Dere som mener 50/50 er egoistisk av foreldrene...

[Anonym bruker]

Og spesielt hvis det er litt avstand og mor og far ikke bor i samme skolekrets...

 

Hvordan tenker dere i forhold til følgende problemstillinger:

 

- Barn har ingen venner hos far, da det ikke bare er å gå ut i gata og finne noen. De vanlige kontaktskapende fora som skole og fritidsinteresser er de helt avskåret fra.

 

- Barna ender opp med å tilbringe helger og langhelger kun sammen med voksne.

 

- Helgene settes av til kos og moro, for det er jo så sjelden barna er der. Dvs et "kose-hjem" og et "hverdagshjem"

 

- Rutiner og regler i nytt hjem skal læres på to dager, eller ignoreres helt. "Ikke så farlig, det er jo så kort tid"

 

- For de med litt avstand så brukes mye av fritiden på å reise til far. Dvs at når mor endelig har fri, og kan bruke litt kvalitetstid med sine barn, så er far prioritert.

 

 

Spørsmålene mine er basert på mail jeg har fått fra barneombud og barne- og familiedepartementet, på spørsmål om å dele skoleåret mellom to skoler.

 

Jeg ble spesielt forskrekket over kommentaren om at alle skoleferier burde benyttes til å bo med far. Det kan jeg ikke se er heldig for noen, hverken for mor, far eller barn. Skal mor aldri få ha barna i julen, påsken, pinsen osv? Skal barna aldri få lov å ha fri og bruke hele dager på vennene sine der de bor? Aldri kunne være med på hytteturer og andre små-ferier med vennene sine? Skal far måtte ta fri alle skoleferier for at barna skal komme? Eller skal de sitte hjemme i tomt hus til far kommer fra jobb?

 

Har dere tenkt over den type problemstillinger? Og hva mener dere i så fall??

 

"Mor" og "Far" må gjerne byttes rundt etter behov... ;-)

[Anonym bruker]

Mye som vi foreldre gjør betaler barna våre en pris for, og selvsagt vinner de mye også. Dette er avveininger vi som foredre må foreta oss daglig.

Skal jeg gå ut i jobb før baby er et år? to år? tre år? Vi kan miste tilknytning, barneoppdrgelse, omsorg i vktige år. Familie økonomi, valg av bolig, valg av egen karriære, trygge familiens fremtid økonomisk.

Skal vi to kontoantstøtter (så lenge det varer) kutte ut barnehagen og ha au-pai, slik få huset vasket og avlastning og barnepass, eller skal vi si barna har det best i offentlig barnehage.

 

Skilsmisser, samlivsbrudd, eller valg om å ikke leve sammen, koster faktisk barna enormt, det er en stor pris de betaler. Men i mange tilfeler vurderer foreldrene det slik at det er en pris de må tåle for å få lykkelige foreldre. At barna har det best når mor og far er is tand itl å yte til dem. Det kan også ære en viktig verdi å videre formidle til barna at det er lov å søke egen lykke.

 

Nei foreldre får best mulig ivareta ungene sine, men det er temmelig vanskelig å finne den ideelle løsningen. Livet er ikke lett. Og mange valg påvirker barna våre i veldig stor grad.