Planlegge søsken før studieslutt?!

[dollypopp *tvillinggravid*]

Synes det blir lenge å vente på nr 2 til jeg er ferdig på skolen,men samtidig vil jeg gjerne bli ferdig....

Noen som har vært eller er i samme situasjon?

[Anonym bruker]

I så fall er de "idelle" månedene for å lage barn september, oktober og november. Da rekker du sannsynligvis å avslutte det skoleåret, høygravid og forhåpentligvis i fin form, med eksamener i mai og juni, før fødselen. Kanskje rekker du til og med litt sommerjobb, spesielt hvis barnet blir født sent om sommeren. Deretter får du fødselsstipend i 10 mnd, og evt fødselspenger (80%) av evt deltidsjobb i et år, eller engangsstønad. I denne perioden har du krav på et års permisjon fra skoleplassen din. Så kan du begynne på skolen igjen, akkurat et år forsinka, til vanlig skolestart om høsten. Barnet er da ca 1 år gammelt, og kan begynne i vanlig barnehage ved hovedopptaket i august.

 

I virkeligheten kan det være vanskelig å få slike planer til klaffe 100 %, men verdt et forsøk? Er du ikke blitt gravid enda i løpet av desember ville jeg droppet forsøket, blir veldig vanskelig med fødsel midt i et semester, eller trist å måtte sende en baby på under 9 mnd i barnehage.Uansett er i hvert fall er barn nr 2 en mye mindre omveltning i livet enn barn nr 1!

 

Men du mister kontakten med den klassen du har gått i . Å det er dyrt med barnepass av to barn.

 

 

[dollypopp *tvillinggravid*]

Alt vel hatt det akkurat sånn du beskriver det nå.

Ble gravid i nov og fikk i midten av august.

Egentlig ville jeg nok heller fått noen mnd senere.

Ble en fryktelig lang sommer før jeg fikk.Var ikke i noe særlig form så det ble 11-12 laaange uker å bare sitte hjemme.

Men nå er det deilig.Får ha frøkna hjemme til hun er 1 år,men hadde jeg fått litt senere hadde jeg utsatt studiestart et semester.

Men for all del,laffer ganske bra det her:-)

 

Får se om vi setter igang igjen neste høst,hvis det ikke blir før...

Det eneste jeg er redd for er at det skal bli så mye hjemme at jeg velger å droppe ut,og det vil jeg ikke.

[Iris]

Så du har ikke prøvd å være både mamma OG aktiv student enda?

 

Da ville jeg utsatt "prosjekt søsken" et år, var jeg deg. Det første året tilbake i skole/jobb for mor, og i barnehage for barnet kan nemlig være tøffere enn mange tror.

Du har hørt om tidsklemma? Den kommer susende og tar kvelertak fortere enn du trodde var mulig, og så tar det noen måneder å finne ut av hvordan man skal organisere dette nye livet for å ha det bra.

 

I tillegg er det veldig mange små barn som reagerer på det å begynne i barnehage, bl.a. med å plutselig slutte å sove om nettene. Trøtte, grinete, usikre og klengete kan de også bli, stakkars små, og mor kan bare glemme å få gjort noe som helst av skolearbeid hjemme! I det hele tatt skjer det masse forandringer på kort tid, og jeg tror ikke jeg ville vært planlagt gravid, kvalm og elendig i tillegg til alt dette!

 

Ca 3 år er fin aldersforskjell på søsken, synes jeg. I starten er det mulig å forklare det eldste barnet hva som skal skje, og hvorfor mamma må ta seg av babyen mer enn den eldste. Og etter bare ca 2 år er begge gamle nok til å leke sammen og være kompiser. Eller slåss som om det gjelder livet, for den saks skyld ;-) Litt sjalusi får man uansett.

 

[dollypopp *tvillinggravid*]

Hvis jeg skulle blitt gravid nå,noe det ikke er snakk om,vil frøkna ha gått i bhg i et halv år,så alt kommer ikke på en gang uansett.

Snakket vel om neste høst og da har hun gått 1,5 år allerede.

Men får se hva det blir til.

Lurte bare på om noen hadde erfaringer å dele.

[Iris]

Min erfaring var altså å samtidig både starte som student selv, mens den yngste begynte i barnehage for første gang og den eldste begynte i en ny barnehage -og det var egentlig litt for mye forandringer på en gang!

 

Tror ikke vi sov ei eneste hel natt det første skoleåret, og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg rett og slett sovnet på skolen! Dette skjedde til tross for at minsten hadde sovet hele natta de siste månedene jeg var hjemme med permisjon. Det var rett og slett snakk om å "ta igjen" den tapte tida sammen med mamma på natta, når mamman var så dum at hun reiste i fra ungen på dagtid!

 

Heldigvis hadde jeg en snill timeplan det første halve året, og etter skolestart den andre høsten (dvs etter 1 år i barnehage) har alt gått helt fint. Tror egentlig det er lettere å ha ettåringer i barnehage mens man fortsatt går på skole, enn når man er ute i jobb. Skolen er tross alt mer fleksibel, man har flere fridager og kan legge opp dagene litt mer som det passer formen. Til gjengjeld blir det mye å ta igjen hvis man må være hjemme ofte med syke barn.

[dollypopp *tvillinggravid*]

Jeg vil uansett gå hjemme det første året.

Men får se da.

Tenker mer på hvor mye tid det blir til lesing o.l med 2 små hjemme.

Får ta det som det kommer.