Følelsene er borte..

[Anonym bruker]

Sliter veldig med følelsene mine for mannen min for tiden. I hverdagen har vi det harmonisk og fint, og barna har et trygt og godt familieliv, men de siste årene har følelsene for han blitt gradvis mer og mer borte. Vi er verdens beste venner, og fungerer godt i samarbeidet med barna. Men jeg kan ikke si jeg elsker han lenger. Sexlivet er ikke bra. De gangene vi har sex, er det fordi jeg blir med på det for hans del. Selv har jeg ikke glede av det lenger. (Dette sier jeg selvfølgelig ikke til han, men han vet jeg har mistet sexlysten etter et par fødsler.)

 

Hver dag tenker jeg på hvor godt det hadde vært å leve alene, med fordelt ansvar om barna. Føler at jeg lever på en løgn.

Men samtidig vet jeg at det beste for barna er at vi bor sammen så lenge vi har det så fint som vi har det.

 

Vet vel egentlig at jeg ikke kommer til å flytte fra mannnen min, hensynet til barna veier mer, men trenger bare å lufte tankene litt. Det er jo ikke akkurat noe jeg går rundt og snakker om. Føler meg egoistisk bare jeg tenker tanken.

 

Non som har vært i samme situasjon?