Jeg hever av og til stemmen til barnet mitt

[Anonym bruker]

Faktisk nesten sånn at jeg roper, og, ja, jeg vet det ikke er ideelt. Men han har det med å være enormt frekk til tider. Spesielt etter samværshelger. Det er en lang historie som jeg ikke gidder å komme inn på, men når et lite barn kan reise til pappaen sin og høre alt om hvordan mamma egentlig er og "sannheten" om henne og samboeren, da er det vel ikke så lett for barnet å vite hva det skal tro, og dette kan nok føre til en del negative følelser overfor begge parter i barnet.

 

Konsekvensene av dette sånn som jeg opplever dem, er at barnet utvikler holdningen: "Hvem bryr seg vel om hva DU sier?". Og barnet er ikke tenåring, men alt for ungt til det.

 

Da kan barnet begynne med å avbryte meg hele tiden når jeg forsøker å snakke med å gjenta det samme om igjen og om igjen. Da kan det hende jeg rett og slett eksploderer til slutt og roper for å bli hørt. Jeg vet det ikke er rett, men dette går meg på nervene i lengden.

 

Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Du kommer ingen vei med å rope pga dette. Hva tror du det forteller barnet? Og du kan gi opp å prøve å "motsi" det faren har innprentet;) Det kommer for en dag, også for barnet, at det bare er tull.

 

Og er dette et barn i 5-7-årsalderen, så er det heeeeelt normalt med litt prepubertale tenåringsnykker, i form av overlegenhet/"jeg gidder ikke høre etter"-syndromet/himle med øynene osv osv;) De er ikke så dyptgående likevel, selv om kanskje du føler det slik i situasjonen. Du trenger ikke "vinne" over barnet, overbevise barnet, eller "vinne det over på din side". Du er mor, og slik er det, samme hva andre sier.

 

Og angående hva far sier; dette er noe du MÅ ta opp med ham. Ikke med barnet.

 

Stol mer på din rolle som mor, enn å bite på slikt tull som faren sier. La deg ikke lure til konflikter med ditt barn, pga hans kommentarer til barnet. Da får jo far det mye som han vil.

 

Jeg vet godt hvordan det er å ikke bo med barnas far, og å være i "krig" på denne måten. Jeg vet ikke annet, for å si det sånn:)

[Anonym bruker]

Du kan ikke regne med å få noe annet en kjeft her på disse forumene, for her inne er det nesten bare "perfekte" mødre som aldri synes barn kan være frekke, trassige eller rett og slett dritunger. De eksploderer aldri, noe som er svært merkelig siden man kan observere mødre rundt omkring både kjefte og ta tak i armen på barna å si at: nå er det jaggu meg nok! Men de er nok ikke inne på disse sidene her nei. De fleste mødre her høres ut som om de har ped utdanning og sjelden gjør noe feil.

[blond]

Sett deg ned med barnet, se det inn i øynene (ikke forlang øyekontakt) og snakk alvorlig i et dypere toneleie enn normalt. Det er veldig effektivt. Du roer deg ned og barnet hører etter.