blir en smule irritert bare....

[Anonym bruker]

når jeg leser på småtroll forumet f.eks, så klager noen av de som er sammen med bf over at de blir så klare for pappaene jør så lite/tar barna så lite på dagene/nettene osv...synes egentli ikke de har noe å klage over jeg.... hvis jeg hadde vært sammen med bf så tror jeg det hadde vært rene ferien i forhold til å være alenemamma til en baby fra fødselen av...mener ikke noe vondt mot noen, men jeg blir bare pittelitt provosert her jeg sitter kl tolv på natta etter endeli å fått jenta til å sovne da vi sliter med tenner som er på tur ut for tiden..

ikke misforstå meg, jeg elsker all tid jeg får med jenta mi, og tror også at vi alenemødre får et sterkere bånd til barna våre siden det bare er oss 2 alene, så jeg nyter denne tiden, men vi blir jo selvfølgelig veldig slitne likevel..måtte bare få ut litt irritasjon jeg egentlig..

 

jeg synes vi alenemammaer fortjener en real klapp på skuldra jeg!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror at det er langt mer slitsomt å måtte gjøre alt selv i et forhold, der man samtidig går å irriterer seg over at gubben aldri gjør noen ting. en og "bare" ha seg selv og barnet og tenke på.

 

men det har kanskje med hvordan jeg er som person og gjøre. det er ikke noe som drar mer energi ut av meg en og irritere meg over at andre ikke gidder å hjelpe til.

 

 

men vi gjør en fantastisk jobb med barna våre jeg har en på 2 1/2 som jeg alltid har vært alene med, og det blir bare enklere og enklere du har mye glede å se fram til

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler;)

 

Med eldste, var jeg sammen med pappa'n, men var alene om absolutt alt. Da barnet var ett år, bad jeg han flytte, for jeg ville heller være alene på ordentlig, heller enn å være alene MED noen.

 

Det var bedre å være alene enn å gå rundt å forvente hjelp fra en som ikke stilte opp...

 

Etter noen år ble vi sammen igjen. Denne gangen var alt annerledes, han hadde nok blitt mer voksen i løpet av den tiden vi bodde hver for oss, og han hjalp til på alle måter.

 

Jeg ble gravid... forlatt under svangerskapet, og nå sitter jeg her med barn nr to, som jeg har vært alene om fra fødselen av.

 

Så det kommer an på mannen sier nå jeg;) Hadde jeg hatt en mann som hadde stilt opp, hadde jeg mye heller villet det, enn å være alene. Men heller alene enn med en mann som ikke stiller opp;)

[Anonym bruker]

Vet du jeg syntes det er lettere å være alenemor jeg.

 

For jeg gjør samme jobb nå som jeg gjorde da, men slipper å ha en som ekstra som roter, lager klesvask, lager oppvask, skal tas hensyn til men som ikke hjelper til og bare lager utrolig mye frustrasjon for meg. (og samtidig maser om sex og blir sur/kan ikke forstå hvorfor man sier nei. Fordi de ikke ser at de for øyeblikket gjør livet vanskligere og ikke lettere for kona si.)

 

Det er slitsomt å være alenemor for 2 små, men det er så mye mindre furstrasjoner nå at det er faktisk rene ferien i forhold til når vi var 2.

 

Å være to i et godt forhold er flott men de som klager er jo ikke de i et godt forhold..

 

Når du ikke vet hvordan det er så kan ikke du dømme de som klager.

Jeg har vært der selv og jeg forstår de veldig godt.

[Anonym bruker]

Det å være alenemor for en liten gutt er rene ferien fremfor å være gift mamma til to. Det er en evig kabal for å få det til å gå opp med henting, bringing, fritidsaktiviteter, lekser, dugnader, jobb, husarbeid osv. Økonomisk er det ganske mye dyrere nå enn før, nå som ungene er blitt større, vi må ha større bolig, større bil, utstyr osv.

 

 

Har tidigere vært alenemor, så jeg mener jeg har rett til å uttale meg. Alenemødre har det stort sett veldig bra i Norge i dag. Selvsagt kan det være ensomt i blant, men det er viktig å fokusere på fordelene og sørge for å bli en sterk, selvstendig og oppegående voksenperson for barnet sitt.

[Anonym bruker]

ja jeg synes også vi fortjener en klapp på skuldra! vi er utrolig sterke damer som tar vare på barna våre.

 

jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er bedre å være alenemor til to små, enn å være sammen med bf å gjøre alt med barna, irritere seg over den dusten som satt på ræva å måtte bli bedt om alt mulig. Alt fra å gi barna mat til stå opp med dem om morgenen.

det var utrolig slitsomt å ha forventningene om et strøkent hus der jeg skulle gjøre alt, siden jeg allikevel var hjemme med 2 barn som da var nyfødt å under 2 år gamle.

nå gjør jeg ting i mitt eget tempo, å gjør ALT selv. Herlig er det!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er mye bedre å være alenemor enn å ha en mann som man må irritere seg over og som er som et 2/3 barn

[Anonym bruker]

skjønner at det kan være enklere å vær alene når det var sånn med de dere var sammen med ja, men i mitt tilfelle så var bf en mann som jeg er sikker på hadde kommet til å stilt opp masse og vært super om vi hadde vært sammen, men han forlot meg desverre for en annen dame når jeg var i 5 mnd gravid..så mye av grunnen til at jeg synes det er mye verre å være alene er at man må gå å kjenne på savnet av det som kunne ha vært hele tiden..oppå alt det andre.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja det er en tøff prosses du går igjennom! men om du ser på svarene våre så ser du av vi har det rett og slett ganske bra. det kommer du til å få også! men gi deg selv tid, det er viktig. rom ble ikke bygd på en dag