Anonym bruker Skrevet 12. mai 2009 #1 Skrevet 12. mai 2009 Dette er ikke en tråd for å rakke ned på overvektige!! Respektere at noen er overvektig pga sykdom, men dette gjelder slettes ikke alle. Får bare vondt i magen når jeg ser barn på 5-10år som er overvektig. Det er jo ikke deres feil, er jo foreldrene som da lager mat og setter grenser. Ser noen barn som er overvektig som ikke virker som de bryr seg om det, men de fleste ser selv at de er større. Selvsagt skal man lære barn å tålerere foskjeller, men barn kan være slemme og de mobber. Selvsagt kan barn mobbe for klær, briller, hår, osv.. Sier ikke at alle trenger å se ut som glansbilder, men hvorfor ikke lære barn om sunn mat og grenser fra en tidlig alder? Dette vil igjen hjelpe dem når de blir eldre. Jeg tenker ikke stygt om barn som er overvektig, men jeg lurer på hvor foreldrene er...
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2009 #2 Skrevet 12. mai 2009 Så du respekterer mennesker som er overvektige pga sykdom, men ikke de som er selvforskylt feite? Ja, jeg er overvektig og jeg hater det! Men ungene mine er slanke. Jeg er påpasselig med kostholdet deres og er veldig obs på at de skal få et ukomplisert forhold til mat, og vil at de skal spise sunt i ukedagene. Jeg synes det er omsorgssvikt når foreldre lar unger bli sykelig overvektig. Men litt "valpefett" har vel aldri tatt livet av noen.. :-) Synes den dummeste unnskyldningen fra foreldrene er; Ja, men ungene går bare å forskyner seg i fra skap/kjøleskap! Da får man la vær å ha usunn mat i skapet, og heller tilby ungene sunn mat!
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2009 #3 Skrevet 12. mai 2009 Jeg respektere alle mennesker, også overvektige. Har venner som er overvektig og ser ikke ned på dem. Sier heller ikke at alle overvektige barn har overvektige foreldre. Men voksene folk kan velge selv og de ser konsekvensene av sine handlinger, det gjør ikke barn. Som du sier, du passer på at barna dine spiser sunt, de er derfor ikke overvektig. Er de foreldrene som ikke gjør dette som jeg ikke skjønner. "Valpefett" er noe helt annet, men tenker på de barna som er skikkelig store. De som ikke klarer å løpe så langt, sparke fotball sammen med de andre, de som blir hemmet av vekten sin. Skjønner ikke at noen foreldre vil la det gå så langt for sitt barn. Som du sier fjern usunn mat, lag sunn mat til dem. Er ingen barn som sulter seg ihjel, så gir man grønnsaker så vil de tilslutt spise dette og gir man nok mange ganger og prøver foskjellige sorter vil barnet også like dette. Lurer på om foreldrene til disse barna ikke kan så mye om kosthold eller om de tror barnet blir mere lykkelig av å få spise det det vil når det vil enn det det egentlig trenger.
Cat.68 Skrevet 13. mai 2009 #4 Skrevet 13. mai 2009 Men hvordan kan du vite om ungen er overvektig pga sykdom. Går du frem å spør alle overvektige barn om det da eller?
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #5 Skrevet 13. mai 2009 Jeg tror det handler om at forldrene ikke kan noe om grensesetting.. Som sagt er det omsorgssvikt å la unger bli sykelig overvektige!! Det samme gjelder når 3-åringer må trekke tenner pga at de spiser sukker døgnet rundt! Hilsen anonyme over her..
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #6 Skrevet 13. mai 2009 Ikke generelt. Men fordi jeg selv var et overvektig barn som ikke fikk hjelp hjemme, så er jeg veldig sint på de barna som det gjelder. Det hadde vært enkelt for mine foreldre å endre vaner. Vaner som de selv tålte, men som jeg ble tjukk av. Vi snakker aldri vann å drikke, bare juice, brus og saft. Så små middagsporsjoner at vi var sultne etter en time, noe som fint kunne fikses med et skal fullt i sjokkis og kjeks. Og lite interesse for meg og mitt aktivitetsnivå, da andre ting var langt mer spennede. Det var også vondt at de la ansvaret for min overvekt på meg, noe jeg måtte bli voksen for å forstå at ikke stemte. Min mor skjønte vel aldri at jeg ikke kunne leve på så lite mat som hun spiste. Hun trodde hun var normalen og jeg ekstrem. I virkeligheten var hun ekstrem, spiste lite mat og en god del sukker. Jeg spiste litt mer mat (men ikke nok), og minst like mye sukker fordi jeg var SULTEN nesten konstant.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #7 Skrevet 13. mai 2009 Helsevesen, skole og barnehage sier ifra når det kommer barn som er EKSTREMT tynne og undervektige, gjør de ikke? Mishandling kalles det når man sulter barna sine...Hvorfor er det da så mye mer "forbudt" å si ifra når barna viser tegn til mer enn "valpefett"... Er det ikke mishandling å nærmest dømme barna sine til et liv i overvekt med de livsstilsykdommer og nedsatt livskvalitet som følge av dette det medfører og SAMTIDIG med alt dette, utsette de for muligens livslang mobbing? EN naturlig lubben unge er ofte i stand til å henge med i lek, være aktiv og de er mye "fastere i fisken" enn en overvektig unge..EN feit unge kan være både mindre i omkrets OG lettere i vekt enn en "naturlig lubben" unge,- men de førstnevnte har ofte store problem med å følge med i lek, de er surere/mer aggresiv og fettet "Henger" mye mer og plasserer seg på mage/valker rygg på gutter og hofter, rumpe og "gravidmage" på jenter..... EN naturlig ubben har ofte litt "for mye" på HELE kroppen,- og er "fast" i fisken uansett.....
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #8 Skrevet 13. mai 2009 Jeg tror at folk som er opptatte av hvordan andre er, selv har dårlig selvtillitt. De føler seg bedre av å rakke ned på endre. Ganske patetisk i grunn. Jeg respekterer alle mennesker, uansett. Synes jeg bør passe på m eg selv, i stedet for andre. Det samme synes jeg at andre skal.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #9 Skrevet 13. mai 2009 Ja og jeg kjenner til mange overvektige familier og deres kosthold. Av og til bidrar besteforeldre også, med å gi svært overvektige barnebarn penger til snop hver eneste dag. Bor i et lite tettsted og alt er veldig godt synlig. Fælt å se hvordan enkelte handler til "bursdagsfest" hver gang de handler, brus, pizza og snop. Kjenner jeg blir irritert. Mange skylder på stoffskifteproblemer men ALLE som har stoffskifteproblemer er synlig kortvokste og det passer som regel dårlig til de fleste. Synes veldig synd på barn med dårlig kosthold hjemmefra. Dette tar de med seg resten av livet. Tror ikke det kan undervurderes hvor forferdelig trist det er å være et overvektig barn. (jeg tenker på overvektige barn, ikke kraftige barn)
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #10 Skrevet 13. mai 2009 Jeg bryr meg null,nada,nix om barn som er overvektig. Det er ikke mitt bord,ikke litt engang. Og jeg rakker aldri ned på folk om de er for tynne,tykke,mindre pene, ja, ditt eller datt. Jeg var overvektig som barn,noe jeg VET ikke er det spøtt moro!! Så jeg er streng med mine barn. De får ikke fly rundt hele dagen med saft,sjokolademelk,melk,brus osv. Det er MANGE foreldre som har skyld i barnas overvekt selv. Mine barn drikker kun vann,innimellom en kopp med saft,men ikke hver dag. Og i helgene koser vi oss selvfølgelig. Og jeg er bevisst i kosthold. Jeg lager sunn mat. En ting jeg har lagt merke til,er at de som sutter på saft +++ hele dagen,de maser noe ekstremt. Mine er ikke vant med annet enn vann! Gjør det for deres eget beste.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #11 Skrevet 13. mai 2009 Svært få som er overvektig pga av sykdom.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #12 Skrevet 13. mai 2009 Det er nok mer enn svært få som er overvektig pga sykdom du 10:30.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #13 Skrevet 13. mai 2009 Tull; Ingenting patetisk med å synes synd på overvektige barn. Ingen tvil om at de lider, masse. Hadde foreldrene skjønt hvor vondt det er å være så utenfor pga vekt så hadde de fått sjokk. Tror bare de lar være å tenke på det for det blir for smertefult. Enkelt for oss med vanlig vekt å ikke tenke over det eller bry seg men spør hvilket som helst overvektige barn om de ikke er litt ulykkelig pga av vekten og jeg garanterer et positivt svar. Tror desverre ingen prater med barn om at de er overvektige for det er tabu og man vil ikke såre barnet. Fælt å tenke på at e fleste sliter med disse tankene alene.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #14 Skrevet 13. mai 2009 HALLLLLO 10:29. Jeg har flere bekjente, bl a min venninne som har veldig problem med stoffskifte. De er IKKE synlig kortvokste (hvor tar du det fra?) To av jentene er faktisk over 1m 80 cm.........
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #15 Skrevet 13. mai 2009 Tull..........om det så var 10% så er det lite og de har som regel andre synlige lidelser også.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #16 Skrevet 13. mai 2009 http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,2689:1:0:0:::0:0 Folkehelseinstituttet sier ingenting om sykdom knyttet til fedme. Økningen er på grunn av livsstilsendringer. Regner med at det finnes folk med sykdommer og medisiner som gir fedme men de er det faktisk få av.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #18 Skrevet 13. mai 2009 hvilke plager har de da? kun lavt stoffskifte?
*bolla pinnsvin* Skrevet 13. mai 2009 #19 Skrevet 13. mai 2009 Jeg skal være så ærlig at jeg tilstår at jeg tenker mitt om foreldrene, ja.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #20 Skrevet 13. mai 2009 synes synd på overvektige barn der foreldrene bare ikke skjønner at godteri, brus og feit mat ikke er hverdagskost!! barna blir mobbet, å det er utelukkende foreldrenes skyld! hos oss er alle slanke, å vi er slettes ikke de sunneste. men begrenser usunn drittmat, det holder vi til lørdager! + at vi er masse ute! trenger hverken dyre klær eller sko/utstyr for å ut å røre kroppen sin:) valpefett er normalt, nå mener jeg tykke barn der de knapt klarer å røre på seg! bare trist!!
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #21 Skrevet 13. mai 2009 Er vel ikke så mange feite barn som knapt kan røre på seg da...
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #22 Skrevet 13. mai 2009 Det er ille ja,men er bedre med et chubby barn,enn et stygt et,for de er det mange av! Da er det ikke bare å ta av noen kg så er man fin!
Sunshine med småtroll:) Skrevet 13. mai 2009 #23 Skrevet 13. mai 2009 Vanligvis ja dessverre. Tenker jo at det kan være en sykdom barnet har som har gjort h*n som h*n er, men ser også på foreldrene på hvordan de ser ut. Høres stygt ut av meg, men sånn er det. Var på McDonalds for en god stund tilbake og der var det et overvektig barn som satt seg fast i lekeapparatet. Ungen skrek for det var jo sikkert både vondt og totalt ydmykende. Syns synd på ungen, men samtidig irritert på foreldrene som da propper i ungen usunn mat (han spiste større psjon enn de). MEN. Nå vet jo ikke jeg om han hadde en sykdom som forårsaket fedmen. Ja jeg er dømmende og innrømmer mine feil, men sånn har verden blitt dessverre.
Gjest Skrevet 13. mai 2009 #24 Skrevet 13. mai 2009 Kommer helt an på om jeg kjenner til dem eller ei. Er ikke sånn at om jeg ser et overvektig barn så tenker jeg umiddelbart "uff stakkers, du må ha foreldre som virkelig driter i kostholdet ditt og helsen din", fordi jeg ikke vet noe om bakgrunnen for at barnet er overvektig. Det KAN jo være sykdom, og jeg vet ikke hvilke barn som er overvektige pga sykdom og hvilke som er det pga slappe foreldre. Derimot kjenner jeg noen overvektige barn godt nok til å vite at det er slappe foreldre som står bak, og DA kjenner jeg at jeg blir irritert på de foreldrene og har vel ikke de mest snøhvite tankene om dem nei. At de driter i sin egen helse er nå en ting, men de burde jo i det minste ivareta barnet/barna sin helse litt bedre og gi dem et litt bedre grunnlag. Mobbing tenker jeg ikke så mye på i den forbindelse, mer helsen til barnet, er tonnevis av forskning som viser alle ulempene en overvektig barn har...
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2009 #25 Skrevet 13. mai 2009 Er lærer og joda mange overvektige kan hverken løpe eller delta i lignende aktiviteter da enten de får sår på innsiden av låra eller rett og slett ikke klarer å flytte kroppen så raskt pga av vekten og tungpusthet og vonde knær.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå