Gå til innhold

Jeg har så dårlig samvittighet. Og lei meg.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg ble så sint på datteren min i dag. Jeg freste og holdt på å klikke, mildt sagt. Synes selv jeg gikk over streken og har snakket med henne i etterkant. Hun fikk ingen advarsel om at det bar på rommet heller. Jeg bare pekte i retning og hun så hvor sint jeg så ut.

 

Det begynte da jeg hentet henne i barnehagen. Hun sutret, trasset, maste kontinuerlig, sur for alt og tøyde grensen min maksimalt. Tok sminken min og klinte på sengetøyet, knuste en kopp av finserviset når hun inspiserte vitrineskapet (adgang forbudt). Alt dette mens jeg laget middag, enda hun ble tilbudt å delta, fikk en skive mens hun ventet. Ja, det er vel ingen unnskyldning, men jeg hevet stemmen ganske betraktelig. Et veldig sliten etter siste innspurt på skolen, så toleransegrensen er vel ikke så høy, da.

 

Hun sa til tanten sin da vi kom dit at mamma hadde blitt skrekkelig sint på henne i dag:-s

 

Uff, ikke noe godt å legge henne etter en slik dag.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

huff, jeg føler med deg..

har sånne dager her også.

Datteren min er snart 3 og igår sa hun til meg etter at jeg sendte henne i skammekroken ; mamma , elsker du ikke prinsessa di mere ?!!

 

tror du den gjorde vondt i mamma hjærtet eller :(

Skrevet

Den tror jeg sved:-/ Samtidig er de smarte, også skjønner du.

Uff da.

 

Skrevet

Uff, slike dager er ulidelige=( Og jeg føler med deg. Jeg har sort belte når det gjelder åfå dårlig samvittighet.Det er ikke ofte jeg hever stemmen til datteren min, men det har skjedd og jeg blir like lei meg hver gang.

MEN; de må jo få se at vi også kan bli sinte, at vi tåler ikke alt, at dårlig oppførsel skal få kosekvenser.

Du er en god mamma for datteren din (iallefall det inntrykket jeg har) og jeg er helt sikker på at dette blir fort glemt. Slikt stikker aldri dypt.

Prøv å legge bort den dårlige samvittigheten og begynn morgendagen med blanke ark=)

Klem.

Skrevet

Huff, det er lite kjekt da, men sånn blir det rett og slett noen ganger. Tror nok det skjer i de mest "møblerte" hjem. ;o)

 

Jeg prøver alltid å bli venner igjen før leggetid, både med ungene og mannen. Ikke gøy å være uvenner når man legger seg.

 

Tror du er en god mamma jeg, ikke ha så dårlig samvittighet. :o)

 

Klem

Skrevet

kjenner meg igjen gitt;-)

 

er egentlig utrolig rart at man kan bli såååå utrolig forbanna på noe som er rundt omkring 100 cm;-)

 

tror ikke unger tar skade av å se mammaene som noen furier av og til. seff er det best å være pedagogisk riktig hele tiden, men av og til så trykker de små på så mange knapper samtidig at det eneste som hjelper er ren og skjær kjeft;-)

 

greit å snakke med ungene etterpå da, og forklare hvorfor mamma ble så sint( noe jeg så du hadde gjort), og gi en unnskyldning hvis det var uberettiget.

 

 

 

Skrevet

Signerer cherry coke.

 

Hvis dette er første gangen du har hevet stemmen, så har du jo ingenting å ha dårlig samvittighet for. For det kommer mest sannsynlig flere ganger.. (Hmm, det hørtes ikke ut som noen trøst.. Men det er jo sant).

 

Jeg har vært skikkelig sint et par ganger, på begge ungene, og hver for seg. Og jeg har brølt, og da mener jeg skikkelig brølt, slik at jeg var sikker på at hele nabolaget hørte meg... (Brølte gjorde jeg bare en gang da.. Tror det holdt... hehehe). Men det blir jo slik, når man er sliten selv, mye som skjer, trassige unger.. Ja, du vet jo... Av og til mister man bare besinnelsen... Og jeg tror ikke ungene har vondt av å se det, at nok er nok, og at gode og snille mamma oxo kan bli sint... Så lenge det ikke skjer hver dag da, vel og merke..

 

Trøst deg med at det blir fort glemt, av ungene... Er gjerne mor som banker seg opp innvendig av dårlig samvittighet etterpå.. Men det syns jeg ikke du skal ha!

 

Klem =)

Skrevet

Takk for pep-talken:-P

 

Jeg bruker ikke få dårlig samvittighet når jeg irrettesetter henne, men det var ikke så veldig fattet fra mitt vedkommende.

 

Hun skal til faren sin og være der en uke i morgen, så det var ikke så veldig god siste dag hos mamma. Selv om jeg skal se henne flere dager.

 

Ja ja, jeg får tro dere da, det skjer hos de fleste:-)

Skrevet

Ja, det skjer nok hos de fleste innimellom :) Vi er jo bare mennesker selv om vi er mammaer.

 

Har brølt til barna selv, og det gir ingen god følelse. Men, av og til blir det så mye på en gang at det bare sier stopp og man klarer ikke kontrollere sinnet.

 

Ta det med ro, ingen skade skjedd :)

Skrevet

Vi må vise barna våre at vi er mennesker med følelser, og at vi har grenser. Hun har trådt over dine grenser, da blir du sint. Det er en sunn reaksjon. Hvordan skal hun ellers lære?

Det er en misforståelse at vi foreldre skal tåle alt av barna våre.

Skrevet

Det skjer nok hver og en. Men jeg synes likevel det blir litt feil å bli sååå sint etter en barnehagedag og barna er slitne og trøtte. Jeg har mye større terskel når jeg vet min er trøtt og sliten. Ikke at man skal godta alt altså! Men i den settingen synes jeg det blir veldig feil å klikke.

 

De har ikke vondt av å se oss sinte, det er jeg veldig enig i. Og det fine med unger er at de glemmer og går videre. For meg er det viktig å si unnskyld. Det fortjerner de selv om de bare måler rundt 100 cm :)

 

 

 

 

Skrevet

Hun hadde sovet mindre den natten og var sliten og trøtt. Derfor har jeg ekstra dårlig samvittighet. Jeg er enig med deg, jeg burde ikke ha klikket og vært så sint. Min unnskyldning er at jeg er veldig sliten selv.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...