Oppdragelse...

[Anonym bruker]

..føler vi sliter litt med oppdragelsen av vår (snart) 4-åring. Det er som om hun ikke hører hva vi sier, grensene tøyes og tøyes, og det ender altfor ofte med kjefting fordi hun ikke bryr seg om hva som blir sagt til henne. Føler vi har kommet inn i en litt vond sirkel hvor det er altfor mye kjefting og mas. Hun er ei veldig sta lita frøken, er ikke glad i å dele lekene sine og vi tar henne flere ganger i å både slå og dytte vennene sine om de ikke gjør som hun vil. Får hun det ikke som hun vil tyr hun til tårer og sier klart fra til vennene som måtte være på besøk at de må gå hjem for hun vil ikke leke med de lenger.

Når vi er på organiserte aktiviteter på ettermiddagene gjør hun stort sett alt annet enn det som de får beskjed om å gjøre, og det er ikke lenger kjekt å være med på slikt fordi det stort sett bare ender i kjefting og grining.

Hva er det vi gjør feil, og hva kan vi gjøre for å komme på rett spor igjen?

[Sjefsmegga]

Hvordan er samarbeidet deres som foreldre da? For det er viktig at dere to er enige om grensene og konsekvensene.

3-4åringer bør man kunne bruke time out på. Men da bør man også ha en gulerot i andre enden i tillegg, for jeg har oppnådd mer den positive veien, selv om jeg også har måttet ta i bruk time out og litt kjeft av og til i visse tilfeller.

Går kjeftsmella titt og ofte så¨blir det som vannet som preller av på gåsa.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det er slik det føles..at det har blitt så mye kjefting at hun ikke lenger reagerer på det.

Vi som foreldre er nokså enige i oppdragelsen. Faren har nok litt lettere for å kjefte enn meg, og er litt dårligere på å være konsekvent. Dette har vi snakket en del om, og han har blitt bedre på det området. Jeg er gravid og føler at jeg farer opp litt raskere enn før, at lunta mi er kortere, men jeg prøver å telle til ti og ta meg sammen, men det er ikke alltid like lett med hormoner som herjer..

Jeg prøver å snakke med henne om hva jeg forventer FØR vi skal gjøre ting, men selv om hun er helt enig med meg om at slik og slik skal vi gjøre det, så er det altfor ofte at hun "glemmer" dette når vi er oppe i situasjonen og hun gjør alt det hun ikke skulle gjøre i steden.

Skulle så gjerne hatt oppskriften på hvordan få henne til å høre etter og gjøre som hun får beskjed om!

(HI)

[Sjefsmegga]

Aha, du er gravid. det i seg selv kan jo være grunn nok til at de slår seg litt vrang pga usikkerhet og det som skal komme. Og særlig i akkurat den alderen.

 

Hva synes hun om å bli storesøster? Har hun andre småsøsken, eller er dette første? For det er ganske vanskelig å skulle bli storesøster for første gang med alt som skjer, at mamma begynner å se anneledes ut og kjefter mer.

 

Tror du muligens må tenke litt over situasjonene, prøve å bryte den onde sirkelen med kjefting, og der må dere begge jobbe endel. Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være, men klarer man det så ser man fort resultater også.

Fang interessen hennes. Skal dere noe kjedelig så ta med tegneblokk og fargeblyanter. Er det noe hun liker å gjøre så bruk det som premiering når hun har holdt avtaler. Hold avtalene veldig enkle, hun er fortsatt liten.

[Anonym bruker]

Hun har ikke andre småsøsken, men det virker som hun gleder seg til å bli storesøster. Hun vil ofte kjenne på magen min og synger nesten hver kveld god natt sang til lillesøstera si inne i magen.

Jeg skal snakke litt med mannen min i kveld så får vi se om vi ikke kan komme fram til en plan som innebærer mindre kjeftbruk, time-out løsning og masse positivitet og ros.

Tusen takk for fine innspill og tips. =)