Hvordan forklare til en på 3.5 år at bestemor er død?

[Bring_it_on!!:))]

Det er en problemstilling vi snart står ovenfor.. Han forstår jo på et vis nå at hun er syk.. Men når hun går bort og han ikke får se henne mer så må jeg jo sette meg ned og forklare hvorfor.. Jeg kommer ikke til og si at bestemor er død også end of case..

 

Tenker at det må bli en samtale om at bestemor var syk så nå har englene i himmelen tatt vare på henne.. At hun har reist sammen med englene opp til himmelen .. Men hva vet vel egentlig jeg.. Hvor direkte skal man være ovenfor disse små?? Hvordan forklare??

[cherry coke]

En bør jo være ganske direkte mener jeg, men samtidig pakke det litt inn. Synes at forklaringen din høres helt fin ut, og sa det samme til datteren min da hun var 2 1/2 og mistet oldemoren sin.

Hun godtok det og snakker nå ofte om henne. Vi er ofte på gravstedet og legger ned en blomst og hun sier selv at det er bra at oldemor har det fint sammen med englene i himmelen.

[fox`y]

Jeg har erfaring med å si ting som d er. Min elste er snart 4 år å har vært med i 3 begravelser. han skjønner mye. han fikk være med på hele prosessen. vi snakker ennå om oldemor og stebestefar, han husker de veldig godt. han sier de er i himmelen, å passer på han mm. Tror de små danner seg et lite bilde jeg om hvordan ting er:)

 

Men d er trist uansett når slike ting sjer. vist han skal være med i begravelsen, så forbered han på at noen er lei seg og gråter.

 

Lykke til.

[Dossa :)]

Det er ikke lett å skulle forklare døden til så små unger.

Men de plukker opp det meste og skjønner nok mer enn det vi tror.

Likevel hva sier man i en slik situasjon.....jeg synes det du sier om at englene nå har tatt imot bestemora høres fint ut.

Da høres det ikke så drastisk og trist ut....som om man bare skulle ha sagt at hun er død.

Hun er hos englene og ser ned på deg. Hun vil alltid passe på deg og er alltid med deg i ditt hjerte......noe i den duren ville jeg kanskje ha sagt tror jeg

 

Lykke til når den tiden kommer.

Det kommer til å gå bedre enn hva dere frykter

[Tøysetipp]

Barn under fem har ingen forståelse av at døden er noe permanent. At de er borte for alltid vil derfor være utenfor deres fatteevne. For dem er døden er reversibel. Så små barn er veldig konkrete. Derfor kan det være lurt å unngå abstrakte forklaringer eller omforklaringer (..euforismer). Et eksempel på dette kan være å fortelle barnet at vedkommende har dratt på en reise eller ligger og sover. Barn er vare i forhold til dette med atskillelser, noe som også forsterkes ved bruk av euforismer. Dersom barnet forbinder det å bli borte med å sove, kan det utvikle seg til at de selv blir redde for å sove.

 

Du velger selv hva du velger å fortelle henne, men dersom du ikke tror selv at bestemor kommer til himmelen, hvorfor fortelle henne det?

 

Jeg ville sagt at bestemor har vært syk (lenge) nå. Når man er så syk er det ikke bestandig at man blir frisk igjen, og bestemor er så syk at for at hun skal få slippe og ha det vondt vil hun komme til å dø. Hun blir borte, og vil aldri komme tilbake igjen. Det betyr ikke at bestemor blir borte i hodet vårt. Vi vil alltid føle bestemor i hjertet, og av og til kan det gjøre vondt, av og til kan man bli glad og av og til vil man få lyst til å gråte. Jaa.. noe sånt til å begynne med.

 

Leit å høre, forresten.

 

 

[Gjest]

Enig med Tøysetipp, her.

Si det du må si, for å forklare "konseptet", på en fin måte. Si det som det er (dvs, som du tror).

 

 

[balsam]

signerer tøysetipp her jeg!!

 

men jeg tror vi kjenner våre egne barn best, og det du kommer til å forklare er det som føles best for dere!! LYKKE TIL!!

 

[solfrøken-♂♂♂]

Du må først og fremst være ærlig og direkte!! Si at bestemor ble syk og døde =) Og at hun er i himmelen og passer på alle som er igjen (hvis dere tror på det)

 

Oldemor døde her for 1,5 år siden og storebror var 3 år. Da fortalte vi bare at hun ble syk, kroppen orket ikke mer, den var gammel og sliten og at hun nå var i himmelen og passet på at vi hadde det bra =) Og i begravelsen så vi kista og at hun lå i den.

 

Han snakker enda om oldemor og spør noen ganger om hvorfor hun døde... Da sier vi det samme vi har sagt hele tiden. Og da er han fornøyd med svaret =))

[Gjest]

Det som er viktig her er at du er personlig. Ikkje fortell noko du ikkje står inne for berre for å vere pedagogisk. Det er ikkje orda vi brukar som er det viktigaste i slike settingar, men at vi våger å vere ekte.

Eg miste far min for fem år sidan, og barna var med på alt, også syning (at vi såg han i kista før gravferda). Eg trur det gjer det lettare for dei å forstå, i den grad vi kan forstå døden. Sjølv trur eg på Gud, og på eit liv etter døden, så eg fortalte mine at morfar sin kropp ligg i grava, men sjela hans er hos Gud, og der skal vi få treffe han igjen når vi ein gong døyr.

Kondolerer!

 

 

[*søtesmå*]

Jeg synes at du skal si at hun er død - bruk ordet slik at han skjønner sammenhengen. Synes det høres fint ut at du forklarer at hun er i himmelen og at englene tar vare på henne.

Hvis han skal være med i begravelsen ville jeg forberedt ham nøye. Har egen erfaring med at ordet kiste ble oppfattet som en liten lekekiste som barnet hadde hjemme. Hun drømte flere netter at den døde hadde banket på lokket og ville ut fordi det var så trangt (tragi-komisk). Det er mange ting som trenger å forklares ekstra som vi voksne kanskje ikke tenker på.

Men vær ærlig - de skjønner mye i den alderen.

[cammiss]

sjekk denne:

http://www.krisepsyk.no/Temasider/Sorg/sorg_hos_barn.htm

 

og søk på lignende sider- om barn og sorg- Men Atle Dyregrov er en av de i Norge med best kompetanse..

Alt godt for en vanskelig tid.

 

[Tøysetipp]

Det jeg skrev over har jeg lest i boken til Dyregrov: Sorg hos barn, en håndbok for voksne, som jeg kjøpte da mitt barn mistet sin bestemor.

[Sol Skippertaksdronning]

da mormor til ungene her døde, forklarte vi dem det, og litt hva det vile si å være død. fireåringen fant uansett ut sin egen teori: mormor og farfar bor hos gnottene, og spiser kake der:)

[Gjest]

Og god kake har de også, det er sikkert, de gnottene.

[ღ ♂ + ♀ ღ +2!]

Jeg sa akkurat det til min sønn da oldemoren døde når han var 2,5. Han visste at hun var syk, for vi hadde vært på sykehuset og besøkt henne og snakka litt om det. Så når det ble snakk om at oldemor er syk igjen, så sa vi at nå var hun blitt så syk at hun hadde dødd. Og at det betydde at hun hadde flytta opp i himmelen sammen med englene.. Vet ikke hvor mye han skjønte av det, men noe må man jo si.

[Bring_it_on!!:))]

Takk for svar dere.. Jeg skal nok få pratet med han uten at det blir "feil" på noen måte.. At han forstår det fullt ut er jo umulig siden han ikke vet om tidsperspektiv i den grad enda..

 

Har ikke tatt noen standpunkt iforhold til begravelse enda.. , nå skal vi i første omgang prøve og være så mye sammen med henne som vi har mulighet til..