Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #1 Skrevet 13. mai 2009 pappan skal reise bort med overnatting.... Barna er store (tenåringer) og klarer seg for det meste selv. Min eksmann reiser bort noen få ganger i året med 3-4 overnattinger. Hvis dette faller på de ukene barna er hos far må de være hos oss. Ungene reagerer på dette og snakker om at de ikke får være hos **** når pappa er bortreist. Dersom jeg skal bort ser vi ikke noen grunn til at de ikke skal være her sammen med min samboer og vår datter. Eksen og hans nye dame har også barn sammen. Hva synes dere om dette?
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #2 Skrevet 13. mai 2009 Hvorfor vil du ha dem hos pappaen hvis pappaen ikke er hjemme? Jeg hadde heller satt pris på å ha dem hjemme hos meg. Prøv å sette deg inn i situasjonen som stemor. Noen ønsker å tre inn i rollen som din stedfortreder når barna er hos far, andre ikke.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #3 Skrevet 13. mai 2009 Det betyr egentlig at stemor sier at huset til faren ikke er barnas hjem. Det vil si at de alltid er på besøk hos sin egen far. Dersom det skulle skje at jeg og min kjære gikk fra hverandre og fant andre vi stiftet familie med ville jeg blitt utrolig trist og lei meg dersom mine barn ikke kunne regne sin fars hus som sitt hjem. Jeg er veldig enig med hi i at dette er rart, dessuten vil jeg si det er trist. Vil det da si at skillsmissebarn ikke har noe de kan kalle sitt hjem? Skal de da bare være der det er en "ekte" foreldre og sendes rundt ihht det? Jeg ville har tatt tak i faren og fortalt hvordan en slik situasjon kan oppfattes for barna. Tenk å ikke være velkommen i sitt fars hus med sine halvsøsken dersom far ikke er tilstede.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #4 Skrevet 13. mai 2009 Hun er jo steMOR til barna. Hadde ikke følt meg særlig velkommen hadde jeg vært en av tenåringene, og hadde følt meg såra.
lillespirenmin Skrevet 13. mai 2009 #5 Skrevet 13. mai 2009 Forstår stemor godt jeg, men så er også jeg stemor da. Vårt hus er stebarnas hus like mye som alle vi som bor her, men jeg er ikke moren eller faren deres. Jeg synes det hadde blitt veldig stress å ta meg av to barn i tillegg til min egen helt alene, og synes heller ikke det er mitt ansvar...Men det er mitt syn:) Om far her i huset skulle reist bort, måtte han ha ordnet seg på annet vis..
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #6 Skrevet 13. mai 2009 HI her. Barna er hos hver av oss 14 dager i slengen. Blir mye kaos hvis vi bytter midt i perioden osv.... Vi bor ca 15 min gange fra hverandre så de er ofte innom her når de er hos far og omvendt. Kan skjønne at det kan bli problematisk med småbarn når den biologiske reiser bort, men dette er som sagt tenåringer som klarer seg selv.
Den heldige eier av ett barn Skrevet 13. mai 2009 #7 Skrevet 13. mai 2009 Synes hun høres tragisk ut! Rett og slett. Om jeg hadde funnet ut at jeg ikke kunne springe på butikken fordi kjæresten min ikke kunne se etter den lille, da hadde det vært på hue og ræva ut. Hadde det vært trillinger på 2, da hadde jeg muligens fortsått det, men hærrefred, de er jo tenåringer:)
lillespirenmin Skrevet 13. mai 2009 #8 Skrevet 13. mai 2009 aha. om de er 50/50 hos hver av dere, er jo stemor vant med at de er der "hele tiden". Pluss at de er tenåringer som klarer seg selv...Veldig annerledes ja.... Hva kan grunnen være til dette da? Noen konflikter som ligger bak kansje?
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #9 Skrevet 13. mai 2009 Dette er ikke veldig raust av stemor, synes jeg. I barnas hjem skal de være velkomne når som helst - på kort og langt varsel. Synes jeg. Jeg er også stemor, og både min samboer og jeg har ansvaret for hverandres barn når den ene er bortreist. Det går helt fint. Er faktisk bare hyggelig.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #10 Skrevet 13. mai 2009 Nå er ikke jeg stemor, men mor til et samværsbarn. Jeg mener det kommer an på hvilken samværsordning samværsforeldrene har fra før av. Jeg tror også at dersom jeg ikke hadde barn fra før av, men ble sammen med en som hadde barn, ville jeg satt temmelig stor pris på om foreldrene respekterte mine grenser og tempoet som jeg krevde for å venne meg til rollen. Jeg kunne selv aldri tenke meg å pushe et barn på min samboer da vi ble sammen. Mitt barn var mitt ansvar og ble aldri noe annet før min samboer tok på seg rollen selv. Tenk hvor slitsomt det er å komme inn i en familie og så skal du leve opp til forventninger fra alle parter. Jeg syns du er en smule egosentrisk som ikke klarer å se den andre siden av saken. Det er nok ikke ment som en fornærmelse verken for deg eller dine barn, men andre mennesker må ha rett på sin private sfære, så får dere som er foreldre forhandle dere i mellom og holde andre utenfor dersom de ønsker det.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #11 Skrevet 13. mai 2009 Møter jeg en mann med barn så skal jeg ALDRI føle dem så uvelkomne som denne dama gjør! Jeg hadde heller ikke akseptert at dama til barnefar ikke ville ha barna aleine, og håper ikke han hadde funnet seg i det heller!
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #12 Skrevet 13. mai 2009 Høres helt teit ut spørr du meg..Når du har valgt den pakken, så syns jeg det blir helt feil å sende de hjem til mor og lage så mye extra styr, når det bare er snakk om noen få ganger..Det hadde ikke jeg ever gjort mot mitt stebarn..Vi alle er familie.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå