Når man har...

[Anonym bruker]

vært samboere i 2 år og har barn sammen.. er det unormalt å håpe på et frieri snart da? Jeg er klar for å forlove meg med min elskede, og det vet han.. men virker ikke som at han er interessert overhode. Han sier at vi skal gifte oss en gang, men virker ikke som at det er reellt på lenge. Er jeg "tidlig ute" med å ønske å forlove meg? Redd for å glede meg for tidlig og ende opp med å måtte vente i mange år til..

[Anonym bruker]

why should he buy the cow, when he gets the milk for free?

 

 

[Anonym bruker]

ja, du har jo et poeng.. men håper likevel at han vil binde seg til meg da

hi

[Anonym bruker]

Vanskelig å svare på gitt. Du må nok snakke med han om dette, men uten at du setter press eller noe sånt. Kanskje han ikke egentlig har så lyst til å forlove seg og gifte seg nå? Du må nok ta tiden til hjelp og prøve å snakke med han om hvordan han stiller seg til forlovelse og ekteskap og isåfall når. Innen en 3årsperiode? 5 år? 10 år? Uten å sette det for hardt ned da, selvsagt. Da kan han føle seg veldig presset i et hjørne... Mannfolk vøtt

[Anonym bruker]

Hvorfor frir du ikke selv da?

Mulig jeg tar litt lett på sånne ting, men jeg fridde selv under en lav stol, nærmest som et forslag: "du, vi skakke ta å gifte oss da?" og fikk til svar: "eeeh, jo, ok." Kjempe romantisk! Vi er egentlig ganske romantiske begge to, men på akkurat sånne ting...jeg vet ikke. Er vel kanskje mest praktisk anlagt.

[Anonym bruker]

Jeg er nok dessverre litt gammeldags av meg.. har hele livet drømt om et skikkelig frieri, og har planer om å kun forlove meg en gang i løpet av livet. Så akkurat det at han frir er veldig viktig for meg.. ellers hadde jeg nok ikke hatt problemer med å fri selv nei. Vet at han ville sagt ja

Vil liksom ikke snakke med han om det heller.. føler at jeg isåfall "presser" han til noe han kanskje ikke er klar for. Så får vel bare være tålmodig.

 

Etter hvor lang tid ble dere som leser forlovet?

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har også alltid trodd at jeg ville ha et superromantisk overaskelsesfrieri, men utålmodig som jeg er, greide jeg jo ikke annet enn å hinte rimelig heftig jeg da. Trodde imidlertid ikke jeg kom noen vei. En dag vi var i byen spurte han om vi ikke skulle inn hos gullsmeden å se på ringer, og det endte med at vi bestilte. De lå i skuffa i litt over en uke (pga. arbeidshelg), og vi gikk og kikket på dem, gledet oss og storkoste oss med det vi begge visste skulle skje. Når frilørdagen kom reiste vi opp på en fjelltopp, fortalte hverandre hvor høyt vi elsket hverandre og satte på oss ringene der. Etterpå gjemte vi esken ringene hadde vært i i en fjellsprekk. Hvert år havner en ny lapp med at vi fremdeles elsker hverandre oppi eska, og når babyen har kommet, skal avisbildet opp i den lille "skattekista" vår. Dette ble helt annerledes enn jeg hadde drømt om, men mye mye bedre i mine øyne!

 

Poenget mitt er uansett at min kjære visste at jeg hadde drømt om dette lenge, og fikk rett og slett litt prestasjonsangst. Hva om han ikke plukket ut riktig ring, sa de rette tingene osv. Tror ikke han er den eneste som har følt på det, så av og til burde vi kanskje ta vekk litt av forventingene rundt det hele og legge vekt på at det er dem vi vil ha, og at det er det som betyr noe.

[Anonym bruker]

åh, det hørtes superromatisk ut!!!! Fikk klump i halsen jeg nå.. så koselig da :)

 

hi

[Anonym bruker]

Kjære jente! Ikke sitt der og vent! Fri sjøl!