Dårlig forberedt til fødselen...

[Anonym bruker]

Var inne til samtale med jordmor for en mnd siden pga en veldig tøff fødsel med førstemann, og jeg ønsket å forsikre meg om at det ikke ble slik denne gangen. Da sier jordmor at jeg måtte ha vært usedvanlig dårlig forberedt første gangen, og det er mye mulig at jeg var det...

 

Hva ville du sagt til en førstegangsfødene for å forberede personen på hva som skulle skje?

[Gjest]

Jeg ville sagt:

 

"Mitt råd er at du leser litt om ulike typer smertelindring, fødestillinger, keisersnitt, hva de ulike fasene av fødselen innebærer og sånt. Tenkt litt på hva du kunne tenke deg, men møt opp på føden med et åpent sinn, fødselen går ikke alltid slik man har sett for seg."

[Anonym bruker]

Først og fremst ville jeg fokusert på at det ikke behøver være så innmari fantastisk etterpå. Jeg har fått kjempesjokk av hvor forferdelig neffor jeg har vært etter fødsel. Og med komplikasjoner og alt. Forstår jo at man ikke skal skremme, men jeg synes det er enda vanskeligere å akseptere at jeg er redusert når jeg har inntrykk av at alt skal gå så bra.

[Gjest Gul stjerne]

Jeg ville sagt noe som dette:

 

Det er ekstremt smertefullt, så takk ja til alt av bedøvelse.

Ikke vær redd, kroppen din tåler dette, du kommer ikke til å dø.

La kroppen jobbe, prøv å slappe av i underlivet så godt det lar seg gjøre, kniper du vil du jobbe mot fødselskreftene. La det rive og røske!

Når du har kommet så langt at det er tid for å presse, skal du presse som om du må...ja bæsje. Ta i når jordmor sier i fra, stol på henne, hun veileder deg.

Og... det var slett ikke ille, jeg føder gjerne igjen.

[Anonym bruker]

Enig med deg her, jeg sleit fryktelig etter fødselen og var veldig nede, og jeg var nesten sikker på at det var noe pga av fødselen som ble i meste laget for meg.

 

Det er mulig at jeg var helt blåst første gangen, men jeg husker at jeg leste om fødsler og så en fødselsfilm, snakket med andre som har født, men var allikevel ikke forbredt på at fødselen tok nesten 3 døgn og en tung tid etterpå. Og det surrer litt rundt i hodet på meg at det er vel mulig å ikke greie å bli helt forberedt...

 

HI

[Anonym bruker]

Visste ikke at det gikk an å forberede seg til noe en umulig kan ha erfaring med fra før, uten at det kun blir teoretisk. En vet lite om hva som kan skje, og en vet jo ikke hvordan det blir på noen måte.

 

hehe.. da må jeg ha vært meget dårlig forberedt med nr en; kroppen min samarbeidet ikke, og det ble hasteKS. Dette var noe jeg ikke forventet skulle skje, og hadde dermed ikke lest om det, engang. Og ingen sa på forhånd at det var en mulighet for denne løsningen. Kanskje helsepersonell skulle vært litt flinkere her, og fortelle at der faktisk KAN oppstå ulike problemer, og at det ikke er bare den "naturlige", rolige fødselen som skjer, slik vi leser i bøkene? De kunne forklart at det er faktisk ikke alltid kroppen forstår hva den skal gjøre og hva som er jobben?

 

Med nr 2 så VISSTE jeg da at slikt kunne skje, for det var min egen erfaring. Og DA kunne jeg forberede eventualiteter, sånn "dersom-hvisomatte". Men denne gangen gikk det slik vi PLANLA, for da visste både jeg og helsepersonellet at min kropp kunne trenge en del hjelp for å få til en normal fødsel:) Og vi visste at det kunne bli KS igjen, dermed fikk jeg satt en skikkelig epidural slik at om det skjedde så fikk jeg være våken under snittet. Første gangen ble det narkose.

[Anonym bruker]

Ja jeg føler vel egentlig litt på den jeg også at det muligens er jordmoren/helsepersonell min som skulle fortalt meg litt mer om ting som kunne skje, men....

 

Dette blir da min andre og jeg er ikke dårlig forberedt nå for nå vet jeg men tenkte det kunne være interessant å høre hva dere andre ville sagt til førstegangsfødene

 

HI