Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hver gang jeg sier at vi ikke har en trassig toåring, får vi høre at det kommer nok! Han er 2 år og en måned, og vil klare alt selv og være med på alt. Hvis noe blir Feil (som han sier) spør vi hva som er riktig, og som regel er det ikke nor problem å gjøre det slik han vil. Vi bestemmer de store tingene i livet hans, og han får bestemme de små. Vi forklarer som best vi kan hvorfor det må skje ting han ikke liker, og dette godtas som oftest. Noen ganger må han trøstes eller avledes, men aldri slenger han seg ned og hyler eller sparker etc. Vi syns vi hadde et par "slitsomme" måneder da alle svar begynte med nei og han var ganske bajas, men da hadde han nylig begynt i barnehage. Dette var like før han ble to år, akkurat i det han lærte seg tre ord om dagen og begynte å sette dem sammen to og to. Nå prater han i lange setninger, og det at han kan uttrykke det han vil og forstår oss inbiller jeg meg at hjelper?

 

Men kanskje tar jeg feil, må alle gjennom en skikkelig skrikeperiode hvor alt blir så feil at barna hyler? Hjelper det ikke med god tid og prat?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi føler også at det hjelper med god tid og prat:)

 

Gutten min blir tre om noen mnd og har aldri slått seg helt vrang, ala legge seg ned i butikken og skrike av full hals. Vi er ikke alltid enige selvfølgelig, men forklaring, litt avledning, høre hans forklaring og ev. gjøre det på hans måte denne gangen, funker fint.

Skrevet

Jeg tror også at god tid og god kommunikasjon er viktig. Vi opplever ikke så mye skriking og protester, og gutten vår er nettop fylt tre år. Men vi sliter litt med at han later som han ikke hører. Det er det eneste. Men setter jeg meg ned og forsklarer ting direkte hører han. Jeg kan ikke tro at han blir typen til å legge seg ned å hyle om han ikke får viljen sin. Men det har nok med at han er den typen menneske der ting går fort over, og det er lett å overtale han. Og jeg tror enda jeg ikke har opplevd at noe har "låst" seg helt fast.

 

Søsteren min har en av hver. Jenta er superenkelt, alt preller av, og hun er kjempeglad stort sett hele tiden. Gutten er overfølsom, blir lett fornærmet, ting låser seg, og han tåler nesten ikke tilsnakk. De har behandlet begge med like stor kjærlighet og omsorg, så der er det helt tydelig to vidt forskjellige mennesketyper.

 

Så jeg tror virkelig barn er forskjellige der også. Vi får være glade vi har fått den enkle typen. De neste kan fort bli vanskeligere :-P

Skrevet

Vi trodde at vi ikke kom å oppleve gutten vår med trass men der tok vi feil gitt :-) Trassen kom for noen uker siden, 2 år og 2 mnd. gammel. Det er ikke ekstremt men han kan bli veldig sint om han ikke får ting på SIN måte. Vi forklarer han hvorfor og deretter ingorerer vi så godt vi klarer. Om det handler om å "klare selv" så lar vi han prøve til han selv ber om hjelp noe som funker veldig bra. Jeg tror det er helt normalt at trassen kommer og ser det ikke som et problem men så er det som jeg sa ikke ekstremt, stort sett er han fortsatt bare blid og grei og veldig morsom :-)

Kan ha noe med at han har en lillebror på 5 mnd som krever mer oppmerksomhet også nå, altså litt frustrasjon over å ikke få all vår oppmerksomhet alene.

Skrevet

Eldstemann hos oss hadde aldri noen tressperiode. Dvs, da han var fire år hadde han en periode hvor han var utrolig sinna innimellom, men det gikk fort over, og var vel litt i forbindelse med at han ble storebror og sånt.

Mellomste har hatt en periode nå i det siste hvor han alltid blir sinna og grinete når vi skal spise middag, men det går jo over, og er bare å leve med det tenker jeg:) Han er jo utrolig blid og fornøyd stort sett:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...