Her går grensen!!

[Mamman til Charlotte Mille]

I dag hadde jeg endelig *gutset* meg opp til å bli skikkelig forbanna på mannen min etter 8 mnd med å holde sinnet inne!

 

Han har vært flink til tider,men har veldig ofte ikke holdt jenta si mer enn 1 time daglig. Han jobber,jobber å jobber(han er dataingeniør)! Han er i tillegg hobbyfotograf å tar bilder av folk som spørr.

 

I går sjekket jeg meldingene hans å fant ut at han hadde avtalt med en jente han kjenner om at hun ville ta noen bilder til typen sin kun iført undertøy.(han sier alltid ifra til meg,for jeg har sagt jeg SKAL være tilstede under sånne type bilder) Han sa ikke ifra til meg,men han har løyet til meg i 2 hele dager. Jeg lot ham dra på jobb men sendte ham en ganske lang melding der jeg forklarte at jeg hadde sett meldingene hans å lurte på hvorfor han ikke hadde fortalt meg dette.

 

I dag braket jeg løst på ham å fortalte ham akkurat hva jeg følte,å at jeg virkelig er fly forbanna!

Det han sier er at han vil ha mer fritid...Han jobber å kommer hjem...Han jobber å kommer hjem...han vil ha tid alene!! For jeg har i det minste vært hjemme hver dag å fått slappet av å fått tid til meg selv!

Som om det å være hjemme er en dans på roser!

Han gjør ikke NOE husarbeid...Han sitter på baken hver dag med datan på fanget. Jeg vasker leilighet,jeg henger opp klær,legger sammen klær,rydder badet,soverommene,lager middag,rydder opp,vasker kjøkken å i tillegg prøver å passe gullet.

Han vil JEG skal komme meg mer ut å gjør slik at HAN får være alene hjemme etter jobbetid.

 

Han syns vi er for masse sammen.VI SOVER JO SAMMEN HELE NATTEN!!!!!!!!!! ( ja,men da sover vi)

Jeg som ikke får en klem iløpet av en dag lenger.

Vi er gift,vi har barn...Livene våre er forandret!

 

Overreagerer jeg om jeg sier at jeg virkelig blir rett forbannet???

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hva er feil med dette samlivet - du gjør alt husarbeidet og alt "barnearbeidet"! Skulle helst tro det var du som ble "utbrent" i deres hverdag - ikke ham. Syns han du er så masete når du gjør hsuarbeid at han trenger å ha huset for seg selv når han kommer fra jobb (noe som høres ut som det er sent, eller?) eller hva var greia med det? Kan godt ha forståelse for at det er sunt og godt å komme seg litt ut og gjøre ting hver for seg, men det er jaggu også viktig å ha en jevn fordeling av hverdagspliktene. Du går hjemme, ja, men for å passe barn i hovedsak. Jeg er tilhenger av at den som går hjemme gjør hoveddelen av husarbeidet, men det betyr jo ikke at det er et "friår" for den som jobber utenomhus... Og jeg hadde nok også blitt muggen om gubben etter en konfrontasjon om undertøysbildejenter hadde sagt at han trengte mer fritid... Timingen av det utspillet er latterlig dårlig og legger jo nesten opp til å tro at han har noe på si...

[Mamman til Charlotte Mille]

Takk for svar Yaddaline ♀04/05 ♂02/09

 

Jeg kjenner mannen min etter 8 år men etter at Charlotte ble født har han blitt sint på den minste ting. Bare det å tømme maskina på kjøkkenet vårt er et herk.

Jeg prøver mitt beste for å holde det ryddig og fint(vi holder på å selge leiligheten vår å jeg prøver derfor å rydde litt fint hver dag sånn i tilfelle folk ser inn vinduet)

Jeg er helt utslitt etter en dag med husvasking å barnepass...Går ikke ann å forklare følelsen man har innvendig når man står å ser mannen sin inni øynene å ver han han lyver. Det er som å bli tråkket på...

Men han sa at han ikke orket å argumentere...Jeg er visst masete på å hele tiden vite hvor han er å hva han gjør. Isteden for å si han skal ta bilde sier han at han skal jobbe for å slippe å høre fra meg at jeg vil han skal komme hjem til oss.

Er det bare meg som føler at tiden mannen min er hjemme er til for å brukes på hverandre?

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg syns også at man skal sette av tid til hverandre (som i parforhold), men det trenger ikke nødvendigvis være hver dag. Jeg syns også det er på sin plass at mannen tar sin del av barn når han er hjemme. For ham er det fritid på en måte, mens det for deg er jobb (seff er det kos, men man kan jo føle seg litt oppspist når man har det 24t i døgnet sånn som den som er hjemmeævrende har). Det må jo han også forstå. Virker osm han har trøbbel med å tilpasse seg "det nye livet" man får etter man får barn, der man _har_ mindre fritid helt naturlig, og man kanskje ikke har mest variasjon av samtaletema (merker i alle fall at jeg blir veldig baby, bæsj, oppdragelse, husarbeidsorientert nå når jeg går hjemme, og er mye innendørs også) men sånn _er_ jo livet akkurat nå. Ja, han føler han trenger fritid, men gjør ikke du det - det kunne jeg tenkt å spørre mannen din om )

 

Nå kjenner ikke jeg hans del av historien (kanskje du er ei skikkelig masekråke for alt jeg vet, hehe), men å ønske å ha litt tid sammen er jo selvsagt i et forhold. Å lure på hva den andre som ikke er hjemme foretar seg er jo også normalt (når kommer han hjem, er han sulten når han kommer hjem feks - det spør jeg mannen min om hele tiden, og han meg når han er hjemme) - det er jo greit å vite hvordan man skal forholde seg til den andre.

 

Menn er kanskje ikke så babyopptatt og føler de har "greie" på babyer, men bare 1t for dagen syns jeg er lite med far/barn-samvær. Nå legges eldsta vår tidlig (19), men han har i alle fall tiden fra henting i bhg (1530) og til da med henne/oss. Og plutt legges samtidig med oss, og da bytter vi på å "være sammen med" ham frem til det. Av og til skal han andre ting og av og til går jeg ut (om så bare for å handle litt) og det skal man ha frihet til syns jeg.

 

Jeg er litt rotete i hodet i dag, så jeg håper ikke det jeg skriver er helt i tåkeheimen, hehe :oD

 

Løgn rett i fleisen (eller generelt) er helt uakseptabelt. Hvordan skal man da kunne ha tillit til hverandre og føle at man har "råd" til å gi den andre frie tøyler? Det hadde låst seg fullstendig hos meg dersom jeg hadde opplevd at mannen min løy til meg (om noe annet enn bagateller som feks "ser jeg tjukk ut i denne kjolen" liksom).

[CMH]

Kjenner jeg blir litt irritert på late stakkarslige mannfolk. Tiden de tilbringer hjemme kan de værsegod tilbringe med familien når de har valgt å få en. Når man er to om foreldrerollen synes jeg bare det er rett og rimelig at han også tar sin del av ansvaret. Hvis han klager på at jobben gjør han sliten og han trenger mer fri kan du jo bare fortelle han at du har en 24 timers jobb og har aldri fri. Det å være hjemme i permisjon betyr IKKE at man slapper av. Herregud, trur mannfolk flest at vi går hjemme å later oss? Det å være mamma/samboer og hushjelp er en jobb i seg selv. Synes ikke du overreagerer, hadde blidd forbanna sjøl )

[Gjest yrild]

Beklager, men jeg synes han er en umoden idiot!!! Forstår selvfølgelig at han savner alenetid, men å si at du har vært hjemme og slappet av er så frekt og dumt å si at jeg vet ikke hva!!!! Og at dere er mye sammen fordi dere sover ved siden av hverandre!? Dumt, dumt, dumt!

 

Dere må nok sette dere ned og planlegge hverdagen. Så han ser hva du gjør (alt husarbeide) og tar mer tid med jenta deres. (Jo flere timer i strekk av gangen mannen min er med lillemann, jo bedre skjønner han hvor slitsomt det er- selv om det jo selvfølgelig er kos også). Hvis dere har besteforeldre rundt dere,er det fint hvis dere kan få til noen timer en kveld i uka til å gå en tur sammen el. og at du har en kveld for deg og han en kveld for seg.?

Hvis han gjerne vil være mer alene hjemme på kvelden kan kanskje han passe lillemor (når hun sover) og du gå tur med en venninne (kommer i form og får skravlet på en gang!).

 

Her i huset har vi bare kjønt at det første året er litt untakstilstand, så får vi se med alenetid etc etter 1 år...

 

Lykke til med ungdomsmannen ;-)

[Gjest yrild]

Så det ble litt "kjønne" skriveleifer ;-) Beklager...

[WildPrincess]

Kanskje det er på tide med et lite sammlivskurs eller noe i den duren. Tror nok dere begge føler at den andre parten er urimelig og da er det fort gjort at det bærer galt av sted. Evt sett dere ned og prat sikkelig om det. Men da må begge to være motivert til å høre dens andres forklaring og være villig til å ofre litt begge to. Skjønner godt at du er forbannet jeg og har mest lyst til å hyle og skrike til han, men det kommer sjeldent så mye konstruktivt ut av det.

 

Ellers ville jeg kanskje ha anbefalt åat du gikk ut og jobbet et par uker mens han hadde permisjon. Ofte er det dumt at mannen får perm på slutten, for det er mange som får en liten aha opplevelse. Det å gå hjemme med en liten en er ikke fri... det tar all den tiden vi har.

 

 

[Mamman til Charlotte Mille]

Nå har jeg vært ute å gått en lang tur å virkelig tenkt mye!

 

Jeg har sagt ifra at han skal få frihet...Han skal få slippe å se fjeset mitt 2 timer hver dag...Men han SKAL passe jenta si imens.

Skal være totalt avvisende med å i de hele tatt gi ham oppmerksomhet.

 

Det å lyve kona di rett i fjeset er ikke noe man tilgir samme dag.

 

Dette året er noe man skal dele...når hun passerer 1 år skal hun i barnehage å da får han ta seg fridager for å slippe å se meg hver dag.