utroskap....hva mener dere....?

[Anonym bruker]

Jeg undrer meg over hvor mye utroskap det er....... Blant nære venner, og venner av venner. Og hører mange historier om andre jeg ikke kjenner. Er det virkelig slik, at det nærmest er helt normalt......??

Bør vi sitte på gamlehjemmet og være glad for "alt vi fikk oppleve" (-utroskapen), eller bør vi sitte der å være stolte av at vi var tro igjennom samlivet vårt?

 

Hva mener dere?

 

Fortsatt fin 17.mai:-)

[Gjest]

Går for å være tro jeg da, ja:)

[Anonym bruker]

Jeg tror det er veldig mye mer en hva enkelte tror. Jeg er ingen skjønnhetsdronning, men er sjeldent ute på byen uten å bli jskket opp, og mange av mennene har damer hjemme, og legger ikke skjul på det. Jeg håper jeg aldri kommer til å være sammen med en opptatt mann men viten og vilje, har en gang blirr lurt, da jeg traff en som sa han var singel, og vi drev på lenge, så møtte jeg han og kona + ungene en dag. Det var utrolig trist. Både for meg, men ikke minst for hun som da har sittet hjemme, og trodd mannen var på jobb eller hva hun trodde.

 

Jeg har ikke vært utro, og jeg kan ikke garantere at jeg aldri blir det, selv om det ikke er noe man drømmer om å være. Mennesker er svake, og kommer det gode fristelser så er det vanskelig å si nei. Kommer jeg meg gjennom livet uten å være det, ja, da skal jeg sitte på gamlehjemmet å være stolt av det.

[malingus]

Vet ikke hvor vanlig det er. Men det sies jo at veldig mange er det.

Få av mine nærmeste venner har vært det heldigvis (såvidt jeg vet om).

Har vært endel utro selv. Beklageligvis.

Tror jeg sitter på gamlehjemmet (hvis jeg uheldigvis skulle bli så gammel og syk at jeg havner der...) og tenke at jeg iallefall har levd livet. Selv om ikke alt ble perfekt og slik som jeg planla det. Jeg har levd livet på godt og vondt. Håper iallefall jeg vil føle det slik...

[Anonym bruker]

dytter