De som har fortalt om graviditeten, hvordan fortalte dere det?:)

[Turbomamma<3<3<3]

Da tenker jeg både til pappa´n og til familien..?

Her ga jeg pappa´n graviditetstesten i en konvolutt og hang på en fin liten lapp der det sto "Hurra! Jeg skal bli storesøster! - Christina-" Så lot jeg jenta vår gi den til han da han kom hjem fra arbeid. Da kom gliset fort ja!

Til familien ble det så vi bestilte en hvit body med nesten samme tekst på, i tillegg til en baby-figur under teksten "Jippi! Jeg skal bli storesøster!".. Så dro vi på besøk til de og ventet spent på å se hvor lang tid det tok før de så det. De ble veldig glade og overrasket!

 

[Brugda]

Så morsomt

Til pappan sprang jeg bare ut å viste han testen, han visste ikke at jeg hadde tatt den.

Min mor spurte meg rett ut flere ganger, så det ble bare til at jeg sa "ja, gratulerer, du skla bli bestemor igjen"

Og til svigermor sendte vi bilde fra UL på mms, hun ble veldig glad:)

Ellers er det ikke flere som vet det.

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Jeg fortalte at jeg hadde tatt en morgenurin test og at den var positiv!!! Han lurte på hvordan i alle dager det hadde gått til =)

Jeg sa ingenting... bare lo litt!!! Vi hadde da for nøyaktig 7 uker siden mistet tvillinger i MA i uke 12 - så han var kjempeoverrasket over at det gikk så fort!!!

 

Siden alle visste at vi var gravid i januar/februar/mars og alle visste at vi mistet i uker 12 hadde vi tenkt å vente med å fortelle det lengst mulig denne gangen, men i går på 17 mai - valgte vi å fortelle det til familien min. De ble kjempeglade!!! Er bare 6+4, men de får jo vite det uansett om det skulle gå galt en gang til... Alle ble sååå glade på våres vegne.

 

Skal fortelle det til familien til mannen min neste gang vi skal på besøk der... men kommer til å vente med å fortelle det til kollegaer. Sjefen min vet det siden jeg er 50% sykmeldt, jobber kortere dager, fortalte det til ham på fredag - da var jeg 6+1.

 

Skal vente med å fortelle det til datteren vår på 3 år - glad for at vi ikke sa noe forrige gang - for det hadde vært veldig trist å måtte prøve å fortelle at babyen ikke var i magen til mamma lenger, så prøver å vente lengst mulig med å fortelle det til datteren vår, helst til etter uke 18 og den ordinære UL, men får se det an om vi forteller det før...

 

 

[edition]

Til pappa'n så bare løp jeg ned til han og viste testen uten å si noe.. Han visste jeg skulle ta test men skulle egentlig vente - noe jeg ikke klarte... Vi var egentlig bare helt stille i noen timer.

 

Til min nærmeste venninner bare sa jeg det rett ut på telefon, måtte ha noen å prate med..Hadde ikke tenkt å si det til noen fler(men jeg har et problem som går ut på at jeg ikke klarer å holde noe hemmelig) så begynte med å si det til mamma, som ikke ble akkurat blid.. Hun fortalte det så til faren min selv, deretter søskene mine..De "bryr" seg ikke stort. Så fortalte vi det til moren til bf og familien hennes ved å si det til moren først, rett ut at jeg var gravid:) De ble jo kjempeglade, var ikke måte på...Så har det gått til faren til bf, som ble litt skeptisk men helt ok:) Sjefen min har fått vite det - noe jeg syns er veldig fint, for da er hun klar over hva som skjer, og hvis jeg blir dårlig eller lignende før det har gått 12 uker.. Nå gleder jeg meg bare til litt uti juni så vi er forbi 3 måneder og det ikke er en hemmelighet:) Selv om jeg ikke tror det er noe mer støtte å få noen steder utenomfra bf og moren..heh.

[Turbomamma<3<3<3]

jine*: Det hørtes jo litt kjipt ut at du ikke får støtte fra din egen mor og familie.. Hvorfor er de så negative da?

Morsomme historier!

[edition]

Tror det går mye på alderen, at vi enda ikke har flytta(selv om vi har planer klare), de tror de kjenner oss og vet hvordan vi er, og det er vel bare sånn det er her i familien.. Men selv om det er tungt til tider, så får jeg heller -prøve- å tenke på at dette skal jeg og bf klare og vi kommer oss straks ut herfra:)

[Gumman :-)]

Til pappan gikk jeg bare inn på soverommet og viste han testen. Var så overrasket at jeg fikk ikke ut et ord. Tok noen dager før det gikk opp for ham!

 

Vi har ikke fortalt det til foreldrene våre enda, men samboeren min har lagt planen for hvordan vi skal fortelle det til svigers. Det blir første barnebarnet deres, og han har planer om å oppføre seg helt normalt, for så å slenge ut en kommentar på: ja, vil dere være bestemor og bestefar eller farmor og farfar dere da? Svigermor er lettrørt, så er overbevist om at hun kommer til å begynne å gråte.

[Turbomamma<3<3<3]

Hehe, så koseli! Svigermoren min begynte å gråte første gangen hun også!

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Her var det mannen som skjønte at jeg var gravid og kom hjem med en test på fredag. Når han var til frisøren med eldstemann, kunne jeg ringe ham og fortelle at testen han kom med viste at han hadde rett.

 

Vi var til tidlig UL i går og fikk bildene på mail. Svigermor har ikke mail, så hun fikk vite det da vi kom hjem (hun satt barnevakt og trodde vi var hos venner) på følgende måte: "Hvordan gikk det med xxx?" "Aner ikke. Har du planer for april neste år?" "Nei, så langt har ikke jeg kommet." "Fint, da sier vi at du har mulighet til å bære nytt barnebarn til dåpen, da!" Hun ble skikkelig overrasket og veldig glad.

 

Mine foreldre fikk vite det for en time siden. Hadde sendt mail med UL-bildene til dem, og ba dem sjekke mailen sin i morges. Hørte ikke noe, så jeg sendte sms til mamma og spurte om hun hadde fått den. Hun ringte tilbake og sa" Koselig" og begynte å snakke om noe annet. Etter en liten stund slo det meg at hun trodde det var bilder av minstemann i huset. "Sjekket du datoen på bildene, mamma? De er ikke av XXX." "Å?! Det gjorde jeg ikke. Hvem er de av da?" "Det er bilder av XXX og XXX sin lillebror eller søster som kommer i januar." "Hva? Er du på vei allerede igjen?" "Ja, det stemmer!" Da tok det helt av i andre enden og hun ropte på min far og delte nyheten med ham. De var tydeligvis i ekstase og bablet i vei om at det var såååå lurt at de hadde kjøpt nytt hus med tre gjesterom. Praktisk nok ligger deres nye hus 50 meter fra oss, så vi trenger ikke gå langt for hjelp. :-)

 

 

[Lykkelig mamma til 3]

For noen artige og koselige historier. Jeg har enda ikke fortalt barnefaren at vi skal ha nummer 2, men han har nok mistanken. Jeg har nemlig vært kvalm i 3 dager allerede og er kun ca 4-5 uker på vei. Skal fortelle om det til bf i dag når han kommer hjem fra jobb. Har allerede fortalt det til ei venninne. Hun vet at vi har prøvd lenge og at nummer 2 var veldig etterlengtet og ønsket.

 

Når det gjelder å fortelle det til resten av familien, vil jeg at vi skal vente til jeg er 3 månder på vei. Vil ikke fortelle det så tidlig denne gangen. Fortalte det alt for tidlig sist. Trur nok at svigerfamilien blir glad for å få barnebarn nummer 12. Når det gjelder min familie vet jeg at det blir en del misnøye i starten. Har nemlig en alvorlig kronisk sykdom, og vet at de syns at vi har nok med XXX. Men vi har alltid drømt om 2 barn, og det er det vi vil ha. Regner med at når sjokket har lagt seg hos dem, og de har fått tenkt seg om så blir dem nok glad.

[stinelin81-3 smågull]

Sambore fikk vite det med engang:) ...jeg klarte å holde det hemmelig på jobb i nøyaktig to dager.. da sprakk det for meg:) Vi sitter 11 mennesker på et lite trangt kontor. Hver morgen spiser vi frokost og planlegger dagen....akkurat denne morgenen var jeg særdeles kvalm. De kikket stjålent på meg innimellom....for alle visste at vi prøvde.... så da det ble et lite øyeblikk stillhet og alle kikket bort på meg igjen så rakte jeg handa i været og sa " jeg bare sier det med en gang : morrakvalm!!" det tok 2 sekunder før det gikk opp for dem hva jeg egentlig sa. Også brølte de alle sammen i kor og kastet seg over meg og ga meg klemmer:) kjempekos!!

Vi fortalte det til foreldrene mine da de var på besøk her en helg. Jeg sa noe sånt som " ja..dere får en ganske spesiell julegav i år" ..dumme samboeren min tok ikke hintet og sa " hva da?? den vi så på komplett sine sider før i dag??" .. jeg himlet med øynene " nei kjære da... de skal jo bli besteforeldre igjen!!" Fikk ikke den store responsen... pappa er av den innesluttede typen og mamma påstod hun hadde sett det i engel kortene sine og var ikke overrasket. hah!! Hun har sett det i engle kortene hver mnd i et halvt år nå...pøh! uansett... klarte ikke å holde hemligheten særlig lenge nei. Var enda dårligere første gangen:) da sendte jeg melding til absolutt alle med engang jeg fikk positiv test...he he he...