Hva med barna deres da ... får de arve??

[Gjest]

Kom til å tenke på at jeg nok ikke henger riktig sammen i hodet mitt. For jeg har overhode ikke noe behov for å arve verken mine foreldre eller svigers, men ønsker allikevel å etterlate en størst mulig arv til mine barn når den tid kommer.

Jeg har ikke lyst til å "leve livet" så til de grader at alt av verdier er realisert i ferier og andre "ikke-konkrete ting".

 

Så dere som sier at våre foreldre må bruke og bruke, kommer dere til å gjøre det samme selv, eller vil dere sørge for at barna deres i hvertfall går litt i pluss når arveoppgjøret er ferdig?

[Gjest]

KOmmer til å kose meg, men likevel etterlate eiendommer osv som helt klart bør gi positivt fortegn på kontoen.

[wirre;o)]

jeg vil heller sørge for at de får hjelp når jeg lever. Hjelp til studier og førerkort osv.

[Gjest]

Jeg har vokst om en en fantastisk mamma som var mye alene med meg, og vi hadde økonomi deretter. Jeg har lært meg at penger vokser ikke på trær, man må jobbe for dem, og man må strekke dem ut for at de skal vare. Dette fortsatte jeg med som veldig ung voksen når både mannen og jeg var studenter, og siden når han jobbet og jeg var student og ungene kom på rekke og rad (ja, siste er jo i magen enda da;-)). Vi har alltid klart oss, og klart å legge av litt, men aldri kunnet strø om oss. Nå er begge i jobb, når neste hus er ferdig bygget osv, vil vi sitte igjen med en romslig økonomi. Faktisk ha penger vi kan bruke om vi vil. Barna våres kommer ikke til å vokse opp med å oppleve at vi ikke har råd til en is på butikken, eller ski til vinteren (uten atvi har tenkt å skjemme dem helt bort av den grunn).

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg til å kunne bruke litt penger! Nå har jeg levd sparsommelig i 28 år, jeg er helt klar for å øke forbruket litt! ;-) Kjøpe meg nye klær uten at det gnager i samvittigheten og litt oftere enn 4-5 ganger i året, kunne gå til frisør noen ganger i året, ta en time med aromaterapi om jeg vil, ikke tenke over om maten jeg kjøper egentlig er litt dyr, gå på kino, teater osv både med og uten barn, ut for å spise iblandt... Ting jeg ikke gjør nå. Og ferie! Skikkelig ferie minst 1 gang i året!

 

Kommer ikke til å spinke og spare resten av livet for å etterlate barna en million eller så hver, men kommer jo selvsagt til å betale ned lån, sørge for å ha en god buffer, kanskje invester i noen aksjer osv, så med to (i hvertfall en) gode inntekter og et hus som kommer til å bli verd mye, så vil de nok ikke stå på bar bakke når vi faller i fra, tross i at i vhertfall jeg har planer om å øke forbruket litt :-)

[polarn & pyrene]

Det er så langt frem i tid håper jeg. Men som det ser ut i dag får de huset vi bor i og ikke så mye mer.

 

Men jeg kommer nok til og ville hjelpe de mens jeg lever. Kommer ikke til å leve sparsomt bare for att bara skal få noe etter meg. Skal kose meg selv og se verden.

 

 

[Gjest]

Nei, det er vel akkurat det jeg snakker om ... at de får huset/innbo og bil uten lån heftet til det. Jeg snakker ikke om å sette av penger til arv, men sørge for at ting er nedbetalt så de får verdiene som ligger i det.

Så bare noen som mente foreldrene burde ta opp lån på huset til å reise på ferie for hvilket vil si at arvingene må selge det de arver for å slette gjelda som følger med.

 

Jeg har også tenkt å hjelpe til undervegs når det trengs og er ønsket, men vil nå etterlate meg noe mer enn bolig og gjeld som går i 0,-

[Mom2Two]

Arv faller jo stort sett (hvis man er heldig) først når ungene egentlig ikke trenger pengene så veldig lenger.

 

Jeg kommer til å hjelpe barna mine når jeg har anledning, men synes også de skal lære seg viktigheten av hardt og ærlig arbeid.

 

Så lenge ungene bor hjemme, er jeg opptatt av at vi bruker penger på felles opplevelser fremfor materielle ting. Jeg skjønner ikke at du kan si at det er en ikke-konkret ting? Er det liksom bedre å ha hatt råd til å kjøpe en hytte enn å ha tatt med ungene på masse ferier f. eks?

 

Skal man sørge for at ungene sitter igjen med noe, så bør man i hvert fall gi de pengene mens de er i en fase i livet der de faktisk har bruk for dem. Ikke når de er 60+ liksom.

[Tøysetipp]

Jeg aner ikke hvordan min livssituasjon vil være, men ønsker å hjelpe henne tidlig i etableringsårene med studier og bolig. Derfor har hun fått en del av mine arvepenger.

 

Livsforsikringen min dekker ikke så veldig mye.

 

Jeg er arving etter min bestemor siden moren min er død, og vil arve en del når hun blir borte. Det vet jeg hvor mye er, hun har skrevet testamentet og snakker åpent om dèt. Dermed vil min arvingen arve en del etter meg, igjen. Skummelt å snakke om sånt, føler nesten det blir troll i ord om jeg snakker om å arve etter deres død. Og min datter etter meg. UFF

[erteposen + 4]

Jeg klarer ikke helt å tenke på det, men regner med at noe får de. Det kommer an på hvordan barna mine klarer seg her i livet. Jeg har et søsken som ikke har fått utdelt de beste kortene her i livet, og hennes fremtid er mine foreldre og vi andre svært interessert i skal få en sikker økonomisk fremtid. Hun vil, om ikke mine foreldre gjør det så av oss andre, bli forfordelt i et arveoppgjør og ikke minst får hun mer hjelp nå.

 

Jeg håper og regner med at våre barn vil sikre seg selv, og det er andre ting enn penger som gjør at vi har utrustet dem til det. Tror ikke at gubben og jeg kommer til å være så opptatt av arven deres, om ingen får problem her i livet.