hvordan takler dere dette??

[Anonym bruker]

kjæresten min er litt moody noen ganger. spesielt når vi skal på ting, som i dag når vi skulle være medhele familien min og feire dagen, så var han bom stille hele dagen, virker sur, holder ikke handa mi, kysser meg ikke svarer kort, snakker nesten ikke med familien min og holder seg for seg selv.

hater når han har sånne dager, er så utolig turn off. før prøvde jeg alt jeg kunne for å gjøre han glad på sånne moody dager. nå prøver jeg å overse det, for uansett hva jeg spør om og uanett hvor mye jeg prøver så får jeg bare sure svar likevel.. er det noe galt? nei. har jeg gjort noe galt? nei. noe som kan gjøre deg glad`? jeg er glad. du høres ikke glad ut?! jo....

er så dritt lei sånn moody dager..

har nesten aldri dårlige dager selv. er liksom i utgangspunktet glad og blid også blir jeg påvirket av evt hendelser mens han kan våkne opp å være "sur" helt uten grunn.. er du sånn? kjæresten din?

 

ville du oversett eller prøvd å gå etter han å gjøre han glad?

 

det som er mest irriterende er jo at man blir liksom ikke i så godt humør selv når han holder på sånn.

 

[Anonym bruker]

 

Sånne folk er så slitsomme!!! Egoistiske

 

Grusomt !!

[Anonym bruker]

det er litt slitsomt ja... vet ikke hvordan jeg skal få snakket med han om det

[Anonym bruker]

Jeg er sånn innimellom. Dårlig dag kaller man det.

[Anonym bruker]

Alle kan ha dårlige dager, men hvis han blir moody hver gang dere skal noe utenom det vanlige kan det være f.eks sosial angst han har.

 

Kjenner er par stk som kan glede seg til ting, men dagen før eller enda værre en time før de skal i en bursdag, fest, bryllup, konfirmasjoner osv så "slår de seg vrange" og vil ikke, eller blir inneslutta og stille.

 

De er ikke sure, men liker rett og slett ikke situasjonen og blir stille og vil ikke bli sett i det hele tatt, og for andre kan dette virke som om de ikke vil være der pga personene som er der, og at de ikke liker personene.

 

I starten tok jeg det personlig når de jeg snakker om plutselig meldte avbud helt uten grunn kort tid i forveien, trodde de ikke gadd å komme fordi de ikke likte oss osv.

 

Heldigvis har desse personene valgt å være åpne om sine plager, sagt at familie og venner ikke må ta det personlig hvis de plutselig ikke kommer på avtaler, at det rett og slett betyr at de sliter med angsten den dagen og at de ikke har det bra i det hele tatt.

 

 

Sier ikke at din mann garantert har sosial angst eller annen sykdom, men det kan være en forklaring hvis dette stadig skjer når dere skal ut på noe.

 

De jeg kjenner har også samboere og det er veldig slitsomt å leve med de til tider siden alt blir så uforutsigbart, alt må skje etter dagsformen til den andre og vanskelig å planlegge noe som helst, ofte ender de opp på fester osv alene, og må da forsvare hvorfor den andre ikke kom.

 

 

 

[Anonym bruker]

jeg synes jo synd på han og tanken på sosial angst har slått meg. ikke i stor grad men kanskje en type sosial usikkerhet når det er mange mennesker rundt. for han er veldig sosial når vi har nære venner på besøk.

og han svarer jo bare, er ikke sur, det er ikke noe galt osv.. skulle ønske han var reflektert nok til å tolke selv hvorfor han blir sånn så det hadde blitt lettere for meg å takle. for jeg er så lei av de moody dagene hver gang vi skal noe. for jeg er veldig sosial selv. og jeg kjenner meg igjen i det du sier om å måtte forsvare han hele tiden fordi han ikke vil være med.

hvordan ville du ha tatt det opp?