Trist etter samtale i barnehagen i dag

[Anonym bruker]

Jeg var på foreldresamtale med barnehagen til jenta i dag, og det gikk som jeg trodde. Likevel er det vondt å høre.

 

Hun er frisk og rask, snill og grei. Men hun sliter med språket. Det er mange lyder hun ikke klarer å uttale. I alle fall ikke uten å konsentrere seg veldig. Det er derfor vanskelig for de i barnehagen å forstå hva hun sier, særlig for de andre barna. Dette fører til at hun blir delvis utelatt fra lek. Hun blir ikke mobbet eller utstøtt, men de synes nok ikke det er så morsomt å leke med henne når de har vanskeligheter med å forstå hva hun sier. Jeg forstår alt, men det er nok fordi jeg har lært meg hva alle ordene betyr.

 

Mammahjertet mitt gråter, og er så trist for at den snille, gode jenta har det sånn. Nå skal hun først undersøkes for om det er noe fysisk som kan være årsak, for så å finne ut hva vi kan gjøre videre for å få til språket.

 

Vet ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt, for jeg tror jo virkelig at dette ordner seg, og ser også at det finnes folk med større problem enn dette i verden. Likevel er det vondt å høre at barnet blir "ekskludert", og min største skrekk er at barna mine ikke skal ha noen venner. Jeg føler vel at jeg ser litt av meg selv i henne; snill og god, og ingen som misliker henne, men heller ingen gode venner, bare masse kjente. Tror vel egentlig det er meg selv jeg syns synd på, for jenta trives i barnehagen, og også i sitt eget selskap, så det plager nok ikke henne så mye som det plager meg.

 

Jaja, godt å få ut litt gugge.

[serin@]

Kødder du??

 

Tar du sånn på vei for det?

 

 

[Anonym bruker]

Uff, jeg skjønner godt hvordan du har det. Var selv i møte med ppt og bhg i dag, angående sønnen min som er hørselshemmet og mulig autist. Han har ikke språk, har ikke venner og går for seg selv... det verker i meg. Orker egentlig ikke å tenke på problemene sønnen min har, for da kjenner jeg at jeg får pusteproblemer. Håper språket kommer snart og at den sosiale biten løsner og at han ikke er autist likevel :-(

 

Sender deg et lass med sympati. Hvor gammel er hun forresten? Husk at noen er rett og slett bare tregere enn andre, og at det ikke trenger å bety noe. Kanskje alt hun trenger rett og slett er logoped?

 

Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

Min unge hadde ikke språk i hele tatt som 3-åring. Snakker i dag som andre. Det har vært mye jobb, og spes.ped trening, men språket kom, det;)

 

Og når min unge ikke ble eksludert, så blir nok ikke din unge det om der er litt språk.

 

Bare regn med at ikke alt er perfekt til enhver tid i barnas oppvekst. Det kommer nok mange sorger for deg, om du tar deg så nær av dette........

[Anonym bruker]

Har det akkurat sånnsom deg HI hvis det er noe med "godklumpen" min enten det er lite eller stort. Og det er vel det som gjør oss til mammer er det ikke? Det er sikkert som du sier at dette ikke plager datteren din, det ordner seg etterhvert

 

[Anonym bruker]

Kødder du?

 

Hvorfor svare på den måten? er det nødvendig?

[Anonym bruker]

Til deg litt lenger opp; nei, jeg kødder ikke, syns ikke det er særlig morsomt at ikke andre barn vil leke med jenta mi, og at hun sitter alene i barnehagen.

 

Hun blir 4 år i sommer, og jeg vet at det KAN være at hun bare er litt sen, men barnehagen mener at hun ligger utenfor det som er normalen, og uttrykker bekymring. Hadde det vært språket som var problemet, så hadde det vært "greit", men når det hemmer henne sosialt, så er det vondt å se. Hun er også forsiktig av natur, så hun trenger seg ikke på andre barn. Men de i barnehagen mener at alt vil løsne når hun blir flinkere til og snakke, for det er årsaken til "alt".

 

Syns synd på dere som kanskje får diagnosen autisme i tillegg, det er jo noen ekstra utfordringer der også. Alt vi skal bekymre oss for med disse små. Jeg kunne godt tenkt meg at en logoped som snakket med henne, men barnehagen ønsket å utelukke at det var noe fysisk først. De trodde det kunne være polyppene, så da får vi undersøke det først, og ta det derifra.

 

Det ordner seg vel til slutt, for oss begge.

[Anonym bruker]

Jo, hun blir ekskludert, og det er det som er sårt. Er jeg virkelig sær som syns det?

 

Og ja, det kommer nok mange sorger for meg når det gjelder barna mine, men det er fordi jeg bryr meg om de.

[Anonym bruker]

Herregud, serina...tosk.

[Anonym bruker]

Ja, jeg velger å tro at det er det som gjør oss til mammaer, det må da være et godt tegn at vi vil deres beste?

 

Jeg tror/vet at det vil ordne seg, men vil bare at det skal ordne seg NÅ, eller aller helst ikke være et problem.

[Anonym bruker]

Har dere sjekket om hun hører bra nok.

 

Ofte kan væske i ørene gjøre at de sliter med språket.

[Anonym bruker]

Mye idiotiske mennesker uten empati som svarer gitt.. Skjønner godt at dette er sårt, sånn er det å være mamma. Jenta mi har alltid hatt bestevenner, men merker at jeg synes det er sårt bare de har kranglet og hun ahr vært utenfor EN dag i ny og ne, så forstår godt at det er sårt og vite at hun ikke har noen spesielle lekekamerater.

 

Men dette løsner helt garantert med trening, oppfølging og etter hvert som hun vokser kommer selvsagt språket på plass. Det ordner seg. men vær konstruktiv, få den hjelpen du kan få, logoped? Spes.ped? Og sjekk ørene- som det sies over her.

 

Lykk til:)

[Anonym bruker]

HAr en gutt selv som "sliter" litt med språk.Han er 3,5 år. Skal kontakte PPT nå, å få hjeltp i fra dem. Det bør dere også gjøre!

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Skjønner veldig godt bekymringen/sorgen din! Det må være vondt å se ditt eget barn bli ekskludert av de andre barna!

Jeg er ikke selv i den situasjonen, men klarer fint å kjenne den følelsen du må ha!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal komme med av råd, men vil uansett ønske deg masse lykke til!! Så håper jeg jenta di kommer sterkt tilbake og får mnage gode venner =)

 

[Anonym bruker]

Hun hører ikke dårlig, men vi skal uansett dobbeltsjekke det nå. Vi har fått legetime, så nå skal alt sjekkes. Hvis det ikke er noe fysisk/medisinsk som er feil, så blir det bedre oppfølging fra barnehagen fra i sommer.

[Anonym bruker]

Hvordan er munnmotorikken hennes? Klarer hun å bevege tungen ordentlig, stikke tungen oppover mot nesen, nedover mot haken, sidelengs ut mot munnvikene? Har selv en sønn med slapp munnmotorikk. Han klarer å stikke tungen bent ut, eller "geipe" om du vil. Men han er ikke i stand til å f.eks slikke seg på overleppen eller munnvikene.

 

Han gjør seg forstått i bhg, og er bare tre år. Men vi må trene munnmotorikken hans. Det gjør vi ved å la han drikke ofte med sugerør, blåse såpebobler, og en lek hvor vi bruker tungen.

 

Tungen vår er en trollkjerring. Munnen vår er trollkjerringens hule. Trollkjerringen må vaske hulen sin. Hun må vaske veggene (innsiden av kinnene), taket sitt (ganen), vinduene (tenner oppe og nede), loftet (overleppen), kjelleren (underleppen) og hjørnene (munnvikene). Gutten min synes det er kjempegøy selv om han ikke klarer det så godt. Innimellom bruker han fingrene til å legge tungen på plass, men vi har merket en klar bedring i bruken av tungen etter å ha begynt denne treningen.

 

Man kan jo prøve å snakke selv, uten å bevege tungen, så ser man hvor vanskelig det er å uttale ordene tydelig.

 

Veldig trist for datteren din, dette. Håper det løser seg så raskt som mulig.

[Anonym bruker]

Jeg mener den skal være bra, men skal sjekke i ettermiddag, tar imot alle tips. Det høres nesten ut som hun er tett i nesen når hun snakker, selv om hun ikke er det. Alt er veldig nasalt. Hun klarer å lage de fleste lydene hvis hun konsentrerer seg, men de blir ikke riktige når hun snakker i en samtale.