullt fokus på et lite menneske 24 timer i døgnet. Det er helt vanlig å bli sliten, og det er også vanlig at den store morsfølelsen lar vente på seg fordi slitenheten og trøttheten overskygger alt i begynnelsen. Jeg var veldig sliten etter fødsel i flere måneder. Orket ikke å gjøre så mye på dagen. Drømte bare om å få sove ordentelig. Var mye engstelig. Nå er hun 21 måneder og alt er bedre, men jeg er fortsatt ofte sliten når kvelden kommer. Men det gode er at kjærligheten bare øker og øker. Som sjefen min sa, og hun har altså en veldig krevende jobb: "Jeg syntes det var mer slitsomt å være hjemme med barn". Mange føler at ting blir bedre når barnet begynner i barnehage.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå