Hvor avhengiv er deres små av dere?

[Tuddilidu]

Min lille er blitt 4 måneder nå. Opplever at det er bare jeg som kan roe han når han gråter nå.

Når han har lagt seg og våkner, så prøver pappaen å roe han. Og det går ikke lenger. Det gikk før. Med en gang jeg kommer inn på soverommet og tar han i armene slutter han å gråte. Er dette vanlig i denne alderen? Ganske leit for far.

Han vil helst sitte på fanget hele tiden, og vil sjedent leke mer enn en 5 min for seg selv.

 

[Itsrejk]

Min blir fire måneder i morgen. Han våkner ikke om kvelden, bare om natta når han skal ha mat. Da har det vel aldri skjedd at far har prøvd å roe ham, for far ligger i sin dypeste søvn...hehe... Men sånn ellers så roer han seg vel fortere hos meg enn hos faren hvis det er noe...men jeg tenker at det ikke er så veldig rart, iom at han er hjemme med meg hver dag, og at jeg alltid er der om natta. Jeg prøver å være bevisst på at han og pappaen skal ha litt tid sammen alene da... De kan leke litt, bade, far kan gi kveldsflaska osv.

 

Ang. leking så varierer det veldig med dagsformen. På en god dag kan han godt ligge en halvtime på matta alene (da er vi jo i nærheten da...prater til ham osv.), men hvis han ikke har fått duppene sine og er trøtt er ikke matta populær.

 

Hvordan er det med mat for tida da? Min er sulten. Ammer, men har de siste par ukene måttet gi ei flaske mme om kvelden, og den siste uka har han fått litt grøtpulver i den også (velling). Merker det fort på humøret hans om han ikke har fått nok mat. Har store planer om å innføre et formiddagsmåltid ganske fort også. Kan jo være greit å ha dette med mat i bakhodet hvis du synes humøret hans har forandret seg i det siste.

[saltogpepper]

Min er 5 måneder og nokså (helt, hehe) avhengig av meg . Tenker bare at det er helt naturlig, jeg - når de er så små . Det kommer en tid senere i utviklingen hvor pappa blir verdens navle og mamma litt "kjip" :-) Det har jeg i hvert fall hørt fra venninner med større barn. Så jeg trøster samboeren med det - ikke slik å forstå at gutten synes han er "kjip" på noen måte - men han roer seg jo best hos mamma, det er jeg som legger ham , tar ham om natten osv. Synes det er helt naturlig jeg, tatt i betraktning at han har vært 9 mnd i mammas mage, og det er hun som har pupper og melk og mykere stemme /bevegelser- akkurat i starten er jo dette viktig, etter hvert vil det gi seg naturlig.

 

Men en måte jeg har merket at pappaen kan bidra veldig fint på er om han bærer babyen litt i bæresele. Han ser ut til å roe seg bedre hos pappa da enn ellers.

 

Håper ikke dette fornærmer noen. Jeg var veldig for at begge skulle ta akkurat like mye omsorg osv helt fra dag en men så erfarte jeg rett og slett raskt at virkeligheten ikke var sånn, babyen roet seg ikke og jeg likte ikke å høre at han gråt ("ropte på meg" følte jeg) uten at jeg kom til unnsetning. Pappaen her bidrar masse likevel, men det er jeg som er førstepersonen rent sånn omsorgsmessig akkurat nå. Etter hvert vil det sikkert forandre seg.

 

Jeg mener forøvrig ikke at dette er noen "fasit". Vet det er mange fedre som tar en større del i nattevåk osv der dette fungerer flott, så all ære til de som får det til å fungere. Men ser ikke på det som noe stort nederlag at man ordner seg på andre måter heller. Mange veier til Rom...

[Gjest yrild]

Min lille stump roer seg bedre hos Pappa (han er puppegal, så hos meg vil han helst ha pupp hele tiden....). Så når han våkner om natta og ikke skal ha mat er det Pappa som tar ham :-) Nå skal det sies at han ser Pappaen sin mye og derfor er vant til at Pappa bader, trøster og legger ham.