Hvem skal takke?

[Anonym bruker]

Min mann har en bror som har barn i skolealder (bra barne- til ungdomsskolen). De var alle født før jeg kom inn i familien. Jeg har vært i familien i litt over 5 år. Mannen min besøker stort sett aldri broren sin så jeg kjenner familien dårlig. Jeg er i tillegg sjenert og synes derfor besøkene er vanskelig siden de er så sjeldne. Vi går i bursdag til barna, det er stor sett det. Prøver å dytte på slik at det blir litt oftere for at barna våre skal bli kjent med den siden av familie, men lykkes ikke noe særlig.

 

Barna våre får bursdagsgaver av dem selv om de ikke kan komme i besøk. Det er konen til svogeren min som ordner det og som vi oftest har kontakt med. Nå har ikke mannen min takket for gavene til et av barna ved bursdagen som er lenge siden og jeg føler at familien hans ser på meg som uhøflig. Som om de forventer at det er damen i familien som skal gjøre slike oppgaver. Men det er jo hans familie og jeg kjenner dem jo knapt...

 

Er det slik hos dere at dette blir sett på som en dameoppgave?

[Anonym bruker]

Det gjør vel barnet selv eller den av dere som møter personen som har gitt gaven først etter gaven er gitt. Uansett hvem sin familie det er som har gitt gaven mener nå jeg.

Er da ikke så nøye hvem som takker bare det blir gjort, så det gjør den som har anledning først, men hellst da barnet selv. Kan jo lære barnet og ringe selv og si takk når det åpner gaven.

[Anonym bruker]

Kan jo det når barnet blir større, men barnet kan ikke si så mye enda og er dermed musestille i telefonen. Det er klart jeg takker om jeg treffer personen, men vi kan ikke vente til vi treffes for det er så sjeldent. Synes man bør takke før den tid og da må man ringe ens ærend. Synes mannen min kan ringe til sin familie (jeg får vondt i mange bare ved tanken på å ringe selv) og synes ikke de skal synes jeg er uhøflig fordi han glemmer det/ikke gjør det.

[Anonym bruker]

Så lenge ikke barna selv takker, så har du og mannen din like stort ansvar å takke for gavene. Det er jo like mye dine barn som hannes?

 

Ikke gjem deg bak at du er sjenert og ikke "kjenner" familien, det blir for dumt når et kommer til vanlig høflighet og folkeskikk.

[Anonym bruker]

Da sender du takkemelding, ikke lag det til et større problem enn det er .

[Anonym bruker]

Men når jeg er faktisk er veldig sjenert, ikke kjenner familien hans og synes det er tortur å ringe til familien hans, hvorfor kan det da ikke være hans oppgave? Jeg takker da min familie? Hvorfor er det meg som er uhøflig når hans familie ikke takkes og ikke han? Forstår ikke dette jeg.

[Anonym bruker]

Denne konkrete gangen trodde jeg faktisk at han hadde gjort det, men det hadde han ikke. Kommer nok til å passe bedre på neste gang. Det er egentlig ikke et stort problem. Det jeg reagerer på er at det er meg som blir stemplet som uhøflig og ikke han, bare fordi jeg er jente. Synes ikke det er riktig, men ser nå at det virker som de fleste synes det er en dameoppgave så da er vel bare verden slik og jeg får prøve å finne en bedre løsning neste gang

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at det er du som blir stemplet som uhøflig når ikke du eller mannen din har noe kontakt med de?

[Anonym bruker]

Har litt kontakt, men ikke mye. Har mer kontakt med svigerforeldrene mine (men ikke mye der heller) og leser det mellom linjene der

[Anonym bruker]

Du har sikkert evner til overtolke linjene som ikke er der. Akkurart som de fleste damer har.

 

Kansje det ikke er slik at du blir stemplet, men send nå en takkemelding så er det gjort.

[Anonym bruker]

Håper det, men er redd det ikke er tilfelle =)

Takkemeldingen er sendt den (fra mannen min), men kjempelenge etter bursdagen

[McRabarbragrøt]

Synes at tekstmelding er litt for lettvint, jeg. Et gammeldags takkekort kanskje, eller en telefon? Er jo bare å forklare og si at du ringer fordi du nettopp fant ut at mannen ikke hadde ringt... eller noe slik. Hvis du har vært en del av familien i 5 år, kan du ikke lenger bruke unnskyldningen at det er "hans" familie, synes jeg. Kanskje på tide å ta litt ansvar og initiativ for å bli kjent? Jeg vet godt hvordan det er å være sjenert, men du kan ikke la det hemme deg for evig og alltid. Vi sjenerte har ikke annet valg enn å ta oss selv i nakken og la det stå til.

Eller er jeg bare skrekkelig gammeldags...?

[___]

Hvordan føler du at de ser på deg som uhøffelig hvis du hverken har truffet dem eller snakket med dem siden fødselsdagen?

Sansynlig vis tenker de ikke på saken mer i det heletatt og om de gjør det så rister de sikkert bare på hodet og ler av den glemske broren.

 

Plager det deg så send en SMS alla "Hei. ...... sitter her og leker så fint med ...... som h*n fikk av dere. Tusen takk. Det var en fin gave."

 

Akkurat når det gjelder å takke for gaver har jeg ikke oppfattet at det er større forventninger til damer enn menn.