April: Nå er vesla endelig ute :)

[ApriIbaby]

For de som fulgte med på skravle på fredag var jeg ganske lei og VILLE føde på lørdag. Fredag var jeg på kontroll og ble strippet på grensen til tortur av en lege på svangerskapspoliklinikken. Det ga i grunnen bare litt menssmerter så vi fant ut at alle råd skulle sankes og prøves.... Så fredag kveld lagde vi fødepizza (uten særlig tro på dette selvom fødselen faktisk startet av seg selv etter dette med lille), vi tok en runde i høyet og intet skjedde....

 

før kl 04.45.

 

BANG!

 

Våknet med en helv..... ri på 1 min og 30 sek....

neste kom etter 7 min ...og etter 7 min.... ringte mamma som kom etter 30 min... da kom riene hvert 4-5 min. på motorveien var det 3 min mellom riene. Fortsatt varte de 1 - 1,5 min. Ved ankomst sykehuset kl 6.30 bar det rett inn på fødestue. Imottak var de bekymret for om jeg skulle rekke opp i avd, mens jeg selv var mest bekymret for å bli sendt hjem (!). Det var 6 cm åpning ved ankomst og riene bare raste på. Fikk beskjed om at epidural kunne jeg bare glemme.....så da "flytta" jeg inn i lystgassmaska. Fødselen skred frem og kl 08 sa de vi hadde vesla hos oss innen 30 min..., men så fant de ut at det ikke var full åpning likevel....(snakk om demotiverende) På et eller annet vis kom jeg meg igjennom det og kl 9.50, ganske nøyaktig 5 timer etter første ri) kom vesla til verden. Verdens vakreste lille frøken selvsagt. 3720 og 51 cm, samt 36 cm HO.

Fødslen var altrså et døgn kortere enn lilles, men du verden så mye voldsommere og vondere! Jeg skrek så jeg er hes ennå *ler*, var helt hinsides av smerte når det gikk så fort, men det er allered verdt det :-) (men ikke glemt ennå....).

Vi kom hjem fra sykehuset i går etter en tur innom min døende bestemor som har ventet så på vesla. Bestemor er helt på slutten nå og man får svært lite kontakt med henne. Likevle ønsket jeg å reise innom for å prøve å vise frem det nye gullet. På første forsøk fikk vi ingen respons, men andre gang vi gikk inn til henne våknet hun helt opp og ble samme gamle bestemor. Vesla lå på puta ved siden av bestemor og de kikket på hverandre, bestemor strøk på henne og syntes hun var lik sin bror. det ble et veldig sterkt øyeblikk der jeg tok et gråtende forvel med min bestemor vel vitende om det var siste gang jeg så henne i live, hvorpå jeg satte meg i bilen for å bringe vårt nye vidunder i startgropen av livet hjem. Kom en del tårer av både sorg og glede på den bilturen kan man si, sammen med en aldri så liten megde hormoner ble dette i meste laget.

 

Vesla er veldig forskjellig fra sin bror. En utrolig stille og tålmodig baby så langt. Sover for det meste, ynker litt når hun vil ha mat eller har leveranse i bleie. Ammingen går som er drøm i fht sist. Hun gaper og spiser av livets lyst. Hun har våknet 3-4 ganger i løpet av natten for mat og sovner igjen av seg selv når hun har fått. Når hun er våken 1 -2 t i døgnet er hun bare såååå søt. LIgger der med store mørke åpne øyne og titter på oss så tålmodig som bare det :-) ser ut til å bli en drømmebaby dette :-) Så vi koser oss hjemme om dagen og Lille er bare såååååååååååååååå stolt av lillesøsteren sin som han "elsker så masse"

 

*sukker av lykke*

 

(om innlegget fremstår som rotete er det fordi vi har hatt så mange besøk = avbrekk her i dag at jeg aldri trodde jeg skulle få lagret - så nå lagrer jeg før fler kommer

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Åååh! *streve med å la være å kline maskaraen utover* Gratulerer så mye mye mye til dere alle sammen! Så utrolig godt å høre at det gikk så fint og at dere fikk besøkt mormor også - der spruta jaffal tårene mine ;o) Og hun høres jo ut som et lite vidunder så langt (*god erfaring med rolige jentebabyer*), så krysser jeg fingrene for at det fortsetter sånn )

[frida♥]

Åh, det var fint skrevet:)

Gratulerer så masse masse, høres så koselig ut! Fikk nesten lyst på en til...

[solstjernen - seksbarns mor]

Gratulerer så masse med ditt mai barn.

En rask og grei fødsel høres det ut til.