Anonym bruker Skrevet 10. mai 2009 #1 Skrevet 10. mai 2009 Jeg har nettopp finni ut at jeg er gravid, har en liten jente på 7 mnd, jeg ville på en måte bli gravid, men samtidig gjorde det ingenting hvis det hadde tatt litt lengre tid:) Jeg trenger litt oppmuntrene ord her, de i familien som nå vet det fikk vel mer eller mindre sjokk, ingen som sa "gratulerer" var mere "jaja lykke til" Jeg er skikkelig nedfor nå, kommer jeg til å klare 2 stykker? Elsker jenta mi over alt i verden, og det er det beste som har skjedd meg. De fikk foresten like sjokk sist også. så lei meg nå Det som mangler nå er at jeg ikke får noe støtte av noen!
Miss Foster Skrevet 10. mai 2009 #2 Skrevet 10. mai 2009 Det går greitt - dette klarer du/dere fint. Har selv 3 tette (tok 3 år og 4 mnd å få 3 stk) og er alenemor (joda de har samme far), og det går utmerket. Alt avhenger av innstillingen din og at du føler og vet at dette skal du greie ) Kos deg videre )
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2009 #3 Skrevet 10. mai 2009 Ta det med ro! Detta kommer til å gå seg til Barna får stor glede av hverandre. Litt hektisk nå begge krever mye hjelp og oppmerksomhet til å begynne med, med det er en overgangsfase som du venner deg til. Du får rutiner som gjør at ting fungerer greit hos dere. Jeg har 14 mnd mellom 1 og 2, og får drøyt 18 mnd mellom 2 og 3. Gleder meg til dette også. klart det blir hektisk, men jeg er glad for at det ikke blir 4-5 år mellom, syntes selv det ble for stor avstand. Gratulerer og lykke til!
LASARUS-på vei til føden nå! Skrevet 10. mai 2009 #4 Skrevet 10. mai 2009 Her i huset blir det 1år og 3måneder mellom barna. Nr 2 var ikke planlagt og jeg fikk sjokk når vi oppdaget det. Nå er jeg halveis i svangerskapet og gleder meg voldsomt. Min omgivelse (famile/venner/arb.givere) var/er skeptiske men jeg har bestemt meg for å vise dem at dette kommer vi til å klare. MASSE LYKKE TIL!
Tommage♀♂ Skrevet 10. mai 2009 #5 Skrevet 10. mai 2009 Jeg har 16 mnd mellom mine, og ville ikke hatt det annerledes! Klart det er et slit til tider, og ja; det var vanskelig i begynnelsen når sambo var i Nordsjøen og lille bare skrek og skrek. Men når man MÅ, så klarer man det=) Hendte ofte at jeg ammet mens jeg matet frøkna og spiste selv. Eller at jeg måtte ta verdensrekord i hurtigstell på frøkna fordi minsten skrek av lungers kraft. Men så kom rutinene etterhvert, de hadde luren sin samtidig, spiste samtidig, la seg samtidig osv. Jeg gikk hjemme med begge to, og har i ettertid tenkt at det kanskje hadde vært bra å hatt frøkna i bhg et par dager i uka. Samtidig er jeg glad for at jeg hadde henne hjemme. Da vi fortalte om svangerskapet var det heller ingen som ble fra seg av glede som de ble da vi var gravide første gang. Alle besteforeldrene spurte om det var planlagt i stedet for å si "Gratulerer!". Yey... Ikke bry deg om det, for dette klarer du!
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2009 #6 Skrevet 10. mai 2009 Takk for støttende ord:) Jeg trenger det virkelig=) Dette blir nok en tøff tid men jeg SKAL klare det:) Jenta mi skal gå i barnehagen også men vil gjerne ha henne hjemme en del også. gruer meg masse til hun skal starte der, men ettersom jeg går inn i ny mammaperm igjen så har jeg mulighetene for å ha henne hjemme=) HI
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2009 #7 Skrevet 10. mai 2009 det er 17 mnd mellom mine, jeg er mye alene med dem pga sambo`s jobb. men vi har det supert. det blir hva man gjør det til :-) lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå