100% sykemeldt, dårlig samvittighet :-(

[Gjest]

Vet jeg ikke burde ha det, men likevel, så fortvilelsen i ansiktet på inspektøren på skolen når jeg gav beskjed i dag. De sliter med å finne vikarer, og jeg er jo faglærer i flere fag. Ble litt satt ut selv, hadde ikke regnet med å bli fullt sykemeldt helt enda, men nå skal jeg ta det med ro fremover. Må innom jobb for å avslutte litt da, men det er litt sur følelse altså. Skulle lage engelsktentamen for 9. klasse i morgen, men det får jeg ikke "lov til" nå, ikke rette ferdig de fra norsk heller.

 

Andre som også kjenner det litt på samvittigheten?

[Kongeørna]

Ja, voldsomt. Jobber i videregående skole, er 50% sykemeldt. Dvs at jeg kun sitter igjen med 10,5 undervisningstimer. Kjempedårlig samvittighet. Hvor langt er du kommet? Jeg er 16 uker nå.

[cakes]

kjenner det veldig på samvittigheten!! vet jo hvor brysomt det er for dem å skaffe vikarer o.l men jeg har såpass kraftig bekkenløsning at jeg humper rundt på krykker da, og jobben min er på et sykehjem, så jeg har jo ikke noe der å gjøre. men allikevel.. skjønner godt hvordan du har det!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jepp, er sykemeldt "bare" 30 % og har kjempedårlig samvittighet. Pga av at jeg jobber litt mindre er formen blitt ganske mye bedre, noe som er poenget med sykemeldingen. Men nå som jeg føler meg bedre føler jeg bare som en snylter. Jeg ble nærmest tvunget bort til legekontoret av samboer og arbeidsplass, fordi jeg var så sliten/utslitt. Likevel føler jeg at det er feil.

 

Skjønner at inspektøren kan bli fortvilt hvis det er mangel på folk, men han kunne vel skjult den fortvilelsen og tenkt på at dette er til det beste for deg og ditt barns helse.

[*1+1=2 små*]

Med første hadde jeg dårlig samvittighet og det førte til at jeg ignorerte at jeg skulle ta hensyn(aktiv sykemelding først)....ingen som takket meg og jeg ble til slutt 100% sykemeldt og måtte holde meg hjemme mesteparten av de siste 5 mnd.!

 

Denne gangen er jeg FLINK og har allerede sykemeldt meg...nei er ikke stolt MEN jeg har ikke noe valg og jeg MÅ ta hensyn til meg og den lille i magen.

 

Er 18 uker på vei og kaster fortsatt opp og sliter noe vanvittig med bekkenet...

 

GOD bedring og prøv å ikke ha dårlig samvittighet:)

[_Lotus_]

Vet akkurat hvordan du føler det, har også gått over til 100 % sykemelding i dag. Kjenner samvittigheten gnage, dårlig bemanning på min arbeidsplass også. Men samtidig kjenner jeg på kroppen at en tung bør har lettet, det jeg har gjort i det siste har ikke vært sunt, verken for meg eller den lille i magen. Så vi må bare tenke at helsa kommer først, og når vi kommer tilbake i jobb etter permisjonen er det ingen som husker at vi var borte så og så lenge iløpet av svangerskapet.

[Gjest]

Jeg er i uke 28 med nr 4. JM var bekymret for at jeg kan utvikle svk.forgiftning igjen siden jeg har fått ganske mye vann i kroppen til å ikke være lenger på vei og er plaget med pannehodepine, så nå skal jeg ta det med ro.

[Tigerpote]

Hm, jeg føler at det kommer litt an på jobben man har! Jeg har hatt jobber med mye ansvar, og oppgaver som er bare "mine" og jobber der jeg bidrar i "fellesskapet", og vi jobber sammen på et vis. Altså jobber som andre lett kan ta over. Jeg får ikke dårlig samvittighet/blir stresset om det er sistnevnte, men verre ved førstnevnte. Skjønner Alva veldig godt! Du hadde jo planlagt å gjøre forskjellig. Men du kan ikke gjøre annet enn å ta vare på deg og den lille.

 

Selv er jeg i 18. uke, og var sykmeldt forrige uke pga blødninger. Er på jobb igjen denne uken, men kjenner på stresset på jobb, og er livredd for at jeg skal begynne å blø igjen:-( Ikke lett den veien heller... Og skal *grøss" FLYTTE ved slutten av måneden...:/ Hva ville dere gjort? Mannen min mener jeg bør bli sykmeldt lenger... Har ikke snakket med lege siden sist uke. Selv vil jeg jobbe, men er samtidig redd.

[LilleTrille med en tulle]

Jeg har vært helt frisk i hele svangerskapet- er 28+6 i dag.

MEN nå begynner jeg å merke det.

Er ikke noe "galt" er bare sliten og trenger mye søvn.

Vi har drevet med oppussing og flytting siden 30 mars nå, så det har godt i ett med jobb og flytting på kveldene.

 

Så hvis dere har flytting rundt hjørnet, ta det med ro!!!!

Det tar så veldig på... også kommer vi liksom aldri skikkelig i orden fordi ALT tar så mye tid....

 

Du trenger kanskje ikke forlenge sykemeldingen nå, men heller ta ut nye feks i juni?

 

Lykke til!

Mvh

[Gjest]

Kanskje du kan be om en gradert sykemelding? F.eks 50%. Har selv hatt en del blødninger i mine 4 svangerskap, så vet godt hvor angstfullt dette er!

 

Ja, det er ikke lett å overlate alt til andre, får jo dårlig samvittighet ovenfor elevene mine også. Ble informert om at om 10.klasse kom opp i RLE (jeg som har ansvar for det som faglærer), så fikk de bare avlyse eksamen da siden jeg var fullt sykemeldt, hjalp jo ikke akkurat på samvittigheten det heller... Vet at dette vil belaste kollegaene mine ekstra, men som dere sier, babyen og helsen først! Bør jo helst ha en tanke med energi til overs for de 3 små barna vi har også, det har jeg ikke nå de dagene jeg jobber.

[sirkeline77]

Kjenner meg så altfor godt igjen i det dere beskriver jenter! Jeg har vært sykmeldt 100% siden påske, og det har virkelig vært et lite mareritt i forhold til samvittigheten. Tenker på skolen som sliter med å få tak i vikarer og elevene mine som blir "kasteballer".

 

Men jeg har etterhvert innsett at jeg har ikke noe valg- det er den som er i magen som det må ta hensyn til nå også meg selv da! For jeg har virkelig ikke sjans til å klare å være på jobb.

 

Men det jeg synes er det verste oppe i det her, er at det på meg virker som om en del av kollegaene mine ikke tror at jeg er dårlig- for jeg ser jo så frisk ut! Lite vet de om at de kreftene jeg har brukt for å besøke dem, var de kreftene jeg hadde den dagen for da jeg kom hjem var det bare å legge seg.......

 

Jeg har flere gode venner og ikke minst lege og jordmor som er utrolig flinke til å hjelpe meg med å se det fra en annen side! De kommer med argumenter som:

-Husk! Du gjør samfunnet en tjeneste ved å sette

barn til verden!

- Ta det helt med ro- jobbe skal/kan du gjøre "resten"

av livet.

- Du holder faktisk på med å lage et barn og det er

ikke bare det!

- Hva andre mener er totalt likegyldig- for de er ikke

deg og kjenner ikke hvordan du har det!

 

Så når alt kommer til alt jenter, må vi nok bli flinkere til å legge bort den dårlige samvittigheten. For det eneste som skjer er at vi sliter oss unødvendig ut på det!

[Neetamor-mednyspire]

ble først sykemeldt i uke 5 pga blødninger.. kom meg gjennom jobb i flere uker- men da kom kvalmen og når den forsvant fikk jeg lungebetennelse:( var på jobb noen uker etterpå, men nå er jeg slått ut av bekkenløsning og er mest sannsynlig ute av jobb resten av svangerskapet. har utrolig dårlig samvittighet, har sååå lyst å jobbe men når jeg ikke klarer å handle uten å sitte ned, da har jeg ikke noe på jobb å gjøre=( jobber i barnehage og liker jobben min veldig godt, så synes det er trist=(

 

 

[Gjest]

Takk for gode ord jenter! :-)

 

Jeg sliter også litt med at jeg ser jo overhode ikke syk ut. Bekkenet mitt er mye bedre denne gangen så langt enn det var med de to siste (manuellterapi anbefales på det varmeste!), og jeg har røde roser i kinnene og dusjer og sminker meg som normalt, eneste er at magen stikker ut. Det de andre ikke ser er hvor ekkelt det er å ha hvilepuls på 100-120 mange ganger for dagen i flere timer, å ha dundrene hodepine de fleste dager, å være redd for svk.forgiftning, å ha dårlig samvittighet for å ikke orke å være en tipp-topp mamma for de barna man alt har, at jeg til tross for at jeg er bedre verker en del i bekkenet hver kveld når jeg har gått og stått mye, at jeg er ekstremt sliten osv, osv. For dette klarer jeg å skjule på jobb, er en del av det å være profesjonell i yrket. Tror nok en del av kolleagene mine vil reagere litt, men tviler på de tør si noe til meg. Jeg sliter også litt med at jeg har en medgravid kollega som er frisk som en fisk med null plager, 3 uker kortere på vei enn meg, så jeg virker vel veldig pysete i forhold til henne... :-/

[25 år gammel mamma]

Hei..

Dette tror jeg er gjengs for alle som blir sykmeldt,og kvinner og gravide... Jeg skulle ha vært på LO-kongressen,men måtte melde forfall forrige uke,det føltes helt forferdelig meen,det er slikt som skjer!! Men han jeg snakket med sa: Skriv det opp i kalender for neste år,at det ikke passer med familieforøkelse da LO-Kongressen er,hahaha å lo,og gjorde det i grunn lettere å få gitt beskjed,med slike blide mennesker som tar imot,men samvittigheten er der uanz...

Så vi må lære oss og ikke ha så mye samvittighet og tenke mer på oss og helsa,skulle ønske jeg møtte på en mann med like mye samvittighet som oss kvinner,ovenfor jobb,familie og alt annet som vi synes vi skulle ha gjort eller vært på... Eller hva sier dere jenter,er jeg helt på bærtur nå??

 

Ha en god vårkveld

[Tigerpote]

Eksamen AVLYST også ja! Du må jo se det fra den positive siden, Alva, at du er faktisk uunnværlig, og en viktig person ved skolen:-)

Men du kan ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet for det, du har ikke noe valg. Barnet og oss selv kommer først! Det gjelder dere andre også!

 

Jeg får bare jobbe og håpe at jeg ikke blør mer, og se det an. Skal på ul på fredag, det er så skummelt og spennende! Var på tidlig ul pga blødning, men da snakker vi om et bitte lite embryo på under en cm;) Nå får vi se et lite menneske! Og kjønn da... Så sikker på at det er ei jente! Har heldigvis tatt ut en ferieuke i forbindelse med flyttingen, det hjelper jo mye. Men er så stressende likevel... Får bare ta en og en dag om gangen.

 

Lykke til til oss alle:-)

[L & lille L]

skjønner veldig godt at du får dårlig samvitighet..

jeg er sykemeldt 20% nå, men skal spørre om litt mer for og hente meg inn og slapppe av litt ..

føler meg helt utslitt ,deprimert og sliten..klare ikke og gjøre en god insats på jobb og føle jeg bare er til bry der..

har holdt på meg flytting, foreldre som har gått fr værandre.sambo som ikke hvet hva han vil mulig jeg blir alenemor. og mye vann i kroppen..bare den siste måneden så er temmelkig lei..

men jeg skal klare meg prøve og ikke tenke på alle ''prob'' men heller på lille baby..

skal snakk med legen om og få en uke med sykemeld så jeg kan hente meg litt inn.. er i uke 27 nå så får se..

 

 

men det jeg skulle frem til var at nå må dere ta vare på dere selv og den lille og jobben kan klare seg selv..

[karolinesvingtrapp]

Glem alt som heter dårlig samvittighet her! Svangerskapsforgiftning er ikke til å spøke med og ro er det eneste som kan forebygge, så pass heller på å ta det med ro. Du har jo vært i gang i mange uker allerede! Jeg venter nr 4 og har også hatt sv skaps forgiftning med de 3 andre. Sist ble jeg sm da det var 3 mnd igjen -da var bt 160 /90 -lettere å ta det med ro litt forebyggende! -det er jo ikke hvile med tre barn i heimen :-) Tenk på deg selv, nurket, mann og barn -og nyt de siste ukene! :-)

[awenka84]

tror vi må slutte å ha dårlig samvittighet. Vi har en veldig viktig oppgave å ta vare på vårt barn som vokser. Samtidig er det viktig at en tar vare på seg selv.