Hvorfor valgte du/mannen din å avslutte forholdet deres?

[Anonym bruker]

Jeg valgte å forlate min mann etter 10 år da vi var blitt mye mer venner enn kjærester, og det hadde jeg følt på i et par år. Vi snakket mye sammen om det underveis og prøvde seriøst å jobbe med forholdet med samlivskurs og familievernkontor.

 

Men i etterkant kommer selvfølgelig tankene om hva man kan leve med når man er foreldre..

Gir man opp for lett eller er man sin egen lykkes smed og kan skape seg et bedre liv alene? Jeg føler veldig på at jeg er blitt en bedre forelder for meg selv enn sammen med far, da jeg har mye mer overskudd nå

 

Barna våre har det også tilsynelatende bra, og samarbeidet med far fungerer optimalt. Vi bor 10 min gange fra hverandre, så barna slipper å skifte nærmiljø..

 

Men man må vel muligens venne seg på den tanken om hva som kunne ha vært, selv om jeg er sikker på det valget jeg har gjort.

 

Hva synes dere?

[Anonym bruker]

Så lenge du føler du er sikker på valget,som du skriver at du er, så er det nok rett. Men kan skjønne at tankene melder seg når samarbeidet og den delen fungerer optimalt.

Normalt med sorg rundt den delen med å bryte opp en familie - og frata ungen muligheten til å vokse opp med både mamma og pappa.

 

Her ble jeg forlatt da eksmannen min fant seg en elskerinne mens jeg var gravid og fant ut at han ville starte et forhold med henne....men alikevell har jeg sorgen rundt det som gjelder barnet...selv om jeg ser at jeg bør være glad kvitt eksmannen min.

[Anonym bruker]

Jeg var 17 år og så ikke hvilken tosk han var. I dag innser jeg at han rett og slett er mindre intelligent.

 

Om jeg ga opp for lett? Det kommer vel an på definisjonen av for lett. Hvis man syns det er OK å leve livet sitt for andre og kun det, så er det mange som gir opp for lett.

[Anonym bruker]

nettopp oppdaget utroskap, som har vart i flere år...

 

det sier sitt!!

 

 

[Den heldige eier av ett barn]

Stort sett samme grunn som deg. Ble mer og mer som søsken, er kjempeglad i han enda, men når vi fikk ekle frysninger av å kysse hverandre, så var det på tide å bo hver for seg. Skal sies vi var på samlivskurs og fvk for å prøve da vi fant ut at vi var gravide, men da den lille var året bestemte vi oss for at nok var nok:)

 

Er kjempegode venner og nesten naboer, den lille ser begge foreldren eofte. Finner ofte på ting sammen, så vi vet at vi valgt rett:)