Alid@

[♥ lillemin ♥]

Er du fortsatt her?

Jeg har ikke vært innom siden forsøket gikk i vasken...brukte lang tid på å fordøye det, det var værre en jeg hadde trodd. Rart at det skulle gå sånn innpå meg, så jeg hadde nok forventet og håpet mer enn det som egentlig var realistisk og man i bunn og grunn kunne forvente.

Jeg kommer vel ikke til å være så ivrig her inne nå heller, men tenker på deg og lurer på hvordan det går!?!?

Har tenkt masse på deg og håper at det er DIIIIIIIN tur;)

 

Masse klemmer fra meg som tenker på deg

[Alid@]

Heisann lillemin!!

 

Så koselig at du tenker på meg vennen min, det blir jeg kjempe glad for:)

 

Er fortsatt en del her inne da jeg nå er i gang med stimulering igjen.

Hadde nettopp et avbrutt fryseforsøk i april så da ble det bomtur på meg ned til H.sund da ingen av de 3 eggene mine overlevde

opptininga:(

Var veldig forberedt på nedturen dagen før for Hausken sa at det så ikke bra ut og ingenting å rope hurra for så da var jeg innstilt på at det ikke kom til å bli innsett:(

Men fikk kosa meg i det gode vårværet dem hadde og shoppa mye så altså ikke helt bortkastet tur;)

 

Nå har jeg akkurat startet med nesespray, dette er 2 dagen så da blir det ul 12 juni og sikkert uttak uka etter.

Denne gang skal vi prøve å ta eggene til blactocyst dersom det blir egg nokk ved uttak. (vente 5 dager med innsett) så da blir det nokk ingen fryseegg ved neste forsøk, men det ser jo ut til at det ikke går bra med det uansett så...

Dessuten har jeg bestemt meg for at det skal gå bra neste gang;)

Er i god form med tanke på endometriose og har hatt fotsoneterapi behandling så alt skal liksom ligge til rette for at vi nå skal lykkes så håper så inderlig at vi klarer det nå

 

Skjønner godt at du ikke orker være her inne etter negativt forsøk, da trenger man tid på å være lei seg og tenke på andre ting også

Er helt normalt at man har litt for høye forventninger ved det første forsøket, da tror man liksom at bare det blir innsett så går alt selgsagt bra." Been there done that"

Så blir man litt mere realistisk ved nesteforsøk og kanskje på en måte litt mere forberedt på en evt nedtur igjen, selv om det aldri er gøy å gå igjennom det.

Er sikker på at dere lykkes, dere må bare stå på å ikke gi dere for det blir deres tur en gang det er jeg helt sikker på

 

Er det lenge til dere skal i gang igjen???

 

Tenker på deg også og håper du har kommet deg litt ovenpå etter nedturen etter 1 forsøk;)

 

Ha en fin 17 mai feiring!!!

 

Stor klem til deg vennen min!!!!!!!!

 

 

 

[♥ lillemin ♥]

Selvfølgelig tenker jeg på deg, det har jeg gjort masse! Jeg håper og håper, og unner deg virkelig en fulltreffer nå!

Skjønner at det ikke er lett med endometriosen og alle forviklingene det fører med, men NÅ MÅ DET SKJE!! Det er din tur, ingen ting hadde gjort meg mer glad enn akkurat det;)

 

Ja, det gikk jammen innpå meg dette her.... Må vel kanskje innse at jeg ikke er så sterk som jeg trodde jeg var, og den "tøff-i-trynet holdningen" rekker ikke langt! Jeg har fortrengt alle følelsene mine, både for familie og venner....og ikke minst for mannen min. Og det tror jeg har vært innmari dumt, for har sittet inne med masse følelser som burde ha vært tømt for lenge siden. Så på 17.mai fløyt det over..... ALLE vi var sammen med den dagen hadde enten barn eller ventet barn - vårt nærmeste vennepar venter til og med tvillinger.... *sukk*. Og da merket jeg hvor vondt det virkelig er... Men du har vel kjent på følelsen du også!?!

 

Men nå merker jeg at mentalt gjør jeg meg klar for et nytt forsøk, kroppen har fortsatt ikke funnet helt tilbake til seg selv. Mensen er uregelmessig, men desto kraftigere når den først kommer. Jeg fikk beskjed om å ringe inn når sommerstengt på Ullevål er over, det vil vel si i august, dersom jeg har blødning da. Så da blir det forhåpentligvis vår tur igjen.

Litt kjedelig å gå igjennom alt sammen på nytt siden jeg ikke fikk noen på frys.....men håper det er verdt det tilslutt!

 

Så kjære Alid@, nå må det virkelig gå bra for deg. Håper den positive holdningen din utretter mirakler og at du snart har en liten spire i magen som vokser seg stor og sterk...

 

MASSE MASSE KLEMMER FRA MEG SOM TENKER PÅ DEG!!!!!

[Alid@]

Kjære søte, snille lillemin!!!

 

Tusen takk for mange flotte ord, blir helt rørt jeg;)

 

Det er klart jeg også har kjent på den følelsen når alle rundt meg blir gravide, og noen ganger gjør det mere vondt enn andre ganger så da har det vært litt tøft skal jeg inrømme, dette var verst i begynnelsen synes jeg.

Prøver å ikke tenke så mye på det og heller glede meg på demmes vegne selv om det kan være tungt av og til, er jo uansett ikke noe jeg får gjordt fra eller til. De rundt oss kommer jo til å få barn og noen har faktisk fått flere barn i hele min prøvetid og da må jeg bare finne en måte å takle det på, selv om det ikke alltid er så lett for oss slitere!

 

Så det er helt normalt at du føler det sånn, det er jo ikke for at du ikke unner dem det, eller av ond sjalusi, det er jo bare for at du av hele ditt hjerte også ønsker å få oppleve å bli gravid:)

 

Er ikke så lurt å gå rundt med alle de følelsene dine uten å snakkke med noen om det!! Ellers kan man gå på en smell som du gjorde!

Prat mye underveis, med mannen din, dersom han er åpen for det!

Det er ikke alle av mannfolkene som er like happy å prate så mye om det og det kan bli for mye for dem.

Jeg sa i fra til min samboer at jeg hadde behov for å prate mye om det i perioder så da håpet jeg han tok seg tid til meg. I begynnelsen synes han det kunne bli litt mye og det forstår jeg, men vi kvinner har mere behov for å snakke om sånt og når man kanskje ikke har fortalt alle hva man holder på med, hvem skal man da snakke med om ikke mannen sin??

Han ble nu mye flinkere til å lytte i allefall, og begynte å spørre meg mye mere også om alt dette.

Men jeg prøver jo å begrense det, men det er naturlig at det blir mere snakk når man er i forsøk:)

 

Jeg har også valgt å fortelle det til noen venninner så dem kan jeg også snakke litt dypere med, og det er godt, litt greit at det ikke bare er mannen du har å snakke med om sånne følelser.

Det er tøft med ivf, og det er klart man har hatt tøffe runder og da er det godt å ha noen å snakke med;)

Hadde jeg vært deg hadde jeg begrenset det hvem jeg åpnet meg fullstendig for, for det kan bli pes når alle vet alt og hele tiden vil vite hvordan det går!!

Men vi er jo forskjellige og noen er jo veldig åpne og forteller alt til alle så det må en jo finne ut hva som passer best for en;)

 

Godt å høre at du begynner å bli mentalt klar til nytt forsøk, nå får du nyte sommeren og så kommer du sterk tilbake til i august! og da skal jeg heie på deg, neste gang er det din tur og da håper vi du får noen på frys også!! (sånn at du har til søsken forsøk)

 

Angående din uregelmessige mens nå så kan jeg anbefale akupunktur, eller fotsoneterapi for å få skikk på det!!

 

Mange store klemmer fra meg til deg vennen min!!!!!