Slår seg selv i hodet/ retter sinne innover...

[Anonym bruker]

Hvis sønnen min blir sint så hender det han slår seg selv i hodet. Han har også dunket hodet i ting/ gulvet, men det var tydeligvis litt for vondt, så nå har han gått over til å slå seg selv i stedet.

 

Nå er vel ikke dette så mye å bekymre seg for så lenge det ikke er veldig mye av det, dessuten er han kvikk og oppvakt, og flink for alderen når det gjelder både språk og motorikk. Han er en observant og intelligent unge.

 

Men jeg synes jeg ser et mønster i at han retter sinne innover. Han er veldig mild og snill med andre barn, har aldri sett han fyke rundt og slå andre barn, verken motivert eller umotivert, slik en hel del av de andre barna i barnehagen gjør. (åpen barnehage). Han går heller ikke og tar leker fra andre unger. Det har også tatt lang tid for ham å forstå at andre unger kommer og tar fra han ting. Tidligere bare lot han det skje, og så ut som et spørsmålstegn. Jeg har også sett han gå etter den som tok fra han en ting, for å tilby personen flere ting. Nå har han begynt å protestere litt (rope NEI) men når den andre ungen likevel røsker fra han leken hans, så ser det ut som han vender sinnet innover mot seg selv i stedet. Dunker hodet i ting etc. ikke mye, et par-tre dunk kanskje, men han viser veldig liten aggresjon utover, i forhold til alle de andre barna, vil jeg si. Og jeg ser jo han egentlig blir veldig sint, men gjør så lite utav det. Heldigvis går det fort over da.

 

Jeg hadde sikkert ikke tenkt så mye på dette hadde det ikke vært for at jeg tror kanskje jeg ser meg selv i han. Jeg var også et fredelig, klokt og snilt barn, men har slitt mer og mer med vonde følelser, og etterhvert også andre ting. Jeg fikk i voksen alder endelig adhd-diagnosen. Rettere sagt ADD, men jeg vet jo at H'en er der, jeg har bare i alle år vendt uro og vonde følelser innover.

 

Så nå er jeg redd han lider av det samme...

 

 

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor gammel gutten din er, men det kan jo hende ting blir lettere når han får satt ord mer på at "den er min" og sånt? Kanskje han trenger litt ekstra hjelp til å hevde sin rett - at du eller andre voksne støtter han i at han får fortsette å ha leken, for eksempel?

 

Det kan være at han ikke har et så hissig temperement fra starten av, bare. Når det gjelder ADD handler det vel mer om konsentrasjon og oppmerksomhet, og det høres jo ut som om han klarer slike ting fint! ;o) Jeg vet ikke jeg. Kanskje de som jobber i den åpne barnehagen har tanker om dette?

[Anonym bruker]

Min gjør også det.Tror ikke det er uvanlig.Det er ikke så lett å utrykke seg i den alderen.

Lett å bli frustrert for de små.

[Anonym bruker]

Ja, det er kanskje snarere heller et tegn på at han har mye mer inne i hodet enn han greier å uttrykke. Takk skal dere ha ) Er han som meg så er nok ADD'en uansett godt skjult i mange år til. Jeg var tilsynelatende konsentrasjonen selv... Men noen småtegn er det jo, som man tenker over i ettertid. Men foreløpig holder jeg en knapp på "språkteorien".