Jeg vet hvorfor alle ønsker seg jentebarn..

[Anonym bruker]

fordi vi skal engang bli besteforeldre..og det er ikke å se bort i fra at man får mer kontakt med barnebarna til datteren sin en til sønnen sin. Slik er det bare, men det er litt trist også...

 

[Anonym bruker]

Åh. Det var da litt av en teori.

[Anonym bruker]

Jenter er flinkere til å holde kontakten med sine foreldre enn gutter, og det er ganske tydelig om en ser rundt seg. En foretrekker egne foreldre, og kvinner bestemmer mest.

[Anonym bruker]

Mulig det tradisjonelt har vært sånn men etterhvert som fedrene får mer permisjon og vel så nært forhold til barna sine som til mor, står vel den teorien for fall:p Dessuten er det mange jenter som blir pappajente da, og da får nok farmor god kontakt med barnebarnet:)

[MK73]

Det er synd at du ser det slik, at du har den erfaringen. Jeg er ikke enig med deg:

 

- Jeg blir akkurat like glad uansett hva slags kjønn det er på barnet i magen min, og det kan jeg si med hånden på hjertet

 

- Jeg kjenner mange familier der det du beskriver angående relasjon til barmebarn slett ikke stemmer, jeg kan faktisk ikke komme på en eneste familie der det er som du beskriver.

[Anonym bruker]

jeg sier ikke at jeg har den erfaringen. Jeg har selv en sønn jeg aldri kunne ha vert foruten:) og har like mye kontakt med svigers som min egen mor. Men det er grunn at mine foreldre og svigers bor 10 min fra hverandre.

Men uansett hvem jeg snakker med, så har de lite kontakt med svigers. Så det er litt synd da..å bare få gutter i tilfelle de blir sammen med en kvinne (mann) som misliker deg og prioriterer besøk hos SIN familie i steden for hos deg. det synest jeg hadde vert veldig trist. så jeg skal vertfall gjøre alt i min makt for at jeg får god kontakt med min sønns framtidige kjæreste.

så hva sier dere? det er noe som ligger i dette hva?

 

hi

[Gifteklar:0))]

Lalalala...noen er så korttenkt at det skulle ikke vært mulig.

Beklager men det stemmer ikke Hi.

 

[Anonym bruker]

Ikke at jeg har spurt alle jeg kjenner,men de jeg har snakket med relasjoner ifht til besteforeldre så har det sjelden hatt noe å si om besteforeldrene er på fars-eller morssiden.

jeg har et vesentlig bedre forhold til min bestemor (farmor) enn til min mormor, selv om jeg er vokst opp i samme bygd som begge.

jeg har en sønn, og håper at jeg får god kontakt med både svigerdatter (eller svigersønn om det skulle blidet) og barnebarn når den tid kommer.

 

når det er sagt er det ikke noe jeg bekymrer meg nevneverdig over enda, sønnen min er 1,5 år, så jeg gidder ikke ta sorgene på forskudd allerede iallefall. regner med det er minst en 18-20 år til jeg blir farmor uansett

 

Og, just for the record, jeg har aldri ønsket meg jente, jeg klippet lange lyse krøller av dukkene mine og kalte dem "Anders" og "Øystein" da jeg var 6

[Anonym bruker]

Det er ganske sykt egentlig..Det der har aldri streifet mine tanker..Dummeste jeg har lest på lenge.Er det virkelig noen som tenker så langt frem når de får barn???.Det er så mange jenter som ikke har bra kontakt med mødrene sin, og kan få kjempe bra forhold til svigermor..Ta av skylappene jenter...Det er også mye opp til hva vi jenter gjør det til..Innvolvere begge fam like mye vet du.

[Anonym bruker]

Skjønner hva HI mener jeg.. Etter å ha vært her inne en stund, så er jeg glad jeg blir mormor en av de nærmeste dagene, og ikke farmor. Da hadde jeg antageligvis ikke fått sett ungen de første ukene, for det er jo mormor som er velkommen på sykehuset, og i hjemmet den første tiden. Og hvis ikke dere har lagt merke til alle "jeg orker ikke mer av svigermor"trådene, så er dere blinde...Nå tror jeg nok at min datters svigermor er velkommen på sykehuset på lik linje med meg. Men om det er dattern min sin "skyld", eller svigermora, det aner jeg ikke, de er vel ganske så omgjengelige begge to vil jeg tro, og har hatt et topp forhold i de 4-5 åra hun har vært sammen med den blivende far...Men langt fra alle har det sånn. Les f.eks. på besteforeldredebatten...

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei som er mormor som ikke har sett barnebarnet sitt. Datteren hennes vil ikke ha noe med moren sin å gjøre, og nekter å ringe, snakke eller ha noe med henne å gjøre.

De har ikke snakket med hverandre på flere år.

 

Ingen har noen slags garanti.

[Anonym bruker]

Dummeste jeg har hørt. Trodde de fleste ønsket seg en av hvert kjønn. Jeg ønsket meg aldri jente.... Ville bare ha gutter - og det fikk jeg!

[Anonym bruker]

Beklager, men den teorien var syltynn!

 

[Anonym bruker]

En teori uten hold! Som man reder så ligger man ;-)

[Anonym bruker]

Jeg er "kjempeglad" for at jeg ikke har noen datter jeg...

Har aldri vært noe jentete, og synes alt det rosae dill dallet blir kvalmt!

Men det er meg da, hehe...

 

Men den teorien var i tynneste laget ja!

[Anonym bruker]

Det er en av tingene som jeg tror er en fordel med å være mormor kontra farmor, ja. Men det er nok den siste fordelen jeg kommer på når jeg skal "veie" fordeler med jente. Tenker ikke så mye på det.

[Anonym bruker]

jeg skjønner hva du mener, men jeg er akkurat like glad i gutten min som jeg er i jenten min. gleder meg til han blir litt større og vi kan leke med spiderman ting og biler osv... litt lei hello kitty. hehe

[Anonym bruker]

Jeg tror at du har helt rett. Det ER fordel å være mormor i fht til farmor. Men selfølgelig er det unntak der også. Jeg tror nok at de svarene du får som er i mot deg, er gutte-mammaer som gjerne vil det skal være annerledes.

[Anonym bruker]

Hos oss er det slik at vi er mye mer sammen med svigers enn med mine foreldre. Hos oss er det slik at samboer bestemmer mer enn meg, og siden han ikke "liker" mine foreldre så godt, tilbringer vi altså langt mer tid med svigers enn med mine foreldre. Dette er en stor sorg for mine foreldre. Men samtidig vet de at samboer blir sur hvis jeg tilbringer mer tid med de enn han ønsker. Derfor prøver de å la oss være mest mulig i fred, evnt tar en kort telefon til meg eller sender et brev med en pengelapp i, til ungene.

 

Da datteren vår var tre uker gammel, ble jeg mer eller mindre "frivillig" med på en ukes-biltur til svigermors hjemland. Der besøkte vi det meste som var av slekt og venner uten at jeg forstod et ord av det som ble sagt. Jeg hadde sydd en del etter fødselen, og var ganske øm nedentil. Derfor ser jeg tilbake på den lange bilturen med gru den dag i dag (5 år senere). Hver gang noen nevner det landet, grøsser jeg. Ferier og langhelger tilbringer vi hos svigers. Samboer besøker kun mine foreldre når han strengt tatt "må".

 

Så det er ikke alltid mormor/morfar får mer besøk enn farmor/farfar. Det kommer helt an på hvem som blir sjefen i den nye familen, og får bestemme hvem som skal få besøk.

 

 

[Anonym bruker]

Det høres ut som du er et skikkelig mehe. Lar du manne styre alt over deg??? Lar han dra deg med på en ukes bil tur etter at du har født og sydd!!!! Da er det nok deg det er noe feil ved, eller kulturen deres kanskje? Fikk et inntrykk at dere ikke var norske....

[Anonym bruker]

Da jeg ble spurt om jeg ønsket meg gutt/jente da jeg gikk med førstemann,- sa jeg jente...Alltid..Samboer svarte automatisk,- "det spiller ingen rolle"... Men jeg la også til,- jeg blir ikke skuffet om det blir gutt...

 

VI fikk jente,- men hadde nok ikke spilt noen rolle...Med nummer to fikk vi spørsmål igjen,- og sambo hadde samme svar,- og jeg,-jeg ønsket gutt,- fordi jeg gjerne ville ha en av hver..Ikke noe stor sak for meg,- men det optimale har liksom vært en gutt og en jente....Men to av samme kjønn hadde nok være like stas... Bare er sånn..Om man ønsker seg et kjønn så vil det ikke automatisk føre til at man blir "mindre fonøyd" /skuffet om det blir noe annet??

 

Tror jeg med førstemann følte at jeg kunen "forstå" en jente bedre fordi jeg "har vært der" selv.....Når personlighet og interesser tar form så følte jeg kanskje at en jente vil være letter og kjenne seg igjen i og dermed bli knyttet til...Nå i ettertid ser jeg vel at hun er litt for lik meg, noe som i seg selv fører til en del konflikter, samtidig som vi på denne måten kan ha det UTROLIG koselig og fint sammen for vi "vet" hva den andre liker )

 

Gutter derimot tror jeg tidlig lærer seg "triks" for å sjarmere og "forføre" sin mor..Gutten min er utrolig flink og snill og gir kos til mamman sin rett osm det er, veldig spontan og raus med klemmene sine..Nå er han bare 2 år, men vi krangler aldri på samme måte som jeg og søstra kunne gjøre.....Vanskelig og forklare,- mulig det ikke er relatert til kjønn, men opplever også blant mine venninder at mødre blir liksom "betatt" av guttene på en anne måte en av jentebabyer, men at man knytter bånd til jentene via felles interesser og "gjøremål":.....Så når ungen er ute så har ikke kjønn noe si,- til de aller, aller fleste...Selv de som TROR de vil bli skuffet,- blir nok ikke det....

[Gjest]

Jeg tror nok ikke alle ønsker seg jentebarn, og i hvertfall ikke derfor, men ellers er jeg faktisk litt enig med deg. Jeg har selv 3 sønner og skulle ikke ha flere barn (den planen ble jo brått endret), og har tenkt litt på dette med fremtidige barnebarn. Tenk om en av dem får barn av et one-night stand, skiller seg osv, foreløpig ER det mest mor som har barnet, og det er slett ikke for gitt at jeg ville fått lov til å ha så mye kontakt med et barnebarn i en slik situasjon og mammaen var av den litt mugne typen.

 

Jeg tror også de fleste er mer sårbare og nærtagende overfor sine svigermor enn sin egen mor (trenger bare å lese noen innlegg her det for å få bekreftet den teorien, er utrolig mange osm skriver nedsettende om svigermødrene sine her!), og at man som svigermor derfor må trø mye varsommere enn som mor ovenfor den nybakte mammaen. Får jeg en svigerdatter med lav selvfølse og mye sjalu følelser, er det slett ikke sikkert jeg en gang får ta i barnebarnet mitt de første ukene, langt mindre låne barnebarnet litt innimellom- Jeg seri hvertfall for meg at det er enklere å snakke litt om dette med en datter man har kjent hele livet hennes enn en svigerdatter som kanskje ikke liker en i utgangspunktet. Føler at jeg blir litt prisgitt hvilken kvinne (eller mann om så er) mine sønner finner og vil ha barn med, om jeg er heldig og får en kjekk svigerdatter, eller uheldig og en av de sutrekoppene jeg leser innlegg av her inne av og til. For som en annen over sier, i mange forhold ER det kvinnen som bestemmer mest når det gjelder barna, spesielt når de er små.

 

Merker jo dette selv også. Er mye mer naturlig for meg å involvere mamma enn svigermor, selv om jeg er glad i svigermor og syns hun er en flott dame. Begge ser barnabarna omtrent like mye da, men er liksom mamma jeg ringer til for å fortelle om første tann og smil, mamma jeg føler meg tryggest på at tar seg av ungene slik jeg foretrekker osv, men prøver å overstyre dette så godt jeg kan og nevner så klart ikke de følelsene.

[Anonym bruker]

Anoym 13.01 igjen.

 

Jeg er norsk så det holder. Men samboer kommer fra et annet nordisk land. Grunnen til at vi reiste på den ferieturen, var at det passet i forhold til en bursdag svigermor ville i. Og hun var så superstolt for sitt første barnebarn. Så selv om det var en pine for meg å sitte i den bilen, følte jeg at det var verdt det for den gleden det gav henne (jeg fødte en uke på overtid).Det er vel lov å strekke seg litt selv om det er snakk om svigermor...Men jeg skulle ønske samboer kunne gjort det samme for min mor. Problemet er at vi har kun en bil (samboers), og derfor gidder ikke han å kjøre meg til min mor osv. Og med tre unger, er det ikke så enkelt å dra på bussen i to timer selv, og bytte underveis.

 

Ja, jeg er nok et mehe til tider. Så hvis man klarer å oppdra sønnen sin til å bli sjefen i heimen, så han skaffer seg et mehe, er det gode sjanser for at man som farmor får ha god kontakt med barnebarna sine.

[Anonym bruker]

Barnet vårt har mye mer kontakt med farmor og farfar enn mormor og morfar ihvertfall. Ikke foretrekker jeg noen av bestemødrene fremfor den andre heller.

[Snuppa & llillebror]

Ønsker alle seg jente?? Jeg begynte faktisk å grine etter 3d ul sist sv.skap da de sa det var jente - har alltid ønska meg gutt.

 

Nå er jeg gravid igjen og har ikke vært så opptatt av det denne gagnen, men det er nok ikke sånn at alle ønsker seg jenter nei. Jeg ble som sagt veldgi veldgi lei meg når jeg fikk vita at jeg ikke fikk gutt.