Han sier han ikke vil være offisielt far...

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med en mann jeg møtte for to måneder siden og for ca 3 uker siden fant jeg ut at jeg var gravid.

Det var ikke planlagt men jeg valgte å beholde.

Nå sier mannen at han ikke ønsker å være offisielt far, men han kan godt være med på fødsel og å hjelpe meg litt ut når jeg trenger det.

 

Er det virkelig mulig å være så kald at han ikke knytter seg til den lille bare fordi han har bestemt seg for å ikke gjøre det? Denne mannen er kjempesnill, så dette hadde jeg ikke trodd.

Håper bare han endrer tankegang når babyen kommer.

[Anonym bruker]

Er ikke lett for alle menn å knytte seg til et barn som de ikke har sett eller kjenner i kroppen. Ihvertfall ikke til å begynne med.Det blir annerledes for oss kvinner som faktisk har et liv i magen. Jeg tror nok at det vil bli bedre etterhvert. Få han med på ultralyd og la han delta på fødsel, så tror jeg han vil endre mening

[Anonym bruker]

Hvordan er det mulig??

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt det litt rolig, holdt litt avstand kanskje, men bedt han vært med på fødelen om det kjennes naturlig for deg. Vil han ikke være pappa da, så hadde jeg bedt han velge, for et barn fortjener ikke en farsfigur som er hemmelig og ustabil om man kan la være.

Noen menn tror de kan kontrollere følelsene, noen har ikke følelser, men de fleste smelter jo når de blir pappa, om det er på den ene eller andre måten!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Håper virkelig du har rett. For det er så vondt å tenke på. Han ønsket jeg skulle ta abort, men det var ikke noe alternativ for meg. Han sier han ikke knytter seg til noen. Har aldri vært forelska eller vært i et forhold.

[Anonym bruker]

Jeg er helt rolig. Er bare veldig lei meg når han ikke er i nærheten.

Tenker mye på dette. Er grusomt å se for seg at barnet mitt vil ha kontakt med pappaen sin med tiden og at han eventuelt skulle nekte...

 

Jeg sier bare til han at vi kan ta ting som det kommer. Om jeg presser han så forsvinner han ganske fort, vil jeg tro. Nå er vi venner og jeg tror jeg får han med på fødselen. Om jeg får han med på UL også så blir jeg kjempeglad. For jeg skjønner jo at han ikke har noen følelser for den lille som kommer enda.

[Anonym bruker]

BF her til den lille i magen vil faktisk ikke snakke med meg i det hele tatt. Vi var også sammen en kort periode, så dette barnet var ikke planlagt. Men jeg klarte ikke å ta det vekk. Vi har felles venner som han også har kuttet helt kontakten med. De er helt sjokkerte over at han ikke vil snakke med meg en gang, og sier at de ikke kjenner igjen den mannen de har kjent i alle år. Han er også en veldig oppegående mann, med et barn fra før som han virkelig stiller opp for og tar ansvar for. Er veldig vondt at han avskriver oss helt, spesielt den lille i magen. Det verste er at jeg savner han så veldig. Får bare håpe at han endrer seg når den lille blir født.

 

 

[Anonym bruker]

Hei Anonym 13:00

Huff, så forferdelig Jeg burde kanskje være glad sålenge jeg og BF er venner...

Ønsker deg lykke til med babyen og BF. Tror det ordner seg uansett!

 

TS

[Anonym bruker]

Tusen takk for det TS.

 

Jeg håper bare at han innser at han virkelig har blitt pappa igjen når den lille er født. (Skulle gjerne hatt han med på fødselen da) Men jeg er heldig og har masse venner og familie som støtter meg. Men det beste hadde jo vært om vi i det minste kunne vært venner og snakket sammen.... Nei, får ikke ødelegge dagen på å tenke for mye på dette. Det ordner seg vel på en måte etter hvert.

 

Jeg håper at alt ordner seg for deg også. Og tror nok at når han først har sett den lille og vært så aktiv under svangerskapet så tror jeg nok han kommer til å stille opp etterpå. Menn har faktisk følelser, selv om de tror at det går an å stenge igjen den "krana". Men så lett er det nok ikke for de heller.

 

Lykke til!!!!

 

Anonym 13:00

[Anonym bruker]

Offisiell far MÅ han være, så lenge du oppgir han som far. Han må dermed skrive under på farskapserklæring, hvis han nekter, vil NAV be ham avlegge prøver.

 

MEN offisiell far på papiret er noe helt annet enn en nærværende far som ønsker å stille opp for sitt barn og være til stede i dets liv. Noen menn er så umodne og ser ikke hva de går glipp av. De tror de kan stenge det ute ved å trekke seg unna, men historien om et barn lever i hjertet uansett om de ikke stiller opp i forhold til barnet eller på annen måte forholder seg følelsesmessig til det.

 

Jeg har en far som fikk et barn i sin ungdom, men der var det en annen mann som på tok seg farskapet. Når min far ble gammel og syk og trodde han skulle dø, fortalte han meg og min søster denne historien. Poenget er at min far angrer, han er lei for at han stakk av, lei for det han gikk glipp av og det kom når han ble gammel.

[Anonym bruker]

Kanskje han rett og slett ikke ønsker seg barn. Tror du virkelig da at du bare kan tvinge han til å føle noe for dette barnet bare for at du gjør det?

[Anonym bruker]

"Kanskje han rett og slett ikke ønsker seg barn. Tror du virkelig da at du bare kan tvinge han til å føle noe for dette barnet bare for at du gjør det?"

 

Jeg burde visst at det ville komme noen troll her siden det er et anonymforum.