Abort eller ikke, hva hadde DU gjort?

[Anonym bruker]

Jeg er over tiden nå, så er stygt redd for at jeg kan være gravid.

Men det passer ekstremt dårlig:(

Jeg har mine psykiske plager, og går derfor på antidepressiva nå. (Vurderer å trappe ned snart men). Pga av den psykiske tilstanden min, har jeg nettopp fått innvilget yrkesretta attføring for 3 år på høyskole til høsten nå. Endelig får jeg meg en utdannelse!

Jeg har to barn fra før, som krever sitt i hverdagen, og er spent på hvordan det går å være student på høyskole med to små.

 

Hvordan skal det da gå med 3 små??!

Hvordan går det da med den psykiske helsa mi, hvis jeg skal sjonglere det liksom?

I tillegg har jeg jo nettopp fått innvilga attøføring...Det er NÅ sjansen min byr seg..!!

 

(Mamma fikk barn tidlig, og misslyktes med skolegang da hun satt der som alenemor med 3 barn)

 

Nå har jeg samboer da (som ikke er far til de barna jeg har fra før), som gjerne ønsker seg barn, men han er enig i det at vi har mer enn nok per i dag.

 

Bare så det er sagt, så går jeg på P-piller! Har ikke hatt sex uten prevensjon.

 

[Anonym bruker]

Abort

[Anonym bruker]

Tenk på deg selv, og de barna du allerede har. Jeg ar selv blitt gravid to ganger på p-piller. Selvom det ikke "passet" første gangen beholdt jeg. Jeg har en nydelig liten jente på 1,5år idag, og har aldri noen sinne angret. Vi har klart oss bedre enn jeg noen gang hadde trodd. Utgangspunktet var 19år, midt i utdannelse, og med et hanglende forhold. Idag er jeg 21 år, alenemor, akkurat fått drømmejobben og kjøpt min første leilighet.

Da tuppen min var 7mnd, ble jeg gravid igjen, på ppiller. Jeg tok abort. For å være helt ærlig, jeg har aldri angret. Jeg skulle hatt termin nå 21mai faktisk,

[Anonym bruker]

Jeg må trekke litt på smilebåndet her jeg. Sikkert annenhver av de her inne som blir gravide, da det ikke var planlagt, går på p-piller.

Er vel på tide å trekke hele p-pille driten fra markedet da, om det er så mange som blir gravide på det? Det undrer meg litt bare.

[Anonym bruker]

Så rart..Jeg kan ihvertfall bare snakke for meg selv. Går på Conludag minipille.

 

HI

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Jeg hadde tatt abort.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg allerede ha sterilisert meg så hadde aldri blitt gravid igjen og sluppet problemet du nå har.

[Anonym bruker]

Ja men i følge Mylian har du god tid til å tenke deg om enda asså... Hun mener det er forsvalig å ta abort i uke18 ja til og med til uke 24 så her er det bare å lene seg tilbake å slenge beina på bordet i nesten et halvår til... Begyn på skolen å se om det er noe for deg er om det er det så kan du bare ta livet av babyn rundt uke 22-23 da vettu.

 

Nei ærlig talt, det der kan bare du finne ut av. Men jeg ville tatt en lynrask besluttning for å få en evt abort tidligst mulig, des lenger ut i svangerskapet du kommer des værre er det....

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt abort med de samme forutsetningene som du har.

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Nå var du veldig usaklig. Jeg mener det skal være fritt frem til uke 18 og fra uke 18 om det er tungtveiende grunner til det, f.eks et handikappetbarn o.l.

 

Og ja, hun har god tid på seg. Hun vil få det innvilget i en nemd 17+5 allikevel. Nemd er bare noe bullshit fastsatt av et snevert samfunn som ikke tenkte lenger.

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Men tenk om HI om ti år faktisk har livssituasjon til å få barn?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tatt abort selv og synes det høres svært tøft ut. Men i den situasjonen som du er i nå, ville jeg vurdert det sterkt.

Ta vare på de barna du har, få deg en utdannelse og en stabil tilværelse først.

Det kan også være du blir verre av dine psykiske plager dersom du går gjennom et svangerskap til.

 

Lykke til

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg har vært i en lignende situasjon som deg og jeg valgte abort .

Angrer ikke på det .

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt abort i den situasjonen.

Tror ikke du blir noe bedre psykisk av å MÅTTE slutte på medisinen, ikke få annet en engangstønaden og stresset rund det å ha 3 unger og miste muligheten til udannelse.

[Anonym bruker]

Fordi om det er mulig å få det så er det ikke dermed sakt at det er etisk riktig å benytte seg av det!! Jeg og sikkert mange andre kjenne den lille sparke i uke 17 i svangeskapet. Alvorlig handicap der barnet ikke ville fått et verdig liv er noe annet, men det blir gjerne kartlagt før uke 24! Hvilken idiot trenger 18 uker på å ta avgjørelsen på abort eller ikke. Tvert imot, grensa burde senkes! Har du lest hav du bærer på i uke 18 Mylian?

Her kommer et utdrag:

 

Vekt: 220 g

Full lengde: 18 cm

 

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 16 uker gammelt. Ørene stikker litt ut fra hodet og øynene når sin endelige plassering i ansiktet. fosteret kan allerede blunke.

 

Fingertupper og tær utvikler sine særegne avtrykk!

 

Blodsirkulasjonen er i full gang. Navlestrengen vokser og blir tykkere når blod transporteres med betydelig kraft gjennom den for å gi næring til fosteret. Immunsystemet begynner å virke denne uken og lager antistoffer.

 

Nå begynner fosteret å bli stort og sterkt nok til å sparke så hardt at du kan kjenne det.

Sitat slutt

 

Avskyelig er det å frivillig abortere på dette stadiet. Unødvendig med så lang betenkningstid. Forkastelig.

[Gjest]

Mange i klasse min har både 3 og 4 småbarn, de går på sykepleien og klarer seg helt utmerket...hun ene er til og med alenemor...

 

Utrolig hvor "enkelt" det er å si at det ikke passer med barn...egoistisk er det...

 

Man kan klare hva man vil bare man innstiller seg på det....hvis du IKKE vil ha barn, men ikke vil sterilisere deg bør du bruke 2-3 forkjellige prevensjonsmidler...

[Anonym bruker]

Personlig går terskelen min for abort veldig høyt. Men i ditt tilfelle høres det ut som abort nok kan være et bedre alternativ.

 

Med tanke på de to barna du har fra før så vil nok de har mye mer glede av en mamma som har en utdannelse hun trives med, med tilsvarende lønn, enn et søsken til og en sliten, blakk og uutdannet mamma.

 

 

Alltid lettere å gi råd til andre, men om det hadde vært det JEG hadde gjordt vet jeg ærlig talt ikke.

 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Anonym 10:51:

 

HELT ENIG! Herregud hvor mange jeg kjenner som sier at barnet ikke var planlagt og at det gikk på pilla! Hadde dette faktisk vært dokumentert tror jeg neppe pilla hadde vært i salg lenger. Og den fantastiske 99% sikkerheten som står på pakken hadde iallefall ikke vært riktig og lovlig varedeklarasjon.

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Det er din mening. Heldigvis fungerer ikke abortloven eller rettsvesenet rundt abortloven slik her i Norge.

[Anonym bruker]

Utdannelsen klarer du alltids hvis du er motivert. Enten nå, eller når barna blir litt større. Det er den psykiske helsen din du bør tenke på. Siden det virker som den er i bedring og du faktisk ønsker barn med mannen du er gravid med, så ville jeg beholdt. Tror det kan være mye værre for din psykiske helse om du tar abort.

[Anonym bruker]

Hadde det absolutt ikke gått med et barn til, hadde jeg adoptert bort barnet mitt til et ektepar som ikke kunne få barn selv ved egen hjelp.

Hvert 10.par er ufrivillig barnløse her i landet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt abort med dine forutsetninger. Det er kanskje ikke vits i å utsette seg selv og familien for mer når du er i en sånn situasjon som nå, med tanke på studier og psykiske plager. Men det er jo bare du som kan ta det valget, og har du lyst har du lov, og da går det bra uansett hva du velger

Lykke til da, og drit i abortmotstanderne som på død og liv skal blande seg i alt over her.

[Anonym bruker]

Fikk selv barn da jeg sleit psykisk og ikke var ferdig med utdanninga, og det var IKKE bra. Heldigvis har jeg et supert nettverk, så det gikk bra, men dette er en situasjon jeg ikke ønsker noen andre. Så jeg ville vurdert abort hadde jeg vært deg.

[Anonym bruker]

Håper du ikke er gravid, og håper du bruker kondom i tillegg til p-pillene dine etter dette.

[Anonym bruker]

Psykiske problemer vil alltid kunne komme tilbake og hadde jeg hatt det ville jeg ikke fått (flere) barn.