Nå er jeg litt skuffet altså...ang. min svigermor.

[cherry coke]

Eller eks svigermor blir det. Vi har hatt et ok forhold og hun er ei grei dame. Datteren min har god kontakt med henne, selv om faren hennes har vært ute av bildet. For 3 mnd siden hadde vi en liten konflikt. Jeg måtte gi henne beskjed om at hun var nødt å slutte å legge seg opp i saker og ting og at hun måtte slutte å fortelle barnet mitt om hva hun skulle føle...

Dvs..hun sier ting som "Nå må du huske å være glad i pappaen din, og ikke hør på mammaen din og på det hun sier".

Eh...har aldri sagt et stygt ord om faren hennes (uansett hvor fristende det har vært).

Det siste sprellet hennes var å ta datteren min på besøk til faren hennes mens han var dritings. Datteren min ville ikke g ble veldig redd.

Så pga dette og mye mer måtte jeg ta opp enkelte ting med henne.

Vi har tidligere blitt enige om at vi må være ærlige med hverandre og vi skal få dette til å fungere.

 

Nå har jeg ikke hørt fra dama på 3 mnd. Hun bor 10 minutter her fra og er ofte i nærheten. Jeg har sendt henne meldinger, men får ikke svar.

Kjenner jeg er litt skuffet over henne og det frister ikke å ta kontakt igjen.

Men da går det ut over datteren min, å jeg får bare svelge denne kamelen også..(ARGH).

 

Tror hun ser på meg som svigerdatteren from hell akkurat nå, men jeg trodde da virkelig at voksne folk kunne snakke åpent til hverandre uten at man ble fornærmet av den grunn....tydeligvis ikke.

[Gjest]

Hun er nok fornærmet, ja. Helt klart...

Jeg syns det var helt riktig av deg å si fra, så hun får vel bare få furte en stund ;-)

[cherry coke]

Uff, slitomt! Jaja,,jeg får vel bare la henne furte fra seg..:/

[minnimy]

Finnes mange barnslige svigermødre, som blir fornærma av alt mulig. Syns hun heller burde ta det til seg. Kanskje hun gjør det etterhvert, men ikke regn for mye med henne vil jeg råde deg til. Tror man ikke kan regne så mye med svigerfamilien(med tanke på å gjøre ting lett for deg, og dvs også barnet ditt) etter ett brudd. Det er veldig dårlig gjort, men blir ofte sånn. Går det veldig lang tid kan du evt prøve å ta det opp med henne.

[Tøysetipp]

Hun står vel i en konflikt med seg selv når det gjelder sønnen og barnebarnet. Hun får rett og slett svelge solidariteten vedr. sønnen og tenke på barnets beste. Det er lov å brule skjønn selv om man er følelsesmessig involvert.

 

Grøss, den kommentaren om at hun måtte være glad i faren sin, og ikke høre på deg.

 

Enig - bare la henne furte seg ferdig. Selv om hun virker til å være ganske barnslig voksen.