Neeei!! Babyen falt ut av sengen vår!

[Anonym bruker]

Jeg skulle på butikken i dag, og mens jeg lette etter veska mi så la jeg henne midt i dobbelsenga vår med dyne rundt og en leke i henda...... Jeg skjønner ikke hvordan hun har klart det, men jeg hørte et DUNK, og der lå hun, på gulvet!!

Hun skrek og skrek.....var helt forferdelig!! Har snakket med legevakta, fått beskjed om å vekke henne hvert 15, min når hun sover, og ellers se etter all unormal adferdsel...Føler meg som en FORFERDELIG dårlig mamma!!! Håper så inderlig dette går bra...hun på legevakta nevnte noe om blødninger i hjernen, huffhuffhuffhuff.

Dere kan jo ikke hjelpe meg så mye, men måtte lette hjertet!!!

[Anonym bruker]

Det går nok bedre enn du tror! Barn tåler jo faktisk en trøkk

[Anonym bruker]

Huff, ja jeg håper du har rett!! Jeg så jo ikke fallet, så vet ikke om hun havnet på hodet først, eller om det var noe annet som tok støyten,,,,,,

[Anonym bruker]

Huff så ekkelt, pleier jo å legge henne midt i dobbeltsengen selv.. Nå er hun 4,5 mnd og nettopp lært å snu seg, så er vel på tide å slutte med det og.. Hvor gml er din?

[Anonym bruker]

De fleste som har hatt små barn kan vel bekrefte at et fall fra mor og fars seng ikke er unormalt.

 

 

Vil helst gå bra, men de skvetter jo når de faller.

[Anonym bruker]

Til anonym over her, du har nok, rett , jeg er vel ikke den eneste. Men jeg har alltid vært av de som har tenkt, "ha, de kan jo ikke passe bra nok på babyen sin, de som lar den falle ut av sengen. Det skal iallefall jeg klare å unnga!" ...... Men NEIDA....en fryktelig følelse!

 

Til deg som lurte på det, hun er 8 mndr.

 

Flere som har erfaring fra "sengefall"?

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Tror det heller er vanlig at de ramler ut av senga en gang eller to enn at det aldri skjer.

Hun ble nok mest skremt.

[Anonym bruker]

Hvis du hørte hun begynte å skrike rett etter at hun landa, er det nok ikke så farlig... Kan nok hende det vat vondt og skremmende, men skrek hun med en gang, har hun vært ved bevissthet hele tia.

Unger ramler og slår seg hele tia.

[Anonym bruker]

Hei du! Ville bare fortelle at jeg har også opplevd lignende. Det føles helt forferdelig!!! Man føler seg ikke akkurat som verdens beste mamma.... Men det er desverre sånt som skjer... Og da jeg endelig turte å fortelle rundt meg om dette, så fikk jeg vite at det er ganske mange som opplever dette... Og det går jo som regel bra : ) (Jeg ringte jo helsestasjonen med en gang da. Men ellers så tenkte jeg; dette må ALDRI noen få vite!).

Håper du har fått roet deg ned litt, og at det går bra med dere! Stor klem fra meg : )

[Trollemor og snuppa!]

Du får trøste deg med at sikkert 80% av alle bebiser detter ut eller ned fra noe en eller annen gang.. De tåler mye, og du er ikke en dårlig mor for det! Ikke blir dem hjerneskada av det heller..

[Gjest Sauen er fødeklar!]

Hadde blitt mer bekymra om hun ikke skrek etter at hun falt=) Dette skjer med veldig mange, og det går som oftest bra! Men følg nøye med=)

[Anonym bruker]

Tror jeg ville ha lagt min 8 mnd baby på gulvet hvis jeg skulle forlate henne og ikke i ei dobbelseng. De er jo ganske aktive da.

 

De tåler en trøkk så det gikk sikkert bra med henne.

[Anonym bruker]

Dette går nok veldig bra. Tror nok det er mange små som har falt ned av diverse møbler rundt omkring. Min datt ned fra sofaen da han var ca 6 mnd. Det er det verste jeg har opplevd, jeg var kjemperedd og gråt masse. Så jeg vet hvordan du har det. Etterhvert som timene gikk og jeg merket at han var seg selv så ble jeg roligere. Men jeg vekket han om natta uansett da, bare for å være på den sikre siden. Barnet til ei vennine av meg falt ned fra stellebordet og rett i flisgulvet. Begynte ikke å gråte med en gang,men bare lå der på en måte. Gikk veldig bra det også. Så som regel går det fint. Barna tåler mer enn vi tror virker det som.

[Anonym bruker]

Som så mange andre skriver - dette skjer med MANGE...

Min jente falt også ut av sengen vår - hun skrek litt, men vi har heldigvis veldig lav seng, så det gikk fort over... Jeg sovnet mens jeg ammet hun, det var da det skjedde. Etter jeg hadde fått roet hun ned begynte derimot jeg å grine, jeg gren mye mer enn hun (men ventet til hun var trøstet og hadde det fint). Følte meg som en eleeeeeeeeeendig mor.. Men alle jeg fortalte det fortalte at det hadde skjedd med de også...