Hmmm...så rart :)

[Inos1112]

Hei!

 

Tidligere i kveld tok jeg testen...og den var positiv. Og da er jeg - etter alle solemerker - gravid for første gang. Det er bare helt surrealistisk å tenke på Men klarer vel kanskje å ha fornuftige tanker rundt dette om noen dager.

 

Har testet litt terminkalkulatorer nå, og de mener at termin er 26. desember. Romjulsbarn....det hadde vært noe

 

Har dere visst om graviditeten lenge? Er kanskje bare vi som er litt trege til å teste. (Pleier å miste mensen rundt eksamenstider på grunn av stress, så trodde vel egentlig at det var årsaken denne gangen også).

 

Hmmm....blir spennende å se om man får sove i natt

[ma mai. Ny spire nå,,]

Jeg hadde sist mens den 13 mars. Og skulle da hatt den igjen rundt den 10 april, men den kom ikke, så jeg testet possitivt den 13 april )

[Gjest]

Hei og gratulerer:)

 

Jeg hadde siste mens 11.mars og fikk den ikke i april. Tok da en test og den var positiv! Veldig surrealistisk og veeeldig gledelig:)

Merket ingenting til graviditeten før i slutten av april, men nå har graviditetssymptomene virkelig kommet for fullt...

 

Merker du noe på kroppen enda eller?

[Inos1112]

Gratulerer så masse til dere også

 

Jeg merker absolutt ingenting på kroppen. Verken kvalm eller trøtt. Heldigvis... Får krysse fingrene for at disse beryktede plagene ikke rammer altfor hardt.

 

Så nå sitter jeg her da...med ei eksamensoppgave som skulle vært skrevet, en undervisningstime som skulle vært planlagt (jeg er lærer). Og klarer ikkenoe annet enn å surfe på gravid-nettsider. Hehe....

 

Har veldig vondt av en rødvinskveld med jentene som gikk av stabelen etter at frøet begynte å spire, men jeg er vel ikke den første som har hatt vondt av slikt

 

 

[Gjest]

Håper du slipper unna de verste plagene ja:) Skal ikke klage jeg heller, men det er faktisk ganske slitsomt å være småkvalm og ha oversensitiv luktesans..hehe..

 

Jeg kan skrive under på at jeg også hadde veldig vondt av en heidundrende fest eller to før jeg visste at jeg var gravid. De fleste jeg snakker med har opplevd det samme, til og med min mor. Det er vel først og fremst misbruk av alkohol som kan skade barnet, så tror ikke du skal bekymre deg så mye:)

 

Skjønner godt at det er mer fristende å surfe på gravid-nettsider enn å gjøre det som faktisk skulle vært gjort..hehe:)

[Inos1112]

Du, det var faktisk en god trøst akkurat nå. Ikke at du også har hatt vondt av et par heidundranes fester altså, men en bekreftelse på at det der er ganske vanlig

 

Er det din første graviditet også?

[Gjest]

Ja, det er nok ganske vanlig:)

 

Det er min første graviditet ja! Synes det er fryktelig spennende:) Gleder meg veldig til jeg kan begynne å fortelle det til folk da, så utrolig kjipt å må skjule det med all verdens unnskyldninger.

 

Hvor gammel er du?

[Inos1112]

Jeg er 26 år Du da?

Jeg er forferdelig dårlig på å holde tett om slikt, så jeg har fortalt det til tre av mine beste venninner... Mest fordi de ville vært de første til å få vite det dersom noe gikk galt også. Like greit at de vet om det slik sett.

 

Ja, det er enormt spennende. Vi giftet oss i romjula 2008, og begynte så smått å prøve å bli gravide allerede på bryllupsreisen. I påsken bestemte vi oss derimot for å begynne med prevensjon igjen, siden det var så mye som skulle skje i sommer av bursdagsfeiringer og andre festligheter. Tenkte vi kunne kose oss skikkelig i sommer og så prøve på nytt etter sommeren. Men da vi bestemte oss for det var det nok for seint gitt

 

Jeg skal innrømme at jeg har vekslet litt mellom intens banning, sjokk og vantro og enorm glede i dag

[Gjest]

Jeg er 28! Har fortalt det til familien og et par venninner jeg også. De hadde fått vite det uansett og det er greit å ha noen å snakke med:) Det som er verst er når det er fester eller sammenkomster med alkohol. Har aldri vært en person som har festet veldig mye, men har jo stilt opp på ting jeg har blitt invitert til. Tror de fleste vil få en mistanke hvis jeg sier nei til et glass vin ja..hehe.. Det er heldigvis ikke så lenge til jeg kan fortelle det da, så skal nok klare å holde ut:)

 

Typisk at det klaffer når man egentlig har bestemt seg for å vente litt da... Jeg sluttet med pillen i februar og hadde aldri i verden trodd at det skulle klaffe på første forsøk. Det passet egentlig veldig bra da, for vi skal gifte oss neste sommer! Da har jeg et halvt år på å gå ned i vekt, samt an ungen begynner å bli så stor at det går an å ta seg en fest igjen:)

[Inos1112]

Mine venner hadde nok også stusset litt om jeg plutselig ikke skulle drikke vin uten å si noe mer om årsak

 

Jeg er jo helt fullstendig blank på disse tingene, men når er det liksom "normalt" å fortelle om det? Jeg vet jo at det er lurt å vente til litt uti, men har aldri tenkt over noe eksakt uketall.

 

Så spennende det blir med både baby og bryllup!!

[Gjest]

Det sies vel at det er lurt å vente til første trimester er over med å fortelle det. Det vil si i uke 12 eller 13:)

 

Ja, det blir spennende med både bryllup og baby! Graviditeten har nok fått litt første prioritet i hodet mitt de siste ukene, men må vel begynne å bestille kirke og alt det andre som hører med snart.

 

Hvor i Norge kommer du fra?

[Inos1112]

Særlig når man skal ha sommerbryllup er det nok lurt å være tidlig ute med både selskapslokale og kirke. Litt avhengig av hvor du bor selvfølgelig... Vi giftet oss som sagt i romjula, og da var det meste ledig. Måtte bare snirkle oss rundt noen lokale romjulsfester Det er kjempespennende å planlegge bryllup, jeg storkoste meg. Men må innrømme at jeg er glad det er unnagjort. Uansett hvor hardt man prøver å ikke falle i "bridezilla"-fellen, så ender man opp med å bli litt i overkant deltaljfrik uansett. Det gjorde ihvertfall jeg! Viktigste er å ikke stresse så mye med det at man glemmer å glede seg til den store dagen...

 

Jeg er fra Toten. Bor på et lite småbruk sammen med mann, katt og lamunger Hva med deg?

[Gjest]

Hehe..ja, det kan sikkert være lett å falle i den fella. Jeg har ikke vært en sånn jente som har drømt om stort bryllup, prinsessekjole og den perfekte dagen, men jeg må innrømme at jeg blir litt ivrig likevel. Uansett, det viktigste er at jeg og min kommende mann får hverandre og at dagen blir feiret med venner og familie:) Detaljene bryr jeg meg ikke sååå mye om..hehe

 

Jeg kommer fra Trondheim. Bor for tiden i utlandet, men flytter tilbake til Norge om en måned. Forloveden min studerer utenlands, så jeg tok meg et halvår fri og flyttet ned til ham. Jeg er altså for tiden arb.ledig og min kjære er straks ferdig på skolen. Jobbutsiktene ser ikke lys ut med det første, så jeg er spent på hvordan det skal bli fremover. Ikke det perfekte tidspunkt å få barn på, men vi skal nok greie det:)

 

Høres veldig koselig ut å bo på småbruk:) Jeg elsker dyr så det hadde passet perfekt for meg!

[Inos1112]

Hehe...ang. bryllupet. Det var omtrent som å høre meg sjøl for et års tid siden. Jeg har alltid vært litt guttejente, og aldri brydd meg en døyt om stæsj og pynt og "fjas". Det viktigste var hele tiden å ha et koselig bryllup med venner og familie. Men så ble det litt viktig med både kjole og kake og farger og blomster etterhvert likevel. Vennene mine mobba meg litt for det der

 

Aha, artig å holde til i utlandet en periode. Jeg bodde i London en stund og har ekstremt "hjemlengsel" dit i blant. Vi fabler litt om ta med oss den eventuelle ungen og bo der i noen måneder igjen...etterhvert. Men gjenstår vel å se hvor enkelt det blir når den først kommer Når det gjelder jobb, så er det ikke noe ideelt med barn for min del heller. Ferdig utdannet lærer om en måned og har noen korte vikariater på videregående akkurat nå. Krysser fingrene for fast jobb fra sommeren, men gudene veit... Mannen min har fast og fin jobb, så slik sett klarer vi oss! Men jeg er så vrang at jeg helst ikke skal "leve på" noen andre Må vel kanskje bite i meg den vrangskapen...

 

[Gjest]

Hehe... Jeg er egentlig ganske opptatt av pynt, tilbehør og slike ting jeg, men det har aldri vært snakk om å bruke så mye penger på slike ting. Er ganske kreativ av meg, så har planer om å lage det meste selv:) Får se hvor god tid jeg får til det etterhvert da..

 

Joda, det er greit å holde til i utlandet en stund,men må innrømme at jeg begynner å bli litt lei nå. De jeg kjenner her nede studerer jo og jeg går bare hjemme uten å gjøre noe som helst. Begrenset hvor ofte man gidder å vaske/rydde også..hehe. Hadde planer om å trene mye da, men har ikke blitt sånn. Fikk en blødning for 3-4 uker siden og fikk da beskjed om å ta det veldig med ro en stund. Har blitt et par spaserturer etterpå, men trives ikke så godt med å trene i storbyen. Liker meg bedre i litt landlige omgivelser da:) Derfor skal det bli godt å komme hjem til Norge snart!!

[Inos1112]

Har prøvd å sende privat beskjed men vet ikke om det funka