Min svigermor, ønsker ditt synspunkt

[Anonym bruker]

jeg var oppriktig glad i svigermor. Hun var snill å prate med, morsom, enkel å være sammen med, la ikke nesen i våre saker osv. men så kommer det..

 

Vi fikk vår første baby sammen nå, samboeren min og jeg. Vi hadde avtalt før fødsel at hun og familien skulle komme ned noen dager, men de skulle leie hytte, siden de var såpass mange som skulle komme og vi skulle få litt fred..

To dager før de skal komme så ringer hun og sier at det kun blir henne og mannen så da vil de bo hos oss. Jeg fortalte at jeg ikke hadde lyst på andre mennesker boende hos oss rett etter fødsel. Ønsket noen timer i fred så jeg kunne bli kjent med babyen. (dette var 4 dager etter fødsel). Ok sa hun, det var helt greit, så de bestilte hotell.

 

Så ringte hun meg for to uker siden, hun ville gjerne komme på besøk fra 11. til 18. mai. Samboeren min er ikke hjemme da, men jeg sa det var helt greit. Dagen etter ringer hun meg og sier at hun ikke kan komme den uken, men hun ville gjerne komme samme uke. Jeg sa da at det passet dårlig, fordi jeg skulle få besøk av min venninne som allerede hadde bestilt flybilletter og jeg hadde ikke sett henne på 3 år!!

 

Svigermor sendte meg da en sms med teksten: "Ja, jeg satt bare her og ventet på at du skulle bryte avtalen med meg og at du ikke ville ha meg på besøk".

 

Jeg svarte henne at det ikke var jeg som hadde brutt avtalen og at jeg ikke var en person som lot meg bli snakket sånn til. Da sendte hun melding til MIN mor (de har aldri møtt hverandre) og begynte å klage over at jeg brøt avtalen vi hadde! Hun klagde også til min mor over at de ikke hadde fått lov til å bo her i påsken. (når de var på besøk rett etter fødsel)

 

Hva synes dere?

 

[Anonym bruker]

OK, greit med at det ble kjæsj med venninna di sitt besøk.

 

Men bortsett fra det virker det som du styrer mye med å bestemme når svigermora di får "lov" til å komme og ikke. Er det så forferdelig mye styr med å ha henne på besøk? Vær glad barnet ditt har en bestemor som er interessert i å ha så mye kontakt med barnet som mulig, det kan hende du vil sette stor pris på det i årene som kommer. Mitt råd er: Vær litt romslig! Det er jo aller nærmeste familie.

[Anonym bruker]

selvfølgelig bestemmer ikke jeg sånn sett om hun skal komme eller ei, var ikke snakk om at det kræsjet med besøket. Hun lagde en avtale om å komme denne uken, jeg sa det var helt i orden, men så ombestemte hun seg og ville heller komme uken før, da hadde jeg allerede en avtale, så da sa jeg at det ikke passet! Så ble hun sur på meg fordi jeg ikke ville bryte avtalen jeg allerede hadde, med min venninne som hadde brukt 3000 kr på flybilletter og skaffet barnevakt og alt!

Og er det så merkelig at man ikke vil ha folk boende hos seg når man nettopp har født?

[Anonym bruker]

Ærlig talt 09:12, det synes jeg var et forferdelig teit svar fra deg.

Selvfølgelig har du full rett til å si nei til at hun kommer, visst det passer dårlig, noe det faktisk gjorde.

Jeg skjønner godt at du vil ha alene-tid med venninnen din om du ikke har sett henne på tre år.

Det var svigermor som avlyste den første uken hun skulle komme. Det er da bare å finne et annet tidspunkt for henne.

Det å begynne å sende din mor sms hørtes helt på vidda ut.

Det er da et voksent menneske det er snakk om her.

Og ikke minst; det er DU som bestemmer hvem som skal komme på besøk, og når.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hva det er med disse svigermødrene. Med en gang det første barnebarne kommer skal de bli vannskelige og drive på slik med bytte av avtaler og bli fornærmet om det ikke passer.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt hvis det er slik du forklarer, men nå har det seg slik alltid to sider av en historie.

Din svigermor må ha misforstått noe, eller så er det noe du ikke forteller. Det du skriver om din svigermor først gjenspeiler ikke resten...

[ღminmaibabyღ]

hvorfor kan de ikke komme samtidig da, så kan bestemor trille tur og du og venninnen din kan ta ha fine samtaler på verandaen og oppdatere hverandre på de siste 3 årene? det hadde jeg kommet til å synes var helt supert, det lar seg ordne hvis viljen er der...

[Anonym bruker]

Hvorfor slkal jun legge allt til rette for svigermor.

 

Hvis det var moren hennes som hun hadde sagt nei til tviler jeg på at noen hadde reagert, men om det er svigermor man sier nei til da er man et forferdelig menneske og stakkars svigermor må jo ikke bli utestengt.

 

For det første du har ikke bryti avtalen med din svigermor. Det var hun selv som bestemete at det ikke passet. Og da får hun bare godta at du har andre planer.

Og minmaibaby har du tenkt på at ikke alle har overnattingsplass til mer en en person om gangen.

 

Og det er da utrolig barnslig og å tråkke langt over streken og av hi's svigermor å skulle sladre på henne til mamman hennes.

Og tydeligvis ville lage dårlig stemmning og trøbbel for hi.

 

[soleia]

Hei.

Skjønar godt at det ikkje passa for deg å få besøk av svigermor medan mannen var vekke og du hadde besøk av veninne. Leit at det skulle bli så komplikasjonar ut av det, at ho melder til mor di og greier, det synest eg var unødvendig.

Ho er kanskje litt var på det med å vere farmor, er ikkje altid så lett det, ser her på forumet at det er veldig mange damer som klagar på svigermødrene sine, og ikkje vil sleppe dei til i same grad som si eiga mor. Kan hende har du sagt frå på ein litt direkte måte, slik at ho har vorte såra og skuffa.

Håpar ikkje dette vil øydelegge forholdet dykkar, du skriv at ho var snill, morsom osv, og dette har jo ikkje forandra seg. Ho høyres ut som ei bra dame, som nok er veldig ivrig etter å få vere med barnebarnet sitt.

 

Synes du skal ta ein skikkeleg prat med svigermor og skvære opp i det som har oppstått, slik at de kan ha eit fint forhold i framtida og. Skadar ikkje å vere litt audmjuk og be om unskyldning, sjølv om du hadde gode grunnar. Eit godt tilhøve til mor til mannen og bestemor til babyen din er verd å jobbe for. Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Jeg sier jo at det der med venninna sitt besøk var greit. Men så nevnte du påsken, og det der etter fødselen... Da kan man jo begynne å tenke sitt.

 

Uansett, du ba om mitt synspunkt. Da må du ikke begynne å protestere på det!