Flere som sliter med angst her?

[Anonym bruker]

Og hva gjør dere for å få det bedre? Holder på å bli gal av angst. Fikk barn nr to for seks mnd siden, og etter det har angsten min blitt skikkelig ille!

 

Jeg har masse synsforstyrrelser, er så uendelig sliten - sliten i øynene, kropp og hodet. Blir utrolig redd når jeg tenker på fremtiden og at jeg skal ha det slik hele tiden. Angsten min sitter utenpå huden, er masse irritert og sint.

 

Jeg har gått mye til psykolog, og kjenner meg selv godt på mange måter. Men jeg klarer ikke å endre tankemønster og bli kvitt den dumme angsten en gang for alle! Jeg er så møkka lei den at jeg holder på å bli sprø!

 

Jeg tør ingen ting. Ikke være hjemme alene, ikke være ute å gjøre ting. Isolerer meg en masse, og alt dette gjør meg deperimert.

 

Jeg vil så gjerne ha det godt med meg selv, og jeg vil så gjerne kunne slappe av litt mer å være en god mor og kone.

 

Noen som har noen råd å komme med?

Flere som sliter og har noe mer eller mindre vettigt å si?

 

 

 

[malingus]

Ja, jeg kjenner til det.

Har i perioder masse angst selv. I nesten hele vinter har jeg isolert meg pga angst og depresjon.

Jeg har en borderline diagnose da, og det gjør at jeg svinger veldig mye. Ufattelig slitsomt!

Ikke mye råd å gi egentlig. Takler ikke angsten min særlig bra selv.

Men har du prøvd gruppeterapi? Angstgrupper?

Tror det er viktig å først godta at man har angst. Gi seg selv lov til å være redd. Og så på en eller annen måte møte angsten. Være i den.

Nytter ikke å løpe ifra den eller skyve den vekk. Jeg har i maaange år prøvd å undertrykke angsten min. Men da biter den seg bare enda hardere fast.

Tror det er viktig å prøve å tenke at angsten på en måte er nyttig. Det er noe kroppen din tror du trenger for å beskytte deg.

Prøv å tenk at når du får angst, sier kroppen noe til deg. At du treneger å ta vare på deg selv. Aksepter den.

Nei, vet ikke helt hva mer jeg skal si...

[Anonym bruker]

Ta blodprøver. Sjekk hormonbalansen og jernlagrene.

Det kan være fysiologiske årsaker til at du har det slik. Spesielt hvis det ble verre etter svangerskapet. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve kognitiv terapi, har prøvd det tidligere og det er det eneste som har funket på meg. Dette går på endring av tankemønster.

 

Jeg har hatt angst i årevis, og prøver så godt jeg kan å si til meg selv at det er ikke farlig, det er bare angst. Men jeg klarer ikke å tenke rasjonellt når det gjelder den pokkers angsten.

 

På andre områder er jeg svært selvstendig, rasjonell og sterk.. Rart egentlig.

[HS24]

Hei!

Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg fødte for ca. tre mndr siden, og jeg har vel egentlig alltid slitt med angst. Det har jeg taklet ganske bra, men nå har jeg det egentlig ganske ille. Det å ha ansvar for et lite menneske i tillegg til deg selv er jo tøft, og da blir man sliten og sover lite. Jeg tror det er mye av grunnen til at jeg sliter ekstra mye nå.

Jeg har angst for angsten, følelsen av og ikke være til stede og føler meg rett og slett RAR:) Jeg tørr ikke gjøre stort heller og det er veldig slitsomt å ha det sånn.

Et godt råd er å snakke om det, enten med helsesøster, psykolog eller samboer. Jeg har vært veldig åpen om det fra dag en og det hjelper masse tror jeg. Anbefaler også å kjøpe boka som heter trange rom og åpne plasser! Kjempe fin bok for oss som sliter med angst. Der er det masse tips for å trene på å bli kvitt den:) jeg har masse glede av den i hvertfall!

 

Er forferdelig å ha det sånn, men jeg prøver å tenke at det må jo gi seg en eller annen gang. Er ikke like lett og tenke det bestandig, men jeg prøver....

 

Uanset er det veldig deilig for min del og se at det er fler som har det sånn. Fint å ha noen å dele det med som vet hvordan jeg har det, og som virkelig forstår..