Jeg er desverre gravid!

[Anonym bruker]

Og vurderer sterkt en abort. Har alltid sagt at jeg aldri kommer til å ta det, men ingenting ligger tilrette for en baby nå. Har en liten en på 11mnd som også krever sitt.

 

Kan noen her fortelle litt om sine opplevelser rundt en abort? Og har de tilbud om hjemmeabort på ahus?

 

Hvordan føler dere det i ettertid?

[Anonym bruker]

Hei

 

Vil bare si at jeg ble gravid igjen da min første var ca 11 mnd. En perfekt aldersforskjell.

[Anonym bruker]

hehe, jeg ble faktsik også gravid da førstemann var 11mnd. Jeg tok abort. Jeg var akkuart begynt igjen på studiene, og var ikke sammen med barnefar. Jeg tok hjemme abort, dette var i Bergen. Jeg klarte å holde hodet såpass kaldt hele veien, og synes det gikk "greit". Jeg hadde hatt termin i disse dager faktisk. Jeg har aldri angret på valget jeg tok, aldri. Der og da, gjorde jeg det riktige for meg selv, og barnet jeg alerede hadde.

[Anonym bruker]

Jeg har også tatt abort, selv om jeg sa jeg aldri kom til å gjøre det...

 

Der og da føltes det som det eneste rette, og i ettertid ser jeg at det var det nok også. Men hadde noen tunge stunder innimellom, spesielt da jeg mistet i MA, og lurte på om fosteret jeg hadde valgt å ta vekk var friskt. Tok det vekk like etter en SA...

 

Men de tankene har ikke plaget meg etter at jeg ble gravid igjen. Jeg går ikke og tenker at jeg har et barn for lite. Jeg er mer glad for at jeg denne gangen er klar, og at ting når ligger til rette. Ca 1 1/2 siden aborten.

 

MEN!!! Om du skulle gjøre det hjemme, så sørg for å få heftig med smertestillende. Det fikk jeg ikke da jeg skulle drive ut etter MA, og det var ganske grusomt. I tillegg bør du begynne med smertestillende lenge før du kjenner noe, for smertene kommer plutselig.

 

Andre gang måtte vi vise legitimasjon på apoteket for å få ut det legen hadde foreskrevet, og det virket...

 

Lykke til med valget ditt. Det er bare du som vet hva som er rett og best for deg. Håper du kommer frem til en god løsning.

 

 

[Anonym bruker]

i etterkant av fødselen og for resten av ditt liv, vil du aldri angre på at du fikk et lite barn til! selv om det vil være tøft med to små! en glede for resten av livet med alt som følger med :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde to små tette å ta vare på, da jeg uplanlagt ble gravid med nr tre. Jeg angrer ikke en dag på at jeg beholdt han. Håper du treffer det valget som er det rette for deg. Klem.

[Anonym bruker]

"...ingenting ligger tilrette for en baby nå..."

 

Hva vil det si? Det er jo faktisk ikke så voldsomt mye som trenger "ligge til rette" for å få et barn. Du har jo et barn fra før som ikke er tatt fra deg, så da går jeg ut fra at både du og hus og hjem er skikket til å ha et barn? Og 2 barn krever fint lite mer enn 1.

[Summer-girl&Luna-boys]

Jeg signerer anonym 13.46. To er ikke så mye mer enn en. Har du først fått barn, kan du vel like gjerne få en til med en gang:-)

 

 

[Anonym bruker]

Det jeg mener med at ting ikke ligger tilrette er vel hovedsaklig den økonomiske biten. Jeg har ingen jobb å gå tilbake til etter denne permisjonen og vil derfor ikke ha tid til å opparbeide meg rett til permisjonspenger. Har barnehageplass fra august, så kan jobbe etter det. Mannen min er i afghanistan, han kommer hjem i november(har akkurat dratt) så er derfor jeg ikke kan starte i jobb før for er alene med jenta mi nå. Har ganske liten leilighet også , men er ikke der problemet ligger.

Har også lyst til å få meg utedannelse før jeg får ett barn til.

 

HI

[Anonym bruker]

Får ta litt ansvar og bruke hue, så hadde du sluppet dette "problemet"!

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Gå eller ring til amathea, er bedre enn å spørre om råd her inne når det gjelder abort. Her inne blir det bare hetsing av en person som må ta et stort valg. Masse lykke til

[maria isabell]

gjør det som er rett for deg:)

 

her er min erfaring:

 

storesøster var 10 mnd da eg vart gravid igjen, nå har eg to tette som er kjempe glad i hverandre og storkoser seg sammen:) har begge hjemme:) har også en mann som er mye borte så mesteparten av arbeidet faller på meg, selv om han kommer hjem hver kveld (etter leggetid) og er hjemme i helgene (hjemmekontor) ....det er tøfft,men en klarer det en vill:) har tatt 10 eksamener innimellom disse to svangerskapene:)

 

som sagt det er tøfft:)

lykke til med avgjøreslsen:)

[malingus]

Gratulerer!

Jeg skjønner at det er vanskelig dog. Blir jo litt tett.

Og det er jo ikke rart du har lyst å studere. Men man kan alltids studere senere. Dette barnet kan du aldri få igjen. Og på mange måter er detjo litt greit å bli ferdig med å få barn før en beggynner å studere. Kjempeflott løsning for mange!

Men på meg virker det ellers som at du egentlig ikke ønsker å ta abort.

Det økonomiske vil alltid ordne seg på ett eller annet vis. Ta kontakt med en sosionom som kan hjelpe deg å finne fra til en god løsning.

 

Lykke til!

[Gjest]

Jeg har ikke tatt provosert abort noen gang, så der kan jeg ikke komme med råd, men om du vil studere kan det jo kanskje hende at du kan begynne på studiet ditt i august og så ta permisjon fra studiet? Og Amathea er et godt tips! De er veldig flinke :-)

 

Lykke til med valget ditt, dere finner nok ut av det.

[Anonym bruker]

perfekt aldersforskjell. Det var det iallefall mellom meg og min søster.

[Anonym bruker]

ikkje for å "ta" deg annonym 13.27, men har aldri forstått argumentet om at det er det rette for barna ein har å ta abort. Det rette for deg sjølv, kanskje, men ikkje for barnet som vert fråteken eit søsken. Er veldig kjekt for barna å vere tette. Barna bryr seg heller ikkje så mykje om økonomi, men om å bli elska.

[Anonym bruker]

Jeg må jo da også si hvordan det gikk med oss...

 

Jeg ble uplanlagt gravid med nr to, det er 20 mnd mellom de to.

Da jeg hadde tatt abort en gang, for jeg da følte jeg var for ung, så var jeg bestemt på at flere aborter skulle jeg ikke ta!!

 

Jeg hadde heller ikke noe jobb å gå til, og var mye alene med det første barnet, fordi min mann var mye på reise med jobben.

Men jeg har ikke angret en dag på at vi beholdt den flotte datteren vår.

Jeg gikke hjemme med begge til minste var 2 år. Vi hadde IKKE noe god økonomi, men overlevde jo.

Jeg begynte med litt home party en stund, da kom jeg meg ut når han var hjemme, og jeg fikk litt "lommepenger"

 

Da minste var to år, begynte jeg på skole igjen.

Det gikk helt fint det.

Nå har jeg en forholdsvis godt betalt jobb, og barna har mye glede av hverandre.

Angrer ikke på valget vi tok.

 

MEN nå er jeg gravid igjen... brukte prvensjon... så dette var heller ikke planlagt!

Og de to vi har er begynt å bli store, nå 10 og snart 12 år...

Men atter en gang så var ikke abort et alternativ. Selv om min mann denne gangen mente det var det beste... for vi har ikke tid til et barn til nå, mente han.

Men nå er valget tatt, barn nr 3 er på vei, og han har snudd i sine meninger. Nå gleder vi oss begge.

Men denne gangen har jeg jobb å gå tilbake til...

 

Det er jo veldig forskjell på hvordan man reagerer på en abort. Jeg tenker en del på det, men er egentlig enig med meg selv om at den gangen var det det rette, for jeg var så ung, og hadde ikke fast forrhold eller noe.

Men det er ikke noe jeg ville gjort igjen!

 

Det er et vanskelig valg å ta!

Du får tenke litt for og mot, jeg tror nok ikke du vil angre om du beholder, da får barnet ditt et søsken som h*n vil ha mye glede av i oppveksten.