Gå til innhold

Er jeg urimelig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min far ringte meg og lurte på hvilke jobber jeg hadde søkt på. Han kunne da ta på seg å ringe rundt til de ulike barnehagene og fortelle at jeg var datteren hans, og undersøke litt. Han kjenner vel de fleste styrerene.

 

Faen, jeg ble så irritert og det visste han på forhånd. "jeg vet du blir sint nå".. Jeg er snart tredve år og klarer å skaffe meg jobb selv. Har blitt tilbudt tre jobber og skal på jobbintervju til uken. Ikke faen om jeg nedverdiger meg til at faren min skal ha en finger med i spillet. Ikke så mye som et jævla gratulerer da jeg var ferdig en gang. Aldri har han hjulpet med noen ting, men det er vel ikke bra for fasaden at datteren er arb.ledig. For første gang i mitt liv.

 

Jeg burde vel vært takknemlig, men blir bare så provosert.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner deg godt jeg - hadde blitt utrolig provosert og sint selv:)

 

Men han mener det vel egentlig godt. kanskje dette er hans måte å si at du bør komme deg ut i jobb i steden for å være arbeidsledig. Hvis du har blitt tilbudt 3 jobber men takket nei (siden du fortsatt er arbeidsledig), så kan jeg kanskje forstå han også...

Skrevet

hvorfor har du sagt nei til 3 jobber?

 

ellers så forstår jeg at du ikke vil ha hjelp fra far din i jobb markedet. ser vel ikke helt bra ut heller det da når man er 30;-)

Skrevet

Men er ikke du akkurat ferdig nå da? Er man arbeidsledig fordi man ikke sitter på en jobb samme dag som siste eksamen?

 

Skjønner deg godt, jeg. Og hvis du har fått tre tilbud allerede trenger du ikke hjelp uansett ;o)

Skrevet

Jeg var ferdig utdannet for to dager siden, da. Og er midt i jobb-søken. Jeg har takket nei til tre jobber fordi de var 30-45 min. unna og det ikke lar seg gjennomføre når jeg er alenemor. Hennes far jobber skift. Som regel kan jeg ha henne med meg på jobb dersom jeg har tidligvakt og levere henne i hennes barnehage da mellomvakten kommer. Dermed må jeg ha jobb realtivt nærme bosted.

 

Han mente bare godt, sikkert. Men, han kjenner meg og vet at sånt er det verste jeg vet. Skal jeg ha meg jobb er det på mine egne premisser og på grunn av mine kvaliteter. Jeg har studert og jobbet ved siden av i 10 år, så jeg klarer meg, uten hjelp.

Skrevet

ja, da forstår jeg at du har takker nei til 3 jobber ja. er selv alenemor:-)

 

lykke til med jobbsøking videre da, regner med at det ikke er lenge til du har jobb hvis du allerede har fått tilbud om 3 stk:-)

Skrevet

Jo, det stemmer, jeg var ferdig på tirsdag.

 

Jeg blir irritert av han skal vite _hvilke_ jobber jeg har søkt på, det har han ingenting med. Han hadde ringt uansett og ikke sagt det til meg, det vet jeg. Han er vant til å få det som han vil og skulle trekke i noen tråder, det var sånn man klarte seg nå. Gjennom bekjente.

For noe tull.

 

Satt jo igjen og følte meg som en taper.

 

Jeg spurte han forresten om hvordan han visste at jeg var ferdig utdannet, han hadde jo ikke grautulert eller spurt.

Skrevet

Nei det syns jeg ikke du er. Hadde jeg vært styrer og skulle ansette deg hadde jeg vel snarere sett negativt på det om faren din hadde prøvd å trykke deg på meg, fordi han har en posisjon (?) som gjør det naturlig... Vil jo mye heller ha en med de rette egenskapene og kvalifikasjonene enn en som har en innflytelsesrik pappa ;o)

Skrevet

Er du yngst??

 

For det hender at pappaer har litt vanskelig for å se at minstejenta blir større.

 

Han mente det sikkert godt, selv om det får en til å føle seg litt håpløs.

Pappa ringte meg når jeg var 27 år og lurte på om jeg hadde spist middag....

Skrevet

Jeg er tvilling. Han er en skikkelig ledertype og streng. Jobbet høyt i militæret og ting skal være bang bang bang.

 

Vi er så forskjellige som natt og dag. Han vet jeg blir irritert, men presser på likevel. Behandler meg som en drittunge. "ja, nå må pappa få være streng" "hør på pappa, det er sånn man kommer seg opp og frem her i livet, nytter ikke bare være snill".

 

Han er god på sin måte, men hard. Eks. da min stefar døde, så var det et klapp på skulderen, sånn nå går livet videre. Det nytter ikke dvele ved ting, da kommer man seg aldri videre. Et par timer etter at han døde.

 

Han vil mitt beste, på sin måte. Jeg gjør det my way.

Skrevet

Det blir for dumt hvis han ringer rundt. Men hvis han "tilfeldig" kommer inn på det hvis det passer seg sånn så må det vel være greit? Er jo sånn man får jobber. (gjennom bekjente og familie)

Skrevet

Oi da, litt mer av kontroll enn av omsorg da forstår jeg.

 

Militærpappaer er ikke alltid det beste, har en venninne som har det og de har hatt en litt merkelig oppdragelse.

 

Tror heller ikke at det er en fordel at pappa ringer på jobber liksom.

Hallo, hvor gammel var hun som søkte igjen?

He he , nei da... Men hadde du hatt jobb den dagen du var ferdig utdannet (sånn ca. kort tid siden) da hadde du jo vært veldig heldig, i disse dager.

Jobb blir det vet du:-)

Skrevet

Jeg har klart meg i 28 år uten hans hjelp, og det har jeg tenkt til å fortsette med.

 

Vet ikke hvor tilfeldig det er når han tar ringerunden rundtom for at datteren tilfeldigvis har søkt jobb der. Sånn kontakt har han ikke med dem, annet enn at de møtes av og til på styrermøter.

Skrevet

Takk:-) Ja, jeg regner med at jeg får jobb :-)

Skrevet

HAHA, sånn far har jeg også! Du er ikke urimelig, du er voksen!!

Men de mener det nok bare godt...For min egen far sin del, så tror jeg han "gjør opp" for litt lite tilstedeværelse i barndommen og dårlig samvittighet på denne måten.

Skrevet

akkurat det kan jo i høyeste grad slå negativt ut. Men nevnt i forbifarten over en kopp kaffe på kantina er noe annet. Litt sånn "Å..er det du som er daglig leder der? Lurer på om ikke jentungen har søkt jobb hos deg?"

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...