Jeg skulle aldri ha fått barn...

[Anonym bruker]

Bare ført til negative endringer i livet mitt. Ja, jeg har en unge jeg kommer til å elske resten av livet og som kommer til å elske meg, og vi kommer til å oppleve mange gleder sammen, men hadde jeg aldri fått ham, så hadde alt vært så mye bedre.

[Anonym bruker]

Hmm,merkelig ting å "SI"

Kan et lite barn som er friskt og glad til sinns,virkelig være negativt?

[Northernlights]

Er du nybakt mamma? Sikker paa at du ikke har en foedselsdepresjon paa gang?

[Anonym bruker]

Hm....sånn skal vel ikke tankene være når man har fått et barn.

Høres ut som om du har en depresjon, spesiellt hvis dette er noe du tenker på ofte?

[Gjest]

Du motsier deg selv, HI.

[Anonym bruker]

Det ER mulig å adoptere bort ungen sin.. Åpen adopsjon er vel en mulighet her til lands også eller????

Antar at det ikke er fødselsdeptersjon altså, bare at HI generellt føler slikt..La ham komme til noen som ikke en dag vil angre på ham,- husk, han kom ikke til verden frivillig,- det var du som valgte og sette ham til verden,- kunne du selv tenkt deg en mor som hadde slike tanker om deg? er svaret nei,-er løsningen enkel....

 

Om dette er resultat av fødselsdepresjon så ordner det seg nok til...

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men tror dette kommer til å endre seg. Det er klart det er en stor omveltning å få barn! Alt snues opp ned og det er ikke lenger du som er senter i livet ditt. skjønner godt at det kan oppleves negativt. Nye prioriteringer, fokus på helt andre ting, være tilgjengelig for et annet menneske 24 timer i døgnet året rundt også videre. MYE som blir forandra når man får barn!!! Har selv tre barn, og må ærlig innrømme at da førstemann kom ble det langt fra sånn jeg hadde tenkt... Men, etterhvert som man blir kjent med gullet og blir vandt med den nye tilværelsen så er det jo dette som etterhvert blir livet. Prøv å tenke litt fremover, og snu det negative til noe positivt Helt sikker på at du etterhvert vil få et annet perspektiv på ting!

[Anonym bruker]

HI her. Får ikke skrevet ned alle tankene jeg har i hodet, men det er jo slik at nå som jeg har fått ham så kommer han alltid å ha den største plassen i livet mitt. Aldri i verden om jeg hadde adoptert ham bort. Han er 2,5 år nå, så fødselsdepresjon er det ikke. Om det er depresjon vet jeg ikke. Ville beskrevet det som en lengsel. Lengter til et liv uten barn. Blir lei meg når jeg hører om barnløse venner som har det gøy hele tida. De kan gjøre hva de vil, når de vil, hvor de vil.

[Anonym bruker]

du høre her. det virker som du er en ung mor.jeg er 25 og fikk sønn min da jeg var 24. jeg tenker som deg av til at jeg har lyst å være ute og feste med de andre venniner mine som ikke har barn, men nr jeg tenker på hvor fantastisk sønn jeg har og hvor innholdsrik liv jeg har i forhold til disse her som bare drikker seg dritens hver helg, blir jeg kjempeglad. men husk alt har sin tid:) kanskje på tide og finne deg venner som har unger? jeg har på en måte dropper de venner av meg som ikke har venner,og prøver og blir kjent med andre som har barn.jeg vet at det er ikke så lett,men tenk hvor godt du har det i forhold til de;) Du må aldri angre på at du fikk barn, tenke på mange av de der ute som har lyst på barn ,så kan de ikke få barn. You are blessed girl:)

[Anonym bruker]

La meg gjette; du er en _ung_ mor...?!?

 

Skulle ønske flere unge jenter leste innlegg som dette før de valgte å få barn "fordi babyer er så søøøte"; barn er en fulltidsjobb, og lar seg dårlig kombinere med festing og "frihet"...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er 26, så ble mor som 24-åring. Er jo ikke sååå ungt det. Er litt anderledes enn folk flest, så har ikke lett for å få nye venner. Vil gjerne ha det bra med de vennene jeg har, men sånn er det ikke.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal det ha å gjøre med om man er ung mor? Jeg ble mor som 18 åring, og har aldri følt det HI snakker om. Jeg hadde 2 unger før jeg var 20. Har ikke følt at jeg gikk glipp av noe. Var 3 barnsmor når jeg var 22.

 

HI, kjære deg, du må da ikke sitte å tenke bare negativt! Skaff deg nye venner som har barn! Det høres ut som om du ikke har venner med barn. Og det er kanskje litt av problemet ditt.

Barnet ditt trenger små kamerater også, og du noen nye venner med andre interesser.

 

Livet ditt har ikke kommet til en ende, men nettopp begynt.

 

Begynn å se framover, og se positivt på ting, istedenfor å se så negativt på alt.

[Anonym bruker]

ja, skjønner du vil ha det bra med de venner du har, men du har lyst og har det sammen frihet som de, noe som er ikke mulig siden du har en sønn. du kan du finne på ting sammen med venner dine på dag tid eller når du har fri fra barnet, vi kan blir kjent med hverandre hvis du vil. jeg er 25.

[Anonym bruker]

Er du alene om omsorgen til dette barnet??

 

Vet du om at dersom du ikke har noen til å avlaste deg, så kan du ta kontakt med barnevernet og de kan hjelpe deg med å finne en avlastningsfamilie en eller to helger i måneden. Tror nok at dersom du hadde hatt barnefri litt av og til, så ville du huske på at det ikke er allverden å dra ut å feste i helgene. Kansje du bare trenger å blåse litt fra deg??

[Anonym bruker]

hei eg er 24 år og har to heilt herlige gutter.. men sånn som du tenker skjønner eg ikkje i det hele tatt. eg elsker det live eg har nå, før festa eg med venner vær eneste helg og det frister meg ikkje i det hele tatt.. samme dårlige fester, di samme fulle folka og den heilt forferdelige fyllasjuka og angsten dagen derpå.. eg mener at du kan gjøre masse med venner sjølv om du har barn.. ta ungen med ut til venner, bli kjendt med andre som har barn.. skal love deg at da ser du at livet er mye mye mye mer rikere med barn... og få deg barnvakt noen timer en kveld så kan du gå på kino eller besøk til noen venner osv.. er mye du kan gjøre bare di endre innstilingen din, det virker som du har bestemt at livet ditt er forferdelig med barn uten at du vil prøve å gjøre noe med det.. eg må virkelig si skjerp deg... og eg skal love deg du går ikkje glipp av noe som helst i helgene når venner er på fest det er akkurat det samme helg etter helg...

[Anonym bruker]

og du kan gjøre så og si nesten alt du vil og når du vil med barn det er bare å planlegge litt... viss du ser gleden av å ha et barn så blir alt mye bedre... du kan ikkje se på ungen din å tenke at du er skylden i at eg ikkje kan ditt og datt.. stakkars unge, tenk å komme til en verden der mor egentlig ikkje vil ha meg.. det var du som hadde sex så ta ansvar.... se gleden i at du er så heldig som kan oppleve å få barn... hadde eg vert barnløs og sett dette hadde eg blitt rasende. men eg er så utrulig heldig at eg har to helt herlige gutter.

[Anonym bruker]

Skjønner hva du føler, selv om jeg ikke har et snev av lengsel mot fri og singel tiden. Jeg synes alikevel du er litt utakknemmelig og bør nyte det du har og gjøre det beste ut av det.

 

Det er veldig enkelt slik at jo mer du vil ha, jo mer ulykkelig blir du.

Det å hele tiden ville ha noe annet er ikke sundt og av og til ikke virkelig. Ikke sikkert det hadde vært så bra som du tror hvis du hadde fått det.

 

Der du legger til energi vokser det. Så hvis du er veldig negativ mot livssituasjonen din blir det bare værre. Gjør heller motsatt.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Å være for ung til å bli mor har ikke bare med tall å gjøre, det er en mental prosess. En 19-åring kan være helt klar for å få barn, mens en annen 26-åring ikke har "festet fra seg" enda...

 

Det virker som du var litt for ung til å bli mor, men likevel valgte du å bli det så da må du innrette livet ditt, og tankene dine deretter. Du vil ikke sitte der og bli mer og mer bitter over de valgene du har tatt, du må gjøre det beste ut av livet ditt som det er akkurat nå!

Vi lever bare en gang, og kan ikke gå å lengte etter noe vi ikke kan få, vi må utnytte mulighetene vi har.

 

Tenk på hva barnet gir deg av gleder som dine barnløse venner ikke har, tenk på roen du har i livet ditt mens de stresser og kaver rundt på fester de egentlig er for gamle til. Man kan ikke få i pose og sekk, jeg er sikker på at flere av dine venner er misunnelig på ditt liv også, men det kan de jo ikke si, derfor smører de tykt på om hvor kult liv de lever selv.

 

Slutt å synes synd på deg selv, finn verdier i det livet du tross alt lever. Om du tror det er så mye kulere å være "fri" så skaff deg en frihelg i måneden (avlastning om du er alenemor, eller en besteforelder), så kan du feste litt du også.

 

Må innrømme at det er ubegripelig for meg at en mor i siste halvdel av 20-årene har lyst til å leve som en 17-18 åring da. Livet har så mye mer å by på enn festing! Kanskje på tide å finne seg noen nye venner?

[Anonym bruker]

Litt sent å tenke på det nå. Hvordan vet du at alt hadde vært bedre uten han? Nei man kan ikke drikke seg dritings når man vil og når det ellers passer seg. Nei man kan ikke stikke ut på impuls hvis man ikke har barnevakt. Men barn er ingen begrensing, man kan gjøre det meste andre gjør men det må planlegges litt mer.