Gå til innhold

Dere med 3.grads rift etter fødsel


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg fikk en 3. grads rift etter fødsel for 3 uker siden. Vet ikke om det er a, b eller c da men...

Det jeg lurer på er hvor lang tid det tok før dere var helt oppe på bena igjen?

Jeg synes det er litt ubehagelig å sitte enda (selv om det ikke er spesielt vont egentlig..), og de siste dagene har det begynt å svi litt der nede. Men ser jeg er rød i huden, akkurat som om bindet ligger og gnager eller det blir for tett luft der. (prøver å få lufta litt hver dag)

Og så er det litt ubehag rundt endetarmen, trodde jeg hadde hemoroider, for jordmor sa jeg hadde det under fødselen, og det har hjulpet og smøre med sheriproct rektalsalve. Men hvis det er et sting der bak mot endetarmen som er sårt bør jeg jo ikke smøre med salve...

Det er også sårt og gå for mye, og kjøre bil er ikke særlig artig..

 

På sykehuset kikket de på såret to ganger før jeg reiste hjem, og begge gangene sa de at det var fin tilheling og ingen tegn på infeksjon.

 

Har sett på det her hjemme også, men hadde ikke studert underlivet mitt på denne måten før, så er usikker på hvordan det skal se ut.. Men det ser ikke ut til at det er noe galt heller. Ser en litt større flekk med sårskorpe litt bak mot endetarmen, men den ser ikke værre ut nå enn den har vært; heller bedre.

 

Blir liksom så usikker her, skal på 6 ukers kontrollen om 17 dager, håper de kan se på såret da. Kanskje jeg blir litt beroliget.

 

Nå kan det jo være det er jeg som er ekstremt pysete da, som ikke tør å leve normalt igjen fordi det er sårt, og jeg er redd for at det skal skje noe der nede, feks sting løsner eller noe. (men nå skal det vel i utgangspunktet være grodd??)

 

Takker for svar hvis noen har. :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hei :)

Føler virkelig med deg. Problemene der nede i etterkant av fødsel ødela mye for barseltiden synes jeg.

 

Jeg hadde ruptur grad 3 med førstemann.

Det tok en del uker før jeg var ordentlig på bena igjen. De første 4 ukene var det vondt og bevege seg (gikk som en 80åring). For vært steg jeg tok så fikk jeg smerter der nede.

Jeg klarte ikke å sitte rett på sofaen eller stolen. Det var for vondt. Men, kjøpte meg en badering som jeg satt på. Det var bedre :)

 

Etter ca en mnd - kanskje litt mer - begynte det å komme seg.

Men det var sårt der nede i ca 6-7 mnd husker jeg.

Og det er normalt fikk jeg beskjed om.

 

Men, uansett. Jeg var også redd for at sting skulle rakne opp og at jeg kanskje hadde infeksjon eller at de hadde sydd meg feil eller at de ikke hadde sydd meg ordentlig.

Men det hadde de:) Alt så bra ut på 6 ukers kontrollen heldigvis:)

 

Skrevet

Takk for svar!

 

Ja, det ødelegger litt for barseltiden... Er så altfor treig når jeg skal gjøre ting, orket ikke ut på 17. mai heller.. Kunne ønske jeg orket å trille turer osv...

Har heldigvis hatt mannen hjemme helt til nå, han har første arbeidsdag i dag.

 

Badering anbefaler de ikke lenger, det vil presse såret nedover, og gi feil trykk der...

 

Jeg går også som en 80-åring føler jeg... Er redd for å hoste og nyse, det blir så ubehagelig der nede etterpå.. Og så nå i disse pollentider da gitt... :(

 

Jeg får bare smøre meg med tolmodighet, så går det vel over. Får heldigvis tett oppfølging da, skal på poliklinikken etter 3 mnd, og etter 6 mnd til en gynekolog som er spesialist på sånne skader. Men ja, jeg er redd for at ting ikke er riktig sydd osv..

Sambo sier jeg kan ringe legen og få sjekket det før 6 ukerskontrollen, sånn at jeg slipper å tenke på det, men er liksom redd for å få et negativt svar...

 

Hvordan sårt var det fortsatt etter 6-7 mnd? Sånn at det er vondt å gå, sitte, kjøre bil og sånt, eller mildere sårt sånn at man fungerer normalt i hverdagen? Sånn som det er nå orker jeg ikke særlig annet enn å gjøre det jeg må med lillegutt... Stakkars hunden vår... Og mannen min som må gjøre alt i tillegg til jobben... Orker ikke ha det sånn i et halvt år til nei...

 

Kan ikke si at jeg vil ha flere barn etter denne runden nei...

Skrevet

Jeg føler med deg. Min barseltid ble omtrent fullstendig ødelagt pga rupturen. Jeg fikk en grad 3a (og ble klippet i tillegg, rupturen kom innvendig, så jeg hadde to lange og dype arr som skulle leges). Jeg gikk på full dose paracet + ibux i 5 uker for å i det hele tatt kunne stå opp av sengen, det gjorde virkelig konstant vondt døgnet rundt. Jeg måtte sitte på pute ved middagsbordet og fikk vondt press nedover hvis jeg gikk eller stod over lang tid (veldig upraktisk siden dette var i julen og jeg skulle bake og gjøre julehandel, men det gikk nå på et vis). Like før seksukerskontrollen forsvant heldigvis de siste stingene og jeg var da bare litt øm i arret. Alt var ok på kontrollen også. (Og jeg fikk en tre månederskontroll også, det er standard etter en slik ruptur på sykehuset jeg fødte.) Fra 6-7 uker eller så kjente jeg ingenting. Jeg kan kjenne arret etter klippet (ikke etter rupturen siden det er innvendig) med fingrene, men kan ikke se det med speil. Har heldigvis ikke fått problemer med muskulaturen, sannsynligvis fordi jeg gjorde knipeøvelser som en helt de første ukene. Jeg er veldig glad alt ble bra igjen.

 

Alt er nok helt fint med deg også, men vi som har hatt litt større enn normal ruptur trenger jo litt mer tid på å komme oss, og klart det gjør vondt, men jeg kan love deg at det går over. :-)

Skrevet

Nesten "godt" å se at det er flere som har opplevd det samme (vet jo at dette skjer ofte under fødsel..)

Jeg tror også jeg har grad a, for legen sa at lukkemuskelen såvidt var berørt. Jeg ble også klippet i tillegg.

 

Har heldigvis ikke tatt smertestillende den siste uka, så da er det vel blitt bedre...

 

Og jeg får se det positive i det; det klør som et helvete der nede, så da gror det vel..

Det er bare så slitsomt at det svir og er sårt for hver minste bevegelse!

 

Jeg fikk også beskjed om å gjøre knipeøvelser, så jeg holder på flere ganger om dagen, og føler at det hjelper. Har ikke problem med å holde på gass eller avføring. Synes også at øvelsene hjelper på at den tyngdefølelsen der nede er mer borte nå.

 

Fint at det går over :)

 

Blir litt berliget av å høre at dere andre blir bra igjen :)

Skrevet

I følge gynekologen er det ikke så stor forskjell på grad 3 a og b. Begge betyr at lukkemuskelen er delvis revet, men forskjellen mellom a og b er at slimhinnen er inntakt ved a. Ved grad 4 er hele lukkemuskelen og slimhinnen helt avrevet.

Jeg fikk vite at hadde jeg fått grad b eller hatt vedvarende problemer ved grad a (noe jeg ikke har hatt) ville de anbefalt keisersnitt. Slik det er nå får jeg lov å velge keisersnitt neste gang, ene og alene pga rupturen, men det er altså opp til meg og ikke en anbefaling.

Jeg er, utrolig nok, ikke skremt fra å føde vaginalt neste gang. Grunnen til at jeg ble klippet og revet i tillegg er fordi gutten måtte ut raskt så de brukte tang (i tillegg hadde han 38 cm i hodeomkrets, ingen liten gutt), og jeg tror sannsynligheten for at dette skjer igjen er ganske liten. Jeg kommer uansett til å ta det opp med gynekologen neste gang jeg er gravid, så jeg får høre litt om farene og hva de evt anbefaler og luftet litt tanker.

 

Skrevet

Jeg hadde rift grad 3b med førstemann. Var jo vondt i såret, men ikke så vondt at jeg følte meg hemmet, jeg var ute og gikk turer, satt i bil/sofa/stol etc et par dager etter fødsel bare.

 

Jeg fødte igjen nå i desember, igjen vaginalt. Hadde gitt beskjed om min tidligere ruptur, så de hjalp meg så jeg ikke revnet så mye denne gangen. Fikk vel en grad 2 tror jeg..merket ikke det kvekk til det i ettertid :)

 

Førstemann var 37 rundt hodet og ble tatt med vakuum, andremann var også 37, men der slapp jeg vakuum, og fødselen tok såpass lang tid at vevet fikk tøyd seg skikkelig.

Skrevet

Min gutt var 36 rundt hodet, og 3720 g når han ble født. Jeg er ganske lita, 159 cm. Min fødsel tok ganske lang tid, iallefall fra full åpning og til han var ute. Vannet gikk 01.00 ca, full åpning ca 05.30. Gutten var ikke ute før 09.30. Så pressetida var lang, han sto og stanget lenge. Fikk en pleier opp på magen som skulle hjelpe meg å få han ut, og da gikk det for fort..

 

Så der fikk jeg igjen for innsatsen jeg hadde gjort i forkant med å smøre med Weleda fødselsforberedende olje gitt... Kan ikke si at det hjalp noe nei...

 

Jeg er glad for å høre at du, MintCondition, ikke har vært særlig plaget etter dine fødsler. Jeg unner ingen å ha det sånn som jeg har det for tiden...

 

Når tørte dere å tørke dere normalt der nede, med tanke på sting og sånn? Og når tok dere og kjente etter på såret? Jeg har holdt fingrene unna jeg...

Skrevet

Jeg tørket meg med papir allerede på barsel. Syntes den hånddusjen var så klønete så jeg var heller veeeeeldig forsiktig med papiret. Jeg kjente ikke etter på såret før alle stingene var ute, sånn ca 6 uker etter fødselen. Jeg kunne da, og kan fremdeles, godt kjenne arret som er tykkere enn huden rundt, men tar jeg fram et speil kan jeg ikke se det, da ser det helt ut som før. Fram til 7-8 uker etter fødselen var selve arret litt ømt å ta på, men det forsvant det også.

Tror ikke tøying med fødselsforberedende olje på forhånd hadde hjulpet meg siden han måtte tas med tang. En tang festes jo på hver side av hodet så da må man ha ekstra plass (i motsetning til vakuum som festes oppå hodet og ikke tar mer plass), derfor er klipping standard ved tangforløsning og det er ikke uvanlig å revne i tillegg slik jeg gjorde (spesielt når han hadde såpass stort hode i tillegg).

Men ja, det er bra å lese at man kan bli helt bra igjen. Dette er tross alt ikke et område på kroppen man vil ha problemer med.

Skrevet

jeg har bare klappet tørt med papir hittil jeg, liksom ikke tørket ordentlig der det er sårt. har brukt dusjen hjemme flittig da, og skylt.

kommer nok ikke til å ta på såret eller tørke ordentlig før jeg har vært på kontrollen....

 

men ser lysere på det i dag, andre dager har sett svarte ut...

Skrevet

Babyen min ble tatt med tang, så det ble både klipping og 3a rift. Skjønner jeg har vært heldig likevel. Var selvfølgelig ømt og sårt den første tiden, men det ga seg fort. Husker ikke når, men da jeg skulle på 6 ukers kontrollen så hadde jeg ingen plager. Legen syntes det ikke var nødvendig med gynekologsik undersøkelse (han pleide visst iike gjøe det), så det har faktisk ikke blitt sjekket. Fått intrykk av at de fleste får en sjekk, så føler meg plutselig litt usikker...Satser på at alt er greit siden jeg ikke har noen plager nå. Så en liten trøst: Det kan bli bra igjen ganske raskt. Trenger ikke nødvendigvis ta så lang tid som de andre over meg skriver...

  • 3 uker senere...
Skrevet

Hei igjen.

 

En liten oppdatering fra meg.

 

Nå er det 6 uker siden fødsel, og jeg var på kontroll hos legen på onsdag. Såret etter klippet er ikke fullstendig grodd, så her er det sårt og ømt fortsatt... Og nå beggynner jeg virkelig å bli lei av å være avhengig av sofa for å få ammet!!! Blir helt innelåst hjemme, og det er så slitsomt å ikke komme seg litt ut!!

 

Hadde 3 gode dager forrige uke hvor jeg ikke kjente noenting, og da var jeg selvfølgelig for aktiv, så søndagen kom, og så var det like sårt igjen... Da var jeg rimelig nedfor ja... Er redd såret gikk litt opp igjen fordi jeg var for aktiv.... Så nå er jeg myyye roligere på bedre dager, og nå kan jeg sitte mer enn for bare en uke siden. Heldigvis.

 

Men må innrømme at undersøkelsen hos lege tok såpass på at de vil ha meg inn til oppfølgingssamtale pga "traumene" rundt fødselen.

 

Fikk forresten også høre hele fødselshistorikken min, og jeg fikk en ruptur 3c...

 

Ellers var det heldigvis grodd fint bak mot endetarmen, bare en glippe i klippet. Skal til gynekolog om to uker, både pga såret og fordi jeg fortsatt blør litt. Legen mente jeg burde vært ferdig med å blø...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...