Er ungen vår for snill?

[Vanilla83]

Var i byen idag og lot gutten vår på snart 3 år være på lekeplassen å leke. Plutselig kommer en kar på kanskje 2-3 år (mindre enn vår) bort og dytter til guttn min som bare stopper opp og blir stående å se på han. Fremmedkaren dytter en gang til, og enda en gang, men da tar min gutt et par raske skritt mot han akkurat som han skal dytte tilbake, men så stopper han opp rett foran han uten å gjøre noe!? Han får da en siste dytt så han faller bakover å skaller hodet i lekestativet bak seg og begynner å gråte. Faren til den andre ungen og jeg løper til, og motparten blir strengt bedt om å be om unnskyldning, som han da ikke gjør...

 

For et par uker siden hadde vi ungen til veninna mi på besøk som er like gammel som min gutt. Jeg fulgte litt med å la merke til at kompisen bare kunne gå å ta leker ut av hendene på han uten at han gjorde noe forsøk på å ta tilbake. Hadde besøk i helgen av en gutt på 16 mnd som fikk lov å forsyne seg av lørdagsgodterposen til min kar som han selv ville. Han var også å hentet yndlingslastebilen hans, men lillegutt ble bare stående å se på uten å ta den tilbake.

 

Har vi vært for strenge her eller? Dette føles jo slettes ikke riktig!! Jeg VIL jo han skal kunne ta igjen når noen er slemme, og kunne si at dette er MIN godteripose, og ikke minst ta tilbake ting som han hadde først.. Skal nevnes at vi har vært pågående med dette å skulle dele og være snill med andre, men jeg begynner å lure om vi har vært for strenge? Neon meninger om dette og hvordan vi evt kan rette opp igjenn?

 

Hilsen trist mamma

[Drømme Stress ned-mamma]

Dåkker har jo bare lært han den gylne regel. Man skal være mot andre som man vil andre skal være mot seg.

 

Nå vett ikkje eg heilt nøyaktig kor gammal gutten din e, men..spør han? Samme dagen sånn skjer, så han fremdeles huske det

 

 

[Gjest]

Min eldste var også slik fram til han var rundt 2,5 år og lillebroren begynte å krabbe rundt for å ta leker, først da lærte han seg så smått å stå på det som var sitt og ta til motmæle. Han kunne i høyden skrike godt til før om noen prøvde å ta lekene fra ham, men ellers bare satt eller stod han der, evt begynte å gråte. Kjenner godt igjen fortvilelsen din, vi også ville jo at han skulle kunne sette grenser for seg selv, så jeg ba også de i barnehagen om å "tøffe ham opp" litt. Her løsnet det altså mellom 2,5 og 3 år når hans 2 år yngre lillebror ble mer aktiv med lekene, ellers vet jeg ikke om det hadde tatt enda lenger tid. Han her er nå 6,5 år gammel og vet godt å bite fra seg nå og si hva som er sitt, men han er også fortsatt veldig snill. Får mye ros om at han er empatisk og inkluderene, er utrolig snill med mindre barn (f.eks minstebroren på snart 2 år, kan passe på ham lenge ute (vi følger så klart med) og har en engels tålmodighet med ham) og flink til å dele. Og kan så klart også erte og plage mellomstebror, være frekk i munnen osv som alle andre 6 åringer ;-)

 

Du skal se gutten din blir tøffere etterhvert, i hvertfall når han får et søsken å bryne seg på (antar du er gravid, eller planlegger å bli det, siden du er her inne?).