noen andre som GRUER seg til å føde?

[Anonym bruker]

jeg gruer meg sånn. er redd for at jeg kommer til å få total panikk...

det kommer jo et mirakel ut av det så jeg gjør det gjærne. men er så redd og kommer til å pingle skikkelig ut..

 

[Anonym bruker]

Oh, yes!! det kan jeg love deg!!! Men jeg gruer meg mindre enn jeg gjorde før, nå fokuserer jeg bare på beibien imagen.. heldigvis.

[Kjøttpølsa]

Det går så greit så.

Det positive er at det småkrypa kryper ikke inn igjen ved senere anledning, noe man til tider ønsker når de småkrypa har fått noen år på baken:-,)

[Pinnen]

Ingenting å grue seg over. Ja, det er meget vondt når det først står på, men alt er glemt så fort du får gullet på magen.

 

Jeg hadde det mega ille, men alt jeg hadde i tankene var gullet i magen. Kunne ikke vente med å få se gutten, hvordan han så ut, vente på det første skriket osv.

 

Gled deg, det går så bra. Bare husk å følge kroppen din.

 

Lykke til videre )

[Anonym bruker]

Eg grue meg noko vanvittig, og dette er min andre..

 

Men du kan ikkje pingle ut no akkurat, litt seint å lukke beina no..

 

Går nok fint skal du sjå, er det eg prøve å sei til meg sjølv i alle fall..

[Anonym bruker]

Du kommer til å være så fokusert på fødselen, så du har ikke tid til å tenke på så mye annet.. Skjønner at du gruer deg, men du kommer til å overleve og prøv så godt du kan å puste og slappe av i kroppen!

 

[Anonym bruker]

takk for svar folkens.

har dere noen råd for å gjøre fødselen bedre?

hvor lang tid brukte dere?

 

HI

[Gjest Sauen er fødeklar!]

Begynner å få litt panikken nå når det nærmer seg veldig (19 dager til termin) og jeg får mer kynnere/murringer osv. Husker bare bedre og bedre hvordan det er... Men man må jo igjennom det, og jeg kan vel ikke trekke meg nå... Gruer meg bare til åpningsriene da, pressriene syns jeg ikke var noe ille sist.

[Anonym bruker]

Gruer meg også veldig! Og jeg har født mange ganger. Og husker klinkeklart hvor grusomt det er. Det er vondere enn det vondeste og litt til. Og man vet det er ingen vei tilbake.

Født tre barn uten epuderal. På slutten har jeg fått ut av kroppen opplevelse pga smerte og er nesten litt utafor og likgyldig når jeg endelig får ungen i armene. Så jeg er ikke slik som de i fødselsvideoene som gråter av glede når jeg er ferdig.

Selvom jeg er like glad i ungene mine som andre..

[Anonym bruker]

Ja du og Elin Tvedt!

 

 

hehe, sorry, måtte bare! Det er sikkert fælt å være redd. Det går nok bra skal du se ;-)

[Gjest]

Men det er jo bare en liten fis i forhold til det du får ut av fødselen! Jeg vet at du sikkert kommer til å skrive at "men du hadde sikkert ikke angst og greier" Nei, men jeg hadde en skikkelig marerittfødsel. Veldig få kvinner får det og jeg har det likevel flott med barnet mitt nå! Hør godt etter når jordmor gir deg råd, prøv å leve i nuet og glemme fødselen så går det greit for de fleste. For de som lever i konstant angst for det: snakke med jordmor. hvis du forteller jm om følelesene dine nå kan mye være løst før fødselen. Angst er noe man kan jobbe med! Lykke til.

[Anonym bruker]

takk for alle svar. e jo lettere når man kan snakke med noen som har vært gjennom det eller skal gjennom det.

hva er det verste med fødselen synes dere? du over sa noe om åpningsriene... hvor lenge varer de?

trodde det verste var å få pressa ungen ut

 

HI

[Anonym bruker]

takk takk sweet amber.. ja det er jo som du sier, det beste er jo etterpå.

håper jeg ikke får samme fødsel som deg, er glad for at det er bra nå da:)

[Anonym bruker]

Jeg synst overgangsfasen og det å presse ungen ut er det verste. Man tenker " dette kan da umulig gå bra" når det kjennes ut som en melon sklir nedover i bekkenet samtidig som den borer seg nedover med all kraft.

[Anonym bruker]

er det skadlig for barnet at man styrter en dram på vei til føden???

hehehe, jeg skal jo ikke gjøre det da.

men hadde vurdert det om det ikke hadde noen påvirkning for meg eller barnet

[Anonym bruker]

Har du snakket med jordmor om dette? Jeg gjorde det og hun tok meg alvorlig fra første stund. Hun sendte meg til time med en jordmor på sykehuset og vi fikk snakket og jeg fikk omvisning. Bare det at jeg følte at noen lyttet til meg og viste at de brydde seg gjorde at jeg straks ble tryggere. Jeg gruer meg ikke like mye. MEn man må prøve å overse tankene i hodet, det har jeg begynt med og det går greit. Og jeg har virkelig hatt angst i mange år. Har våknet opp flere netter og bare grått fordi jeg var så redd og dette var mange år før jeg ble gravid.

Har enda ikke født, men om 5 mnd skal jeg i ilden, og jeg må bare ta det som det kommer. Jeg har virkelig kommet langt, for jeg var fast bestemt på keisersnitt. Nå tenker jeg ikke på det en gang..

[Anonym bruker]

så bra anonym 2303.. gratulerer til deg:)

 

jeg skal virkelig følge rådet ditt og de andre..

HI

[Anonym bruker]

Jeg håper at det blir bedre for deg også Noen ganger kan jeg selvfølgelig få et "anfall", men det er KUN fordi jeg sitter og tenker og prøver å se det for meg. Men har det blitt bedre av det? NEI! Jeg tror aldri eller sjelden man kan forestille seg hvordan en fødsel kommer til å bli, spesielt ikke som førstegangsfødende, så hva er egentlig poenget med å tenke. Jeg tror ikke man får tid til å tenke eller bli nervøs når det står på. Hva man blir etterpå er en annen sak, men da har man ihvertfall fått ut barnet og man vet litt mer hva man går til neste gang.

 

Jeg har sett videoer, lest positive og negative historier om fødsel. Jeg leste masse negativt til å begynne med for å kunne argumentere for keisersnitt, men nå leser jeg bare det som er positivt. Hva er vitsen med å trykke seg enda lengre ned??

 

Nå skal jeg heller kose meg å med å se på barneklær og babyustyr både på nett og i butikker og forestille meg alle de koselig tingene jeg skal gjøre med barnet mitt i fremtiden Og det gjør at jeg føler meg MYE bedre enn å lese på alle fødselshistorier. Ingen er like uansett, så man kan ikke få noe fasitsvar dessverre ...

 

LYKKE TIL HI