Dilemma (samme som på anonym)

[Gjest Lykkeliggift_]

Legger ut for ei venninne, var ikke så mange svar på anonymforumet til henne.

 

"Har 3 barn med min ex. Vi har vært separert i ca 8 måneder nå, jeg som tok initiativet da mannen aldri stod opp med barna, var ikke så hjelpsom med husarbeidet, kjeftet for den minste ting på meg og sa sårende ting hele tiden. Jeg oppdaget også at han skrev flørtige meldinger til mine to gode venninner (ikke nå lenger) på msn, mens jeg gikk høygradiv og bælfeit og ble fullstendig oversett av min ex. Når vi ble separert, fikk jeg jobb i en annen kommune, ca 40 minutter fra der han bor.

Når jeg sa at jeg ikke orket mer, fikk jeg masse dritt og kjeft, istedet for konstruktiv diskusjon om barna som jeg håpet på å få. Han ba meg aldri å revurdere min beslutning eller komme tilbake til han i ettertid. Likevel har jeg enda masse følelser for mannen, men vet ikke hva han føler tilbake.

Han har ikke noen ny dame enda, mens jeg holder på å få en kjæreste. Problemet er at barna vil gjerne ha far hos seg mer enn det de har nå, og at far og mor skal bo sammen. Jeg føler også tildels dårlig samvittighet for at jeg "frarøvet" barna mine en far som var snill med dem. Samtidig usikkerhet om jeg noen gang tør å satse på en mann igjen, når jeg aldri kan være sikker på hvordan han er med barna.

Samtidig vet jeg ikke om jeg gjør noe dumt når jeg ikke gir exen en sjanse til, hvis han i det hele tatt er interessert.

Hva burde jeg gjøre? Trygle ham om å komme tilbake og sette krav til nattevåk, oppvask og holde kjeft når han har noen drittbemerkninger på tunga? Eller tørke tårene, prøve å komme over ham og heller satse på en ny en?

Har ikke veldig mye erfaring med dette, og bare lurer på om noen har vært i en sånn situasjon, og om de har funnet tilbake til mannen, eller gått videre."

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Vanskelig å råde noen helt konkret i forhold til slike ting. Men om mannen i handling ikke har vist verken henne eller barna noe særlig til interesse etter at de separerte seg (spiller ikke stor rolle at han sier saker som han ikke viser gjennom handling), er det vel nærliggende å tro at han ikke vil gjøre det mer om hun flytter tilbake. Høres ikke ut som han har evne eller potensialet til å bli den hun ønsker at han skal være. Hun bør kanskje gå videre med skilsmissen nå, fremfor å gjøre hele prosessen på nytt om et par år igjen, tenker jeg.

[Gjest Lykkeliggift_]

Så du tror ikke at det nytter for henne å be ham om å komme tilbake, og inngå "pakt" om hva hver enkelt av de aksepterer og ikke aksepterer, for eksempel at han skal være mer med barna og hjelpe henne, og involvere seg mer i familieanliggender, og slutte å slenge med leppa, mot at hun også gjør noe med de negative sidene av seg selv?

Råda henne det nemlig...

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Hvorfor skulle han plutselig begynne å bry seg om det, da? Om han ikke har vist at han kan klare det tidligere( hun flyttet jo tross alt ut for en grunn og neppe uten flere advarsler), så skjønner jeg ikke hvordan man kan forvente at han skal kunne gjøre det nå. Ikke har han vist noe særlig initiativ til å ta verken henne eller barna tilbake, heller... Og hvorfor skulle hun be ham komme tilbake, når det var hun som dro? Det skurrer i mine ører...